Innen gjenstandskonservering finnes mange spesialiseringer. Bøker, malerier og kunst på papir, tekstiler, fotografier, plast-, glass-, keramikk-, stein- og metallgjenstander, historisk interiør og møbler er eksempel på materialgrupper som krever spesifikk kompetanse. I Norge finnes universitetsutdanning innen gjenstandskonservering i Oslo.
Bokkonservering som eget fagområde ble etablert på 1960-tallet i forbindelse med en stor flom i Florens, Italien. Flere millioner verdifulle bokbind og historiske dokumenter ble skadet eller ødelagt av katastrofen. Under evakueringsarbeidet vokste det fram felles arbeidsmetoder for bevaring og håndtering av skadede bøker og dokumenter, og nye, mer sympatiske materialer ble tatt i bruk. De tidigere restaureringsmetodene – som ofte var ganske grove og som ibland forandret bokbindets karakter og utseende helt – ble erstattet av konservering; en mer minimalistisk tilnærming der målsettingen er å sikre boken så varsamt som mulig med reversible metoder og materialer.
I NTNU Gunnerusbibliotekets konserveringsverksted på Kalvskinnet arbeider en konservator med å sikre de eldre biblioteksamlingene for videre forvaring og bruk i magasin, i lesesal, ved digitalisering og ved utstilling. Tyngdepunktet ligger på å arbeide forebyggende for å forhindre skader og nedbrytning av bibliotekets store samlinger. Konservatoren overvåker samlingenes tilstand og magasinenes klima og renhold, passer på at gjenstander pakkes i riktig emballasje og instruerer ansatte og besøkende i hvordan gjenstander håndteres. I verkstedet utføres også praktiskt konserveringsarbeid. Vanlige oppgaver er reparasjon av rifter, fjerning av teip og konsolidering av bokomslag. For denne typens arbeid kreves planlegging, stor forsiktighet, en etisk tankemåte, oppfinnsomhet og goda verktøy. Ofte inngår det også en del forskning og detektivarbeid, gjerne i samarbeid med ekstern kompetanse. I kommende bloggposter om konservering skal vi se nermere på alt dette!
