Kategorier
Privatarkiv Teater UBrss

Teatersamlingen: spennende teaterhistorie

Av Ingunn Østgaard og Inger Langø

Teater i Trondheim har lange tradisjoner, og den første oppsetningen man kjenner til i byen var komedier spilt av Samuel Kiemphes omreisende trupp i 1689. Gjennom det meste av 1700-tallet var det forbudt for tilreisende skuespillere å sette opp teaterforestillinger i Danmark-Norge, noe som hindret teatervirksomhet i Trondheim, da byen ikke hadde noen fast scene. Forbudet ble imidlertid ikke alltid overholdt, så det kan ha vært større teateraktivitet enn det finnes dokumentasjon for. (Berg, 1994). Trondheim  har bare periodevis hatt faste teaterscener. Det offentlige Theater  (også kalt Daniel Lunds teater) hadde fast scene i årene 1803-1815, deretter ble teatret leiescene fra 1816-1833/34; sannsynligvis med noen av de samme skuespillerne. Dette teatret var Norges eneste offentlige teater fram til 1827, da Peter Strömgrens teater åpnet i Christiania. Det forenede dramatiske Selskab drev teatervirksomhet i samme periode; 1803-1835, men dette var et privat selskap basert på medlemskap (Skagen 2015). Jacob Maysons teaterselskap kjøpte teaterbygningen av DFDS og drev teater der fra 1839. Gustav Wilhelm Selmer gjorde teatret offentlig fra 1842 og  holdt det gående til ca. 1848. Så gikk det noen år og først 1861 kom Throndhjems Theater på banen, men måtte legge ned allerede i 1865.  Trondhjems Nationale Scene drev seinere teatervirksomhet i årene 1911-1927, og endelig;  fra 1937 begynner Trøndelag Teaters historie.

Trondhjems teater 1816, tegning
Trondhjems teater 1816. UBT-TO-071050

Ved Gunnerusbiblioteket finnes en samling vi kaller «Teatersamlingen». Den er en spennende og unik kilde til teaterhistorie for Trondheim.  Teatersamlingen inneholder manus, rollehefter, en stor mengde bilder, brosjyrer (vaskesedler) for forestillingene, plakater, teaterprogram, underlag for teaterprogram, administrativt materiale og innsamlet historisk materiale fra mange oppsetninger ved flere teatre som har vært i drift i Trondheim.

Dokumentene som i dag er teatersamlingen, kom til DKNVS-biblioteket (nå NTNU Gunnerusbiblioteket) i 1975. Daværende leder av Spesialsamlingene, Monica Aase, og professor og teaterhistoriker Thoralf Berg ble gjort oppmerksom på 200 esker med «teatermateriale»som sto i en kjeller på Rosenborg i Trondheim, der Norges lærerhøgskole holdt til. Eskene inneholdt dokumenter fra perioden 1911-1927;  bl.a. korrespondanse. I tillegg tok Statsarkivet i Trondheim kontakt angående noen eplekasser de hadde stående med innsamlet materiale fra Trondhjems teaterhistoriske forening. Denne foreningen ble stiftet i 1928 med tanke på å opprette et teatermuseum. Erik Melbye Brekke var foreningens siste formann da de måtte gi seg i 1944.

Melbye Brekke hadde vært skuespiller på Trøndelag Teater under Gleditsch, men var også  en interessert arkivar. Han hadde tatt med seg noe materiale hjem for å studere det nærmere, men dette ble dessverre skadd i en brann i leiligheten hans. Gunnerusbiblioteket har fremdeles noe av dette brannskadde materialet. Aase og Berg sørget for at Gunnerusbiblioteket kunne ta imot det som var en ganske kaotisk samling av trondhjemsk teaterhistorie. Trøndelag Teater betalte for at Gunnerusbiblioteket kunne engasjere en person i 1/4 stilling til å rydde i samlingen.

Den eldste delen av Teatersamlingen kalles «Den selmerske samlingen». Danske Gustav Wilhelm Selmer (1812-1875) var utdannet jurist, men ville heller være skuespiller. Han kom til Trondheim i 1836, som skuespiller i landsmannen Jacob Maysons teaterselskap. Mayson kjøpte teaterbygningen for 3000 Speciedaler av Det forenede dramatiske Selskab, 18. april 1839, men solgte bygget med inventar en måned senere til Gustav Selmer. Selmer fortsatte teaterdriften fram til 1848, da han gikk konkurs.  Det var vel ikke enkelt å få teater til å gå rundt økonomisk i Trondheim.

«Den selmerske samlingen» inneholder  flere hyllemeter med rollehefter fra så tidlig som  1724. På våre nettsider oppgis det at samlingen dekker tidsrommet 1724-1932. Det skurrer jo litt med tanke på at Gustav Selmer solgte seg ut av teaterdriften i Trondheim i 1848.  Bakgrunnen for dette er at «Den selmerske samlingen» har blitt brukt som manussamling også etter Selmers tid; f.eks. vet vi at det ble brukt av Det offentlige Theater på 1860-tallet. Nye manus har kanskje bare blitt lagt til mens man beholdt navnet på samlingen. Det er i alle fall en sannsynlig grunn til at tidsspennet for samlingen ikke stemmer helt med historien. I noen av manuskriptene i Selmersamlingen er det funnet svært gamle teaterrekvisitter; nemlig «brev» som ble lest opp under forestillingene fra scenen. Det finnes også en samling teaterbilletter fra denne perioden. Privatarkivet etter Wilhelm Gustav Selmer oppbevares hos Statsarkivet; SAT/PA-0173, Selmer, Gustav Wilhelm

Norges eldste teaterrekvisitt? -Et «brev» brukt under teateroppsetning i Det offentlige Theater i 1806. 4. akt 1. scene fra Carlo Gozzis: Juliane von Lindorak.

 

Det er laget oversikter over titler, dramatikere og rollehefter i «Den Selmerske Samlingen». Disse kan man studere her:

Tittel eller dramatiker i «Den Selmerske Samlingen».

Rollehefter i «Den Selmerske Samlingen».

Den selmerske samlingen, teatersamlingen
Teatermanus i den selmerske samlingen

 

Tre av våre arkiver dekker noen av periodene med fast teaterscene i Trondheim:  privatarkiv nr 9; Throndhjems Theater (1861-1865), privatarkiv nr 31; Trondhjems Nationale Scene (1911-1927) og privatarkiv nr 52; Trøndelag Teater (fra 1937- ) . Arkivet for Throndhjems Theater inneholder materiale fra det første faste teateret i Trondheim som varte i fire år. Arkivet er lite (to esker), og består av dokumenter rundt teaterdriften som aksjebrev, avstemning blant aksjeeierne, reglement, statutter og korrespondanse. Berg & Aase (1983) har laget en fullstendig oversikt over repertoaret for dette teateret, samt for Trondhjems Nationale Scene. Dette arkivet er en del større og inneholder for det meste kopibøker og korrespondanse, men også skuespillernes reportoarbok og en fortegnelse over en boksamling teateret har kjøpt.

Vårt største teaterarkiv er selvsagt Trøndelag Teater. Det teller 212 esker og er svært innholdsrikt. Her finnes i tillegg til manus og noter, program og diverse reklamemateriell, avisutklipp, omfattende korrespondanse, styresaker og fagforeningssaker. Krigsårene 1940-1945 var en dramatisk tid for teatret, da teatersjef Henry Gleditsch ble henrettet av nazistene i 1942. Arkivet inneholder en god del korrespondanse og avisutklipp relatert til dette. Det finnes også en del scenemodeller fra Trøndelag teater. De befinner seg ved NTNU Dorabiblioteket.

Teatersjef Henry Gleditsch, rollebilde fra "Vildanden", 1942.
Teatersjef Henry Gleditsch i rollen som Dr. Relling i «Vildanden», 1942. Dette er det siste bildet av Gleditsch før han ble henrettet 7. oktober 1942. F-II-Digital-5602

 

Vi har også andre arkiv relatert til teaterhistorie som det er verdt å liste opp:

A-0046, Eli Ansteinssons arkiv. Eli var aktiv på mange fronter innenfor kulturlivet og forfattet deriblant flere teaterhistoriske skrifter. Arkivet etter henne inneholder bl.a. korrespondanse til og fra aktører i teaterbransjen, korrespondanse i forbindelse med utgivelser, avisartikler og notater til taler og foredrag.

A-0065, Det Trondhjemske Theaters Interessentskap. Driftsselskap for teateret. Arkivet inneholder hovedbøker, kassabøker, kontrakter og dokumentasjon i forbindelse med ombygging.

A-0101, Fredrik Barbe Wallem. Wallem var kunsthistoriker og direktør for Nordenfjeldske kunstindustrimuseum fra 1920-1945. Arkivet inneholder teaterhistorisk materiale og en del teaterprogram fra 1938-1939.

A-0119, Victor Huseby. Huseby var teatersjef på Trøndelag teater fra 1951-1966. Han benyttet veldig tidlig fargefilm og fotograferte 153 oppsetninger fra han startet ved Trøndelag Teater i 1937 til 1966.

A-0130, Studentersamfundets interne teater. Inneholder noen tidlige plakater.

A-0132, Hjorten. Sesongbasert revyscene i Ila i Trondheim, 1867-1961. Arkivet dekker perioden 1896-1955 og inneholder flere manus, viser, noter, program og plakater.

A-0174, Olav Gullvåg. Gullvåg er dramatikeren som skrev Spelet om Heilag Olav.

A-0180, Edvard Bull. Bull var professor i historie ved Norges lærerhøgskole i Trondheim fra 1963-1981 og rektor på samme sted fra 1966-1969. Skriver i 1969 om Trøndelag Teater.

A-0186, Jon Suul. Suul var lensmann på Levanger og intiativtaker til Spelet om Heilag Olav.

A-0189, Ole Øisang. Øisang var aktiv som pressemann i over 50 år, men var også en ivrig skribent utover jobben som journalist og redaktør. Han skrev flere bøker og småskrifter, og i 1962 gav han ut boka «Trøndelag teater gjennom 25 år». Arkivet etter Ole Øisang inneholder bakgrunnsmateriale for boka om Trøndelag teater.

A-0277, DKNVS, Tre brev fra Gustav Wilhelm Selmer til DKNVS som omhandler sørgehøytidligheten etter avdøde kong Karl Johan i 1844.

A-0284, Egil Lorck, Skuespiller ved Trøndelag Teater. Arkivet inneholder opptak afra forestillinger hvor Lorck medvirket.

A-0353, Okkenhaugslekta. Komponisten Paul Okkenhaug skrev musikken til Spelet om Heilag Olav.

A-0404, Martin Enger.  Privatpraktiserende arkitekt og lærer ved NTH og Den Tekniske Aftenskolen. Tegnet i 1932 utkast til ny inngang ved Trondhjems Teater og deltok i 1906 i konkurransen om nytt teaterbygg ved Den Nationale Scene i Bergen.

A-0438, Antikvarisk oppmålingskartotek, ANTON. Oppmålinger av bla Christiania Teater, Det Dramatiske Selskabs Teater og Det gamle Komediehus på Engen i Bergen.

A-0439, NTH-Institutt for arkitekturhistories oppmålingsarkiv. 900 oppmålingstegninger gjort av studenter ved NTH, blant disse er Fredrikshald Teater og Trøndelag Teater.

FA-0035, Hilfling. Arkivet inneholder bilder fra Trøndelag teater, studentrevyer og fra eldre teater.

FA-0041, Roar Øhlander. Fotograferte for Trøndelag Teater fra 1975-1998. Arkivet er foreløpig ikke søkbart i Arkivportalen, men omfatter ca 150 forestillinger.

 

Kilder:

www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/teatersamlinger

Berg, Thoralf. Tidlig teater i Trondheim, 1994

Jensson, Liv. Teaterliv i Trondheim 1800-1835, 1941

Skagen, Annabella. Fra grevens gård til Prinsens gate: Teater i Trondhjem 1790–1814, 2015

Aase, Monica og Berg, Thoralf. Throndhjems teater. En repertoarfortegnelse 1861-1865, 1983.

Samtale med Monica Aase, januar 2018

SAT/PA-0176 Det forenede dramatiske Selskab

UBIT/PA-0009, Throndhjems Theater

UBIT/PA-0031, Trondhjems Nationale Scene

UBIT/PA-0052, Trøndelag Teater

 

 

 

 

 

 

 

Kategorier
Teater Tidsskrifter og aviser UBrss

Adresseavisen 250 år i dag!

I dag jubilerer den Trønderske avisen 250 år og fremdeles like aktuell. Dette blogginnlegget skal dvele ved en liten kuriosa, som dreier seg om den feilaktige påstanden om at grunnleggeren Martinius Nissens også var dikter til et lystig skuespill ved navn Jomfrue Pecunia.  Skuespillet ble både i sin samtid og ettertid slaktet, så det er ikke dets litterære kvaliteter som har vært omdiskutert, men heller hvem som var dets forfatter.

 

NTNU UB Gunnerusbiblioteket eier komplette årganger fra 1767 av gamle Adresse Contoirs Efterretninger (Adresseavisen)

 

 

 

Dagens jubileumsavis Adresseavisen 250 år!

 

Den første årgang!

I dagens jubileumsnummer som omtaler avisas grunnlegger, Martinius Nissen, hevdes det fortsatt at han var forfatteren til skuespillet «Jomfrue Pecunia».

Denne komedien fra 1768 finnes fortsatt i et eksemplar i Gunnerusbiblioteket. Skuespillet har anonym forfatter og har lenge vært antatt å være skrevet av Adresseavisens grunnlegger. Denne feilantakelsen ble første gang nevnt i J. Worms kjente forfatterleksikon (1784), og siden gjentatt i de fleste oppslagsverk som omtaler Martinius Nissen.

 

Komedien Jomfrue Pecunia (NTNU UB Gunnerusbiblioteket)

Derimot er det en annen person som heller peker seg ut som skuespillets opphavsmann: dikterpresten og trønderen Johan Nordal Brun. Martinius Nissen og Johan Nordal Brun var barndomsvenner. På denne tiden hadde Brun nettopp kommet tilbake til byen og var jobbsøkende. Det var ikke lett å få fast prestestilling som nyutdannet, og i ledige stunder holdt Brun på med litterære syssler, og skrev denne komedien. Å forfatte komedier og den slags lystigheter når man var på jakt etter noe så alvorlig som prestestilling, var høyst usømmelig for sin tid. På denne tiden var tragien ansett som den mest høyverdige dikterform – om det i det hele tatt var av det gode at en prest holdt på med verdslig dikterkunst. Vi må anta at det var avtalt spill mellom barndomsvennene at skuespillet ved sin publisering skulle ha et noe fordulgt opphav, helst slik at det pekte i retning av Martinius Nissen. Les gjerne hvordan dette hang sammen i artikkel av Ellen Alm i «Heimen» (bind 4, 2011): «Hvem skrev Jomfrue Pecunia?»