Kategorier
Bokhistorie

Gottfried Wilhelm Leibniz i Gunnerusbibliotekets samlinger

Gottfried Wilhelm Leibniz: Theodicaea oder Versuch und Abhandlung (1735)
Gottfried Wilhelm Leibniz: Theodicaea oder Versuch und Abhandlung (1735)

Gottfried Wilhelm Leibniz (1646-1716), døde på denne dag for 300 år siden, den 14. november 1716. Han er best kjent som filosof og for den berømte formuleringen «vi lever i den beste av alle mulige verdener». Han trodde på en allmektig skaper, som ville innrette alt til det beste for oss. Leibniz utga aldri de filosofiske tankene og teoriene sine i et stort verk men i mindre utgaver. Bare en liten del av hans store produksjon ble utgitt mens han levde.

Men Gottfried Wilhelm Leibniz var mer enn bare filosof. Han var en begavet vitenskapsmann, en god representant for opplysningstiden (stort sett 1700-tallet), en intellektuell bevegelse som ville løfte fornuften som retningslinje i tilværelsens forhold. I mange forskjellige fag, som for eksempel matematikk, diplomati, historie, teologi og biblioteksvesen etterlot han seg varige spor. Han la grunnsteinen i logisk tegnspråk, oppfant regnemaskinen «Instrumentum Arithmeticum», var i kontakt med Newton og var pioner innen differensial- og integralregning, for å nevne bare noen av hans forskningsområder.

Leibnizbøker i Gunnerusbibliotekts samlinger

Boken Novissima Sinica
Gottfried Wilhelm Leibniz: Novissima Sinica (1697)

At han var mer enn bare filosof, gjenspeiles i Gunnerusbibliotekets samlinger. De gamle samlingene i biblioteket er oppstilt og inndelt etter emne. De fleste bøkene av og om Leibniz er riktignok å finne under filosofi, men han er også representert i jus-, teologi- og historiesamlinger og under temaet matematiske vitenskaper. Gunnerusbibliotekets samlinger fra denne tiden består stort sett av bøker fra Det Kongelige norske videnskabers selskab (DKNVS). Selskabets medlemmer donerte bøker og samlinger til biblioteket.

Signatur av Henrik August Angell
Signatur av Henrik August Angell

Hvem som donerte bøkene kan ofte sees av et proveniensnotat. Dette betyr at der finnes en signatur på tittelbladet eller et Ex libris, et eiermerke som er limt på baksiden av omslaget til en bok. I Oria ser vi at Gunnerusbibliotekets eldre samling inneholder rundt 25 bøker av og om Gottfried Wilhelm Leibniz. Noen av disse bøkene har et proveniensnotat. Notatene illustrerer at DKNVS medlemmene, som for eksempel Gerhard Schøning (1722-1780), Christopher Hammer (1720-1804), Jon Erichsen (1728-1787), Benjamin Dass (1705-1775), Simon Wolff (1710-1778) og Henrik August Angell (1781-1837) eide disse bøker før de ble del av bibliotekets samling. Også Thorvald Boeck (1835-1901), som solgte den store samlingen sin til DKNVS i 1899, eide noen bøker av Leibniz. At vitenskapsmenn og opplyste borgere i Norge eide bøker om eller av Leibniz viser betydningen hans. Selskapets medlemmer var interesserte lesere, og Leibniz’s ideer var viktige innenfor forskjellige fag.

Biografi

portrett av Gottfried Wilhelm Leibniz
Portrett av Gottfried Wilhelm Leibniz fra boken G.E. Guhrauer: Gottfried Wilhelm Freiherr von Leibniz : eine Biographie (1846)

Gottfried Wilhelm Leibniz ble født i Leipzig. Han studerte i Leipzig, Jena og Altendorf i Tyskland, hvor han fikk doktorgraden sin i jus da han var 20 år gammel. Etter å ha reist mye og levd noen år i Paris, begynte han 1676 å jobbe som bibliotekar for hertugen av Braunschweig i Hannover. Denne byen ble midtpunkt i livet hans, selv om han fortsatt var mye på reise i Europa og fikk andre verv, for eksempel ledelsen av Hertug August bibliotek Wolfenbüttel (1691-1716). Der opprettet han blant annet en alfabetisk katalog for samlingen, noe som var nytt i dette biblioteket. Leibniz var interessert i språk og samlet mange forskjellige språkprøver. Samtidig ville han fremme tysk. Dette til tross, publiserte han bøkene sine først og fremst på latin og fransk og bare en liten del på tysk. Dette gjenspeiles også i bøkene som finnes i Gunnerusbibliotekets samling. Ved sin død etterlot Leibniz seg en stor del skrifter og bøker inkludert ca. 20 000 brev. Brevene ble del av UNESCO programmet «Memory of the World». Arven gikk til biblioteket i Hannover, som i dag heter Gottfried Wilhelm Leibniz Bibliotek og selv om mye allerede er utgitt etter hans død, er fremdeles mye utrykt.

Kilder:

Kategorier
Bokhistorie UBrss

Bibelselskapet 200 år og bibler i Gunnerusbiblioteket

foliobibler      Tre foliobibler: Christian III’s bibel (1550), Fredrik II’s bibel (1589) og Christian IV’ bibel (1632)

 

I år feirer Det norske bibelselskapet 200 år, og historien om det norske bibelselskapet starter  med unionsforhandlingene mellom Norge og Sverige høsten 1814.

Toppdiplomaten Mathias Rosenblad var et av medlemmene i den svenske forhandlingsdelegasjonen og han gav den geistlige delen av nordmennenes delegasjon særlig oppmerksomhet. Dag Kullerud nevner i boka «Bibelen – boken som formet vår kultur» (2016), at mange norske prester var svært skeptiske til en union med Sverige. Var Rosenblads oppdrag muligens en sjarmoffensiv mot prestene som opinionsdannere? Det er en betraktning som står for bloggforfatterens regning; det finnes ikke dokumentasjon som viser at dette var tilfelle. Men det finnes dokumenter som forteller om en stadig mer positiv holdning til unionen fra de norske prestenes side etter hvert som Rosenblad snakket med dem – noe han gjorde i løpet av flere storslåtte middagsselskaper (Kullerud 2016). Rosenblad foreslo opprettelsen av et norsk bibelselskap for prestene i den norske delegasjonen, og flere av nordmennene i delegasjonen fikk medlemsskap i det svenske bibelselskapet. Igjen vet vi ikke om forslaget var rent taktisk fra Rosenblads side, eller om det lå religiøse grunner bak, men det var trolig et smart framstøt; nordmennene likte forslaget og svenskene bidro med mer enn 20 000 riksdaler til opprettelsen av et norsk bibelselskap.

 

Nasjonsbygging

Da det norske bibelselskapet ble dannet i 1816, var det (foruten pengene fra svenskene) med økonomisk hjelp fra det britiske bibelselskapet (dannet 1804). The British and Foreign Bible Society la til tider sterke føringer på det norske bibelselskapet, eksempelvis i form av krav til utforming av visse bibelutgivelser. I en periode konkurrerte de faktisk også med det norske bibelselskapet ved å selge egne bibelutgaver, gjerne til en lavere pris enn det norske bibelselskapet var i stand til (Kullerud 2016).

Dannelsen av bibelselskaper var en del av en nasjonalistisk trend i flere land og sterkest var denne trenden i første halvdel av 1800-tallet. Utgivelsen av bibler på landenes nasjonale språk var et sterkt bidrag til å bygge et lands kultur og egenart. Bibeloversettelser hadde gjerne positive konsekvenser for utviklingen av skriftspråket i det enkelte landet. Et eksempel på dette er utgivelsen av Christian III’s Bibel på dansk i 1550; språket i denne bibelutgaven var godt og lett tilgjengelig, og representerte et sprang framover for dansk skriftspråk. For Norges del ble utgivelser av bibler på norsk et sterkt bidrag i konstruksjonen av den norske nasjonen. Før 1814 ble bibler kun utgitt på dansk i Norge.

Det var glissent mellom biblene i norske hjem til langt ut på 1800-tallet. En bibel kunne koste opp til en månedslønn for ei tjenestejente, og sjøl om lønningene gikk opp og prisene etter hvert gikk ned, gikk det fortsatt smått med distribusjon av bibler i Norge.

 

Dødsdømt bibeloversetter

I 1834 ble den første norske Bibelen trykket – med britisk hjelp. Denne utgivelsen var et opptrykk av en dansk bibel fra 1740. Først i 1854 hadde Det norske bibelselskapet økonomi nok til å utgi hele Bibelen på norsk.  Den første norske bibelutgaven som var oversatt fra den hebraiske grunnteksten, kom i 1891.

Bibeloversetteren av den første samiske bibelen har en dramatisk bakgrunn. Lars Hætta var med i Kautokeino-opprøret i 1852, og ble dømt til døden for drap, men ble seinere benådet til livsvarig fengsel. Språkforskeren Jens Andreas Friis var professor i samisk språk, og han begynte å besøke Hætta i fengslet. Friis forsto at Hætta var en språklig begavet ung mann. Lars Hætta ble med i oversettelsesarbeidet mens han satt i fengslet, og sammen med Friis oversatte han bibelen til samisk fra norske og finske bibelutgaver. Lars Hætta slapp ut av fengslet først i 1867. 1886 var oversettelsen av bibelen på nordsamisk ferdig, men den ble ikke utgitt før i 1895.

Dagens norske bibelselskap arbeider kontinuerlig med nye bibelutgaver, og høsten 2016 pågår bl.a. arbeidet med Bibelen på sørsamisk samt en bibelutgave som inkluderer Apokryfene. Fra 1952 har bibelselskapet også samlet inn penger til bibelutgivelser i andre land.

Gunnerusbibliotekets bibelsamling

Gunnerusbiblioteket har en stor samling av bibler. Bloggposten blir aldeles for lang dersom hele samlingen skal beskrives i detalj. Derfor fokuserer det følgende på utvalgte deler av samlingen.

De tre mest kjente av våre eldste bibler er tre folioutgaver. Den eldste av dem er Christian III’s bibel fra 1550, også kalt Reformasjonsbibelen. Denne utgaven har vi flere eksemplarer av, hvorav noen er opptrykk av førsteutgivelsen. Denne bibelen er den første hele bibelen på dansk, og tekstgrunnlaget for den var den tyske Lutherbibelen fra 1545. Boka er utstyrt med 92 tresnitt; en påkostet utgivelse altså, og prisen på denne bibelen var ikke for alle å betale. Man måtte ut med summen tilsvarende kostnaden for en okse eller 30 tønner rug (www.bibelselskapet.no).

I 1589 kom det ut en ny, dansk bibel i Danmark-Norge, kalt Fredrik II’s bibel. Biblioteket har også flere utgaver av denne. Hverken denne eller Christian III’s bibel har inndelinger i vers. Teksten i Fredrik II’s bibel er identisk med utgaven fra 1550, men med rettelser, og inneholder i tillegg fortaler av Martin Luther, innholdsoversikt til hvert kapittel, samt også en bibelordbok. Også denne bibelen inneholder tresnitt. Språket i bibelutgavene fra 1550 og 1589 ble i sin samtid oppfattet som tilgjengelig og greit, og ble godt mottatt i Danmark-Norge.

Den tredje av de store foliobiblene kom ut i 1633, og er kjent som Christian IV’s bibel. Denne bibelen har inndeling i vers, og er ellers i det store og det hele lik Fredrik II’s bibel. Også denne bibelen finnes i flere eksemplarer i Gunnerusbiblioteket.

Hans Poulsen Resen var professor ved Københavns universitet og han og hans kolleger fikk i oppdrag av kongen å rette feil i bibelen fra 1589. Kritiske tyske teologer bidro til å komplisere Resens oppdrag. Det hele endte med at man fortsatte å utgi opptrykk av de populære lutherbiblene (1550/1589-utgavene) for allmuen, mens Resens korrekte, men vanskelig tilgjengelig oversettelse, ble en bibel for akademisk bruk. Resens bibeloversettelse kom ut i 1607. Gunnerusbiblioteket har étt eksemplar av denne bibelutgaven.

Fra 1630 til først på 1800-tallet kom en rekke utgaver av «huus- og reyse-bibler».  Disse var bibler i et mindre og mer hendig format, og ble solgt til mer folkelige priser. Gunnerusbiblioteket har hus- og reisebibler utgitt fra 1738 til 1802.

En enda mindre bibelutgave er et såkalt «vestlommetestamente», et nytestamente i formatet 9,5 x 5,5 cm. Gunnerusbiblioteket har utgaven fra 1849.

Et annet klenodium i bibelsamlingen er en bildebibel fra 1837, og er den første bildebibelen som ble utgitt i Norge. Denne utgaven er sjelden (www.bibelselskapet.no). Illustrasjonene er detaljerte – og noen ganger fantasifulle; se for eksempel «hvalen» som truer når Jonas kastes i havet:

bildebibel

Gunnerusbiblioteket har ikke det norske bibelselskapets første, hele bibel fra 1854, men vi har prøvetrykk av enkelte bøker i Bibelen – utgitt av bibelselskapet samme år.

Den eldste nynorske bibelutgaven i vår samling, er Markusevangeliet på nynorsk, fra 1870, og utgitt av Vestmannalaget. I følge www.bibelselskapet.no er oversetteren Georg Grieg, en boktrykker fra Bergen, men dette er ikke angitt i selve dokumentet. En annen nynorskutgave i bibliotekets eie er Johannesevangeliet fra 1871 på intet mindre enn vesttelemarkdialekt!

Det første nytestamentet på nordsamisk kom ut i 1840, og Gunnerusbiblioteket har denne utgaven som ble oversatt av Nils Vibe Stockfleth. Stockfleth var offiser, men begynte å studere teologi og samisk, og endte opp som prest og bibeloversetter i Finnmark. Stockfleth var også involvert i Kautokeino-opprøret; men var dessverre en av dem som bidro til å forverre konflikten, i følge Kullerud (2015).

Videre har vi også den første, hele bibelen på nordsamisk, som nevnt oversatt av Lars Hætta og Jens Andreas Friis, og utgitt i 1895.

Gunnerusbibliotekets bibelsamling er ikke én, fysisk samling, men utgjør flere samlinger. Noen hører til vår Libri Rari-samling, noen står i en samling som kalles «Gammel Oppstilling» (GO Aa8), og flere av de nyere biblene tilhører A-samlingen. Alle disse biblene står i lukkede magasiner.

Summary in English:

The Norwegian Bible Society celebrates it’s 200 years anniversary; established in 1816, with economical support from the Swedish king and the British and Foreign Bible Society. Establishing bible societies was an international trend in the early 1800’s. To be able to read the Bible in your own language was an important contribution to building national feelings and pride. This was especially  important in Norway in the 1800’s, when Norwegians was constructing a identity of their own, aspiring to become an independent nation.

The Gunnerus Library has a wide collection of bibles, and a few of them a presented here. The most spectacular bibles might be three foliant bibles from the 1500’s and the 1600’s, published by the kings of Denmark-Norway. Christian III’s bible from 1550, was the first bible in Denmark-Norway to be published in Danish. This bible edition is also called the Reformation Bible. The translation of this bible was a leap forward in developing Danish written language. These bibles were translations from a german bible by dr. Martin Luther, published 1545. The first, complete bible in Norwegian was not to be published until 1854, due to poor economy in the early years of the Norwegian Bible Society. The Gunnerus Library does not hold a copy of this edition, but we have test prints of this bible from 1854. We have however, the first complete bible in North Sami, published in 1895, and translated by a former sami prisoner Lars Hætta (sentenced for participation in the Kautokeino revolt) and a professor in Sami languages, Jens Andreas Friis. The first bible edition in nynorsk, the literary form of Norwegian language, basen on certain country dialekts, was the Gospel of Mark, and the Gunnerus Library owns the first edition from 1870.

Kilder / Sources:

Dag Kullerud. Bibelen: boken som formet vår kultur. Oslo: Verbum, 2016

www.bibel.no/Bibelselskapet

www.snl.no

Kategorier
Bokhistorie UBrss

Norges første flora 250 år

nett-banner2

Den første vitskapelege skildringa av den norske floraen kom ut i Trondheim i 1766, for nøyaktig 250 år sidan. Forfattaren av boka Flora Norvegica var Johan Ernst Gunnerus (1718-1773). Gunnerus hadde vore biskop i Trondheim sidan 1758 og var ein lærd teolog som stifta Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og som også var redaktør for selskapets vitskapelege tidsskrift, Skrifter.

Biskopen hadde målbevisst samla inn plantar til herbariet sitt på visitasreisene sine og hagen hans på Berg prestegård vart gradvis planta om slik at den kunne vise fram ulike blomster og vekstar. Gunnerus brevveksla med Carl von Linné frå 1761 av og plantene i floraen vart namngitt i tråd med Linnés seksualsystem. Dei ulike funna vart ikkje presentert i systematisk orden, men blir presentert ut frå dato og stad der dei vart funne. I tillegg til det latinske namnet oppgav Gunnerus også dei norske, danske og tyske, av og til også dei samiske, namna til plantane.

349-tab6del2

Av økonomiske og praktiske grunner vart Flora Norvegica berre utgitt på latin. Ei planlagt omsetjing til dansk der og ein utgåve der funna vart systematisert, vart aldri realisert. Dette gjorde at floraen ikkje fekk det gjennomslaget den kunne ha fått i Norge. Dei som kunne lese latin, visste til dømes ikkje kor Gildeskål låg, og den presise funnstaden for Saxifraga nivalis, snøsildre, er skildra som «på fjellet ved stranda», gav lite meining. Dei som derimot hadde inngåande kjennskap til Gildeskåls topografi og derfor kunne ha visst kor dette var, var derimot ofte ikkje så stødige i latin. I etterkant er de presise opplysingane om funnstad, saman med dialektnamna og dei kortfatta notisane om bruk og nytte, blitt framheva som noko av det viktige ved verket.

I forordet framheva Gunnerus at denne kartlegginga av den medisinske og økonomiske nytteverdien, var ein viktig årsak til at han gav seg i kast med dette store arbeidet. Han viser til at han i dei tre publiserte banda av Skrifter, har skrive om dyreriket og med delar av mineralriket, men no var blitt overbevist om at fedrelandet hadde behov for ei oversikt over  plantane si økonomiske betydning, og då gjerne i ein enkel versjon.

Korrekturlesinga og kvalitetssikringa tok lang tid. Dessutan var det trykketeknisk vanskeleg å gjengi avbildingane av nokre av plantane på ein tilfredsstillande måte. Den første delen av Flora Norvegica vart publisert på latin i 1766. Gunnerus hadde store forventningar til denne boka og sendte den til Linné og andre vitskaplege kontaktar. I åra som følgde arbeidde han  intenst for å få ferdig andre del. Den skulle bli trykt i  København. Men då Gunnerus på kongens og Struensees befaling reiste dit  for å reorganisere det danske universitetet, måtte han registrere at arbeidet på ingen måte var ferdig. Trykkeriet hadde berre trykt dei første sidene av del to då Gunnerus døydde på ei visitasreise til Møre i 1773. Bindet kom derfor ut posthumt i 1774 med ein biografi over den avdøde biskopen, som vart forfatta nevøen Niels Dorph Gunnerus.

tittelblad-del1nyserot-02006516_339

Herbariet til Gunnerus  finnes fremdeles ved NTNU Vitenskapsmuséet – og nokre av plantane i herbariet kan sjåast på Flickr.

For å markere dette 250-årsjubileet har NTNU Universitetsbiblioteket laga ei nettutstilling om Flora Norvegica. Gunnerusbiblioteket har dessutan stilt ut eit eksemplar av floraen i ein spesiallaga monter som er laga av engelsk eik med nøyaktig same alder som floraen. Eksemplaret og monteren tilhøyrer Gertrude M. Marsh.

Summary in English:

250 years ago, in 1766, the first Norwegian flora was published in Trondheim. The author Johan Ernst Gunnerus (1718-1773) was bishop in Trondheim and was the founder and director of the Royal Norwegian Society of Sciences and Letters (DKNVS). The work presented flowers which Gunnerus had collected in his diocese with Latin names, using the nomeclature of Carl von Linné, the Swedish botanist. Linné and Gunnerus exchanged letters since 1761. In addition, Gunnerus specified where the flowers were found and gave comments on their use and value

 

 

Kilder:

  • Alle foto: scan fra Flora Norvegica, NTNU Universitetsbiblioteket
  • Johan Ernst Gunnerus. Flora Norvegica, 1766-1774.
  • Rolv Nøtvik Jakobsen. Gunnerus og nordisk vitskapshistorie, 2015.