Kulturarv ved landets eldste vitenskapelige bibliotek

Markens grøde 100 år – og et ukjent Ex Libris

Knut Hamsun, foto av Anders Beer Wilse

Knut Hamsun, foto av Anders Beer Wilse, 1914. Public Domain.

I år er det 100 år siden Knut Hamsun ga ut Markens grøde, og mange seminarer, symposier og foredrag har vært holdt og skal holdes igjennom jubileumsåret. Denne romanen kom ut under 1. verdenskrig (1917) og ble raskt en suksess. Publikum og anmeldere så romanen som en hyllest til  jorddyrkningen, og det jevne, enkle strevet som bærer frukt, som Hamsun løfter opp som en idealtilstand. Poul Levin, redaktøren av det danske tidsskriftet «Tilskueren» skrev om Markens grøde i 1918, og hyller romanen og forfatteren for å ha framtryllet en naturdrøm hos leseren. Levin er begeistret for Hamsuns språklige dyktighet og mener at Hamsun sjarmerer leserne inn i fortellingen og inn i romanens karakterer.  I 1920 fikk Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur for «Markens grøde».

Hamsun sjøl hadde gjentatte ganger formulert et intimt forhold til bondelivet; «Jeg er fra jorden og skogen med alle mine røtter. I byene bare lever jeg et kunstig liv med kafeer og aandrigheter og alskens hjærnetull. Men jeg er fra jorden. Og man skulde ikke gaa ut fra at jeg «bare dikter» naar jeg skriver om den». I Markens grøde ser det altså ut til at Hamsuns syn på jorden befestes. Men Øystein Rottem påpeker i sin bok «Hamsuns liv i bilder», paradokset mellom Hamsuns roman og hans eget liv. Mens Hamsun skrev «Markens grøde», drev han et gårdsbruk i Sagfjorden i Hamarøy. Gårdsarbeidet gikk ut over skrivingen, og i brev klager Hamsun over at han bor så isolert til og at det tar så lang tid å få fram korrekturen. Det ender med at Hamsun og familien flytter sørover. Mens Isak Sellanraa slår rot ute i ødemarken, er altså Hamsun sjøl på flyttefot til mer sentrale strøk, og det er ikke siste gangen han flytter.

Knut Hamsun kastet seg gjerne inn i offentlige debatter, og gikk ikke av veien for å provosere. Før han begynte å skrive på «Markens grøde», hadde han vært involvert i den såkalte barnemorddebatten (1915-1916), med Sigrid Undset som en av motdebattantene. Statistikken viste et økende antall drap på spedbarn i Norge, og Undset mente at dette var resultat av underliggende problemer i samfunnet, mens Hamsuns innfallsvinkel var intet mindre enn å kreve dødsstraff for kvinnene som drepte barna sine.  I «Markens grøde» forekommer det to barnedrap, med ulike vinklinger. I det ene barnedrapet som karakteren Inger står bak, lar Hamsun henne få sin straff i fengsel, men i både rettsaken og dommen skinner det igjennom en sympati for kvinnen med hareskåret som tok livet av den nyfødte babyen da hun så at den også hadde hareskår – og fryktet at barnet ville få det like vanskelig som hun sjøl hadde hatt det. I det andre barnedrapet vinkler Hamsun det annerledes, og lar karakteren Barbro drepe barnet fordi hun vil være fri. Barbro blir i tillegg frikjent for drapet.

Nazistene kom til å omfavne romanen; det passet dem godt med en karakter som Isak Sellanraa; «et tannhjul i maskineriet, en som jobbet hardt og tålmodig uten å stille spørsmål», som Henning Wærp har formulert det i Aftenposten. Det, sammen med Hamsuns tilnærminger til nazismen under 2. verdenskrig, gjorde lenge romanen upopulær blant ettertidas litteraturkritikere. I våre dager er både «Markens grøde» og Hamsuns øvrige litterære produksjon «rehabilitert». Vi kommer ikke unna at Knut Hamsuns diktning har store kvaliteter.

 

I Gunnerusbiblioteket har vi to eksemplarer av førsteutgaver av «Markens grøde» del I og del II. Det ene eksemplaret stammer fra Nils Volls boksamling; donert til biblioteket i 1948.

Førsteutgave av Markens grøde, Nils Volls boksamling

Førsteutgave av Markens grøde, Nils Volls boksamling

 

Det andre eksemplaret har vi dessverre ingen kjent proviniens for. Den har både et Ex Libris og en signatur vi ikke kjenner til – men kanskje våre lesere vet noe? Vi tar gjerne imot tips. Dette eksemplaret er lokalt innbundet hos bokbinder J.F. Paasche i Trondheim.

 

Kilder:

Hamsun, Knut. Markens grøde. København og Christiania, Gyldendalske boghandel, 1917

Rottem, Øystein. Hamsuns liv i bilder. Oslo, Gyldendal, 1996

Wærp, Henning Howlid. Hamsun ga oppskriften på «det enkle liv». Aftenposten 21.05. 2017

Levin, Poul. Tilskueren: maanedsskrift for litteratur, kunst, samfundsspørsmaal og almenfattelige videnskabelige skildringer. København, 35 (1918) (1)

Markussen, Bjørn. Markens døde: forbrytelse og straff i Knut Hamsuns Markens grøde. Edda. Oslo, Universitetsforl., 98 (2011) h.2

 

 

Stikkord: , ,

Om forfatteren

Om forfatteren:

Jeg er hovedbibliotekar ved NTNU Gunnerusbiblioteket og har mangslungne oppgaver som innebærer litteraturtjenester for studenter og ansatte, og formidling og markedsføring av bibliotekets samlinger.

.

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp