Kulturarv ved landets eldste vitenskapelige bibliotek

Over til sporten: glimt fra Norsk Idrætsblad

«Norsk Idrætsblad: organ for alslags sport» kom ut første gang i 1881 og holdt det gående til 1915. Bladet var det første frittstående tidsskriftet i Norge som tok sikte på å være et samlende fellesorgan for all idrett, inkludert friluftsliv. Norsk idrætsblad kom ut én gang i uken de to første årene, seinere ble publiseringsfrekvensen endret til annenhver uke. David Didrichson var første redaktør av bladet,  etterfulgt av Sigvart Petersen og Hagbart Wergeland fram til 1915, da bladet gikk sammen med tidsskriftet «Sport». Gunnerusbiblioteket har årgangene (ikke helt komplette, dessverre) fra 1881 – 1900, samt noen julenumre i perioden 1901-1915.

 

Norsk Idrætsblad

Forside av Norsk Idrætsblad

Som undertittelen for bladet antyder, handler det om allehånde typer sport: turn, skisport, skøytesport, sykling, roing, seiling, hestesport, fodløb (løping), svømming, boksing og athletsport (friidrett). I tillegg skriver bladet også mye om jakt og sportsfiske. Boldspil (ballidrett) dukker opp i 1886-årgangen, men i 1892-årgangen, som er undersøkt for denne bloggposten, er ballidretten tilsynelatende fraværende. Redaktøren må ha sett seg lei på dårlige kår for svømming i Norge, for han langer ut mot manglende initiativ for svømmesporten. Han argumenterer for svømming som viktig livreddende moment i et land med lang kystlinje og som ellers også «er oppfyldt med søer, vand, kjærn og elve.» Men redaktøren fikk svar fra sekretæren for Kristiania Sportsforenings bestyrelse, som kunne berolige redaktøren med at deres klubb allerede var i gang med å arrangere konkurranser i «kapsvømning».

Roing ser også ut til å ha vært populært i 1892, og Norsk Idrætsblad bringer et par eksempler ulike ro-stiler:

roing, sport

Roing på norsk vis

 

roing, sport

Roing slik de gjør det i Venezia (sier seg selv, kanskje)

 

Bladet har ofte lange artikler med mye skildringer, og gjerne en litt kjekk, humoristisk tone: «Han Per var slig en flink jæger, han, og det var en ære for os yngre at faa være med denne øvede skytter. Men var Per en flink jæger , saa var han en endnu bedre skrønemager….».

Idrett slik det framstilles i Norsk Idrætsblad rundt år 1900, er en maskulin affære. Mandighet og maskulinitet framheves eksempelvis i artikkelen om skihopping i Husebybakken  ved Oslo; «I mange aar var her stedet, hvor skjønhed satte sundhed og styrke stævne, og kunne det være anderledes? Mandens kraft er hans skjønhed, kraft er sundhed, og sundhed er skjønhed.» (….) «Paa toppen er samlet en trop sprække gutter med laar og lægger af staal, saa vel en hundrede mand.» Bladet har da også mange illustrasjoner av stramme karer; for eksempel disse:

Harald Andersen, Johannes Lefstad, Fritz Huitfeldt

Ingen slappfisker her: Harald Andersen, 1892-mester i pentathlon, Johannes Lefstad, trøndersk kunstløper, samt  jegeren Fritz Huitfeldt.

 

Noen få og korte notiser  vitner beskjedent om kvinner og idrett. Syklende kvinner var ikke dagligdags, så  Norsk Idrætsblad finner det betimelig å trykke en notis om at en dame faktisk er observert på sykkel:

«Damerne har ikke rigtig faaet øinene op for velocipedens nytte endnu, men nu lader det til, at det kan bli en forandring heri. Saaledes ser vi frk. Rennemo, søster av velocipedisten, kjøre ivrig hver dag; hun rider hver dag frem og tilbage mellem sin bopæl ude paa landet og forretningen i byen, ligesom hun ofte sammen med broderen foretar lange ture paa sin maskine.»

I Sverige og Danmark hadde kvinners deltakelse i sykkelsporten kommet noe lenger, men damene slet kanskje litt med både dårlige holdninger og dårlige baner:

«Damernes Bicycleclub, den første i Sverige, stiftedes lørdag i Upsala, skriver en korrespondent til Dagens Nyheter. Ikke mindre end 16 unge damer har allerede meldt seg inn i foreningen. Det betragtes i Sverige som en ubegribelig fordomsfrihet.»

«Damekapridt afholdtes fredag og søndag paa Tivoli. Fire danske møer deltog her og et par af dem var ikke værst. Banen var 415 alen og no. 1 i udholdenhedsløbet brugte paa denne 10 gange rundt 10 min., men man maa ogsaa huske paa, at der var krappe svinger og berg ab berg auf.»

Derimot begynte det å dukke opp skiklubber for damer i 1892, og det kan selvfølgelig Norsk Idrætsblad bevitne: «Dameskiklubben «Fyk» er en exclusiv forening, der kun kan tælle 20 medlemmer. Dens bestyrelse bestaar af frkn. Sofie Aubert, Formand, Fanny Bjelke, viceformand, Helga Høyer-Ellefsen, sekretær, Ottilie Thurmann, kasserer.»

Reklamen i Norsk Idrætsblad gir morsomme tidsbilder, og et inntrykk av hva man i 1892 mente idrettsfolk kunne ha interesse av:

gammel reklame

Turistkjød: altså kjøtt ment for turister, ikke kjøtt av turister.

 

Kilder:
  • Norsk Idrætsblad. Kristiania, årg. 1892.
  • Marit Nørve og Åse Tømmerdal. Norsk Idrætsblad 1881-1886: register. Bibliografier og dokumentasjonsstudier nr 79. Oslo, Norges idrettshøgskole, 1988.

 

Stikkord: , , ,

Om forfatteren

Om forfatteren:

Jeg er hovedbibliotekar ved NTNU Gunnerusbiblioteket og har mangslungne oppgaver som innebærer litteraturtjenester for studenter og ansatte, og formidling og markedsføring av bibliotekets samlinger.

.

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp