Kulturarv ved landets eldste vitenskapelige bibliotek

Utile cum dulci – det nyttige med det behagelige

av 4. januar 2017 i Privatarkiv, UBrss med Ingen kommentarer

I 1883 ble foreningen Utile cum dulce (U. C. D.) stiftet i Trondheim. Av navnet forstår vi at foreningen ønsket å være en møteplass hvor det nyttige og det behagelige, det vil si foredrag og bevertning, gikk hånd i hånd. Foreningen eksisterte helt fram til 1984, men var i hele sin levetid en forening åpen for kun en engere krets av menn. De opprinnelige vedtektene slo fast at medlemstallet skulle være 13. Dette ble senere økt til 21, som i seg selv skapte vanskeligheter når man ved flytting eller dødsfall skulle utnevne et nytt medlem. Nye medlemmer måtte nemlig godkjennes enstemmig av medlemmene gjennom hemmelig avstemming.

Foreningens initiativtager og mangeårige leder Lyder Must Borthen. Foto: Peder O. Aune/NTNU UB

Foreningens første medlemmer var dr. med. Lyder Borthen, bergmester A. S. Bachke, grosserer T. U. Borthen, dr. H. H. Brock, høyesterettsadvokat K. L. T. Bugge, overlærer C. W. Carstens, adjunkt K. Lossius, adjunkt J. Richter, adjunkt, K. Rygh, overlærer M. Schnitler, adjunkt C. Schulz, løytnant A. Spørck og løytnant L. J. Tysland. Det var et mål at foreningen skulle være mer mangfoldig og mindre overfladisk enn det forenings – og selskapslivet man var vant til.  Stifteren Lyder Borthen sørget derfor for en bred sammensetning av interesser blant de første medlemmene, tilsynelatende uavhengig av politisk tilhørighet. Møtene skulle holdes hjemme hos medlemmene på rundgang, og det var verten som var ansvarlig for både åndelig og fysisk føde.

Foreningens våpenskjold hadde et tydelig nasjonalt preg. I tillegg symboliserte blåfargen «den kolde forstands virksomhed og den maalbevidste stræben efter at udrette noget nyttigt for samfundet eller for os selv», rødfargen «maler med sin farve de varme stemninger, som bygger alle livets gode forhold og binder hjerterne sammen» og det hvite feltet «betegner det harmløse og uskyldige i de fornøielser eller den glæde, som sammenkomsterne i foreningen skal skaffe dens medlemmer».

Den lille sammenslutningen av herrer var særlig i sine første eksistensår viktig på flere områder, selv om det er rimelig å si at dette var initiativrike og ressurssterke menn som uavhengig av foreningen kunne få sine visjoner realisert. Det var likevel en lukket arena hvor nye ideer kunne diskuteres i fortrolighet, og særlig initiativtakeren Lyder Borthen benyttet de mulighetene foreningen ga for oppslutning rundt hans ideer. I 1887 stod han i spissen for opprettelsen av Trondhjems Turistforening. Et opprop signert av alle medlemmene i U. C. D. ble utstedt 21. november 1887 og allerede den 16. desember ble det holdt konstituerende generalforsamling som vedtok statuttene for den nye turistforeningen. To år senere fikk Borthen sine foreningsvenner med på en innsamlingsaksjon for byens frivillige forsvar som ble realisert ved opprettelsen av Arbeidsutvalget for det Trondhjemske Forsvarsfond 27. desember 1889. I 1890 foreslo Borthen at foreningen skulle arbeide for å få åpnet et diorama i Trondheim slik hovedstaden hadde fått året før. Det ble ordnet med lokale hos Trondhjems arbeidersamfund og dioramaet ble åpnet i 1892 med bildet Lyngenfjord av Wilhelm Peters. Etter at dioramaet i Kristiania ble avviklet, valgte man i 1894 å gjøre det samme i Trondheim.

Gjennom foreningen tok Borthen i 1892 også initiativ til opprettelsen av et «Selskab for Trondhjems bys vel» på linje med tilsvarende selskap i Kristiania, og han ble selv selskapets første formann. Han ble også formann i komiteen for byens 900-årsjubileum i 1897. U. C. D.`s fond ble opprettet i 1906, også dette etter forslag av Borthen. Fondet skulle dannes ved testamentariske gaver eller andre gaver fra medlemmene og fondet skulle fremme vitenskapelig forskning, fortrinnsvis i Trondheim.

Arkivet etter U. C. D. inneholder dokumentasjon fra opprettelsen av Trondhjems Bys Vel.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble til etter forslag av konsul Klingenberg etter at han luftet ideen på et foreningsmøte i 1892. Sammen med Knut Lossius og Carl Schulz dannet han en komité som startet arbeidet med å få i stand en kunstindustriutstilling i Stiftsgården for å fremme saken. 12. februar 1894 åpnet det nye kunstindustrimuseet med lokaler i Stiftsgården, før man noen år senere flyttet til de gamle lokalene til Trondhjems realskoles pikeskole.

U. C. D 1923

Gruppebilde fra 40-årsjubileet i U. C. D i 1923, foajeen i Frimurerlogen. Fremste rad fra venstre: konservator Ole Nordgaard, lektor Karl Schøyen, direktør Carl Schulz, dr. med. Lyder Borthen, assessor Bernhard Konrad Bergersen, rektor Axel Sommerfelt. Midtre rad fra venstre: overingeniør Worm Hirsch Darre Jenssen, distriktssjef Carl Adolf Riis von Krogh, justitiarius Fredrik Waldemar Nikolai Beichmann, dr. Halfdan Bryn, overlege Alexander Holst, konsul Halfdan Fredrik Sommerfelt Klingenberg, lektor Carl Christian Gundersen Bakre rad: konservator Theodor Petersen, konsul Francis Kjeldsberg, professor Olaf Nordhagen, direktør Holm Birger Holmsen, bryggerieier Harald Jenssen. Foto: Schrøder/NTNU UB

Med tiden ble det stadig vanskeligere å holde foreningen i gang. I 1983, da foreningen var 100 år, besluttet medlemmene å oppløse U. C. D. og den påfølgende våren ble det holdt avsluttende møte. Foreningens gjenstående midler ble gitt til Det Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Foreningsarkivet ble gitt til Videnskabsselskabets Bibliotek, i dag NTNU Universitetsbiblioteket, av Karl Stenstadvold på vegne av foreningen. Arkivet består av forhandlingsprotokoller, korrespondanse, biografisk stoff om medlemmene, foredrag holdt i foreningen (ikke komplett), foto, jubileumsberetninger, møtekort, medlemsoversikter og dokumentasjon av foreningens forskjellige initiativ og samfunnsengasjement og dekker hele foreningens levetid. Katalogen kan ses i arkivportalen. Biblioteket oppbevarer også arkivet etter Lyder Borthen, se katalog.

Kilder:

NTNU UB, privatarkiv A-0110 U. C. D., eske 1, 14B, 15, 17

Erlend Lund, universitetsbibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket, Dorabiblioteket med ansvar for bibliotekets privatarkiver. Utdannet historiker ved NTNU.

Stikkord: , , , ,

Om forfatteren

Om forfatteren: Erlend Lund, universitetsbibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket, Dorabiblioteket med ansvar for bibliotekets privatarkiver. Utdannet historiker ved NTNU. .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Topp