Kulturarv ved landets eldste vitenskapelige bibliotek

De uidentifiserte

av 14. september 2016 i Bilder, UBrss med Ingen kommentarer
Arkivesker med fotomateriale på hyller i magasin

Lagring av fotoarkiv i Dora. Foto: Nils Kristian Eikeland/NTNU UB (CC-BY-SA 4.0)

Det finnes anslagsvis 1 million historiske fotografier i bibliotekets magasiner. Noen av disse har ligget i et uforandret system siden de ble skapt for 100 år siden.

Kanskje ble de tildelt et arkivnummer den dagen de ble fotografert, registrert med løkkeskrift i en protokoll med de avfotografertes navn, dato og sted. Av og til er det noen andre som har betalt for fotograferingen enn de som er avbildet, noe som gjør at en identifisering ikke alltid stemmer selv om navnet står i protokollen. Det kan være forvirrende, men er likevel et utgangspunkt for videre identifisering.

Nærbilde av håndskrevet kundeprotokoll fra 1912

Fotograf Hilfling-Rasmussens kundeprotokoll fra 1912. Foto: Nils Kristian Eikeland/NTNU UB (CC BY-SA 4.0)

Andre bilder kommer uten opplysninger om hvem eller hva. Kanskje har de likevel en fellesnevner som man kan ta utgangspunkt i.

Bildearkivet til Børre Svendsen Lien og Marit Johannesdatter Kåsen med portretter fra rundt år 1900, ble på 1980-tallet gjort tilgjengelig i ringpermer i Ålen folkebibliotek. Slik kunne folk i lokalsamfunnet komme innom, bla gjennom bildene og skrive ned tips om hvem de avbildete kunne være og når de kunne være tatt. Noen hadde bilder på veggene hjemme etter slektningene sine og kunne hjelpe med opplysninger på den måten.

Skjema med bildeopplysninger ved siden av et bilde fra omtrent år 1900

Identifiseringsarbeid gjort i Ålen på 1980-tallet. Foto: Nils Kristian Eikeland/NTNU UB (CC BY-SA 4.0)

Hvis man ikke har noen konkrete opplysninger om bilder overhodet, kan det likevel være elementer å gripe fatt i.

Lokalkunnskap er uvurdelig når det gjelder å stedplassere bilder. En nå pensjonert kollega av meg vokste opp i Trondheim og jobbet bl.a. med bilder av byen i flere tiår. Da bygger man opp en sterk evne til å kjenne seg igjen i og rundt byen, selv om et sted har gått gjennom mange forandringer gjennom tidene.

De aller fleste har kanskje ikke jobbet med bilder som yrke, men kjenner seg rett og slett igjen fra steder man har bodd, besøkt eller jobbet. Tilbakemeldinger fra historielag og enkeltpersoner som har god kjennskap til spesielle områder hjelper oss mye i arbeidet vårt.

Aviskiosk med avisselgere på utsiden

Aviskiosk på østenden av Bakke bru i Trondheim, 1913. Foto: Hilfling-Rasmussen/NTNU UB (utsnitt av HI-I-29)

Uidentifiserte gruppebilder finnes det også noen av. Her kan alderssammensetning, kjønnsfordeling, bekledning, omgivelser eller kjente fjes være til hjelp. Hvis man kjenner igjen en eller flere personer er det med én gang lettere å nøste opp tråden videre.

Bildet nedenfor hadde ingen opplysninger, men vi kjente igjen inngangspartiet i bakgrunnen og etter hvert noen av personene i bildet. Det gjør at vi kan si at det er tatt på tidligere NTH utenfor Gamle Elektro på Gløshaugen i Trondheim. Av personene i bildet kan vi datere det til mellom 1910-1917 fordi NTH åpnet i 1910, mens den fjerde mannen fra venstre på første rad, Jens Bache-Wiig, gikk av i 1917. Med noen få opplysninger blir bildet tilgjengelig for personer som er interesserte i relaterte tema.

Menn i dress oppstilt utenfor inngangen til en murbygning

Gruppebilde ved tidligere NTH, utenfor Gamle Elektro på Gløshaugen. Foto: Hilfling-Rasmussen/NTNU UB (CC BY-SA 4.0)

Et siste eksempel på å komme fram til opplysninger til bilder som ikke har noen medfølgende informasjon er å se på det tekniske. De eldste fotografiene vi har, bl.a. daguerreotypier, har en del kjennetegn som gjør at det er mulig å snevre inn dateringen noe og kanskje til og med identifisere fotografen. Det europeiske samarbeidsprosjektet Daguerreobase legger opp til å registrere alle tekniske opplysninger man kan finne om daguerreotypier. På denne måten kan man finne fellestrekk med andre bilder som kanskje har en identifisert fotograf.

Fellestrekkene kan være alt fra rekvisitter i bildene, den særegne innpakningen, kvaliteten på selve fotografiet eller produsenters avtrykk i metallplaten bildet ligger på.

Vi er veldig glade for tilbakemeldinger og utfyllende opplysninger. Derfor er det lagt godt til rette for å sende oss tips om informasjon i vårt kommende søkesystem for bilder og spesialsamlingsmateriale som lanseres 3. oktober. Takk for hjelpen!

Tre innrammede daguerreotypier som viser portretter. Innrammingen er forskjellig.

Tre daguerreotypier fra forskjellige daguerreotypister/fotografer. 1. Foto: Ukjent/NTNU UB. 2. Foto: Carl Neupert/NTNU UB. 3. Foto: Ukjent, muligens Hans Krum/NTNU UB. (Alle: CC BY-SA 4.0)

Nils Kristian Eikeland, fotograf ved NTNU Universitetsbiblioteket. Prosjektleder for Digitalisering og samordning av spesialsamlinger ved Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket.

Stikkord: , ,

Om forfatteren

Om forfatteren: Nils Kristian Eikeland, fotograf ved NTNU Universitetsbiblioteket. Prosjektleder for Digitalisering og samordning av spesialsamlinger ved Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket. .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Topp