Fagressurser, nyheter og tips til oppgaveskriving og litteratursøk

Stort engasjement ved revidering av Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (Åndsverkloven)

Jeg registrerte stort engasjement hos rettighetshavere i forbindelse med forslag til ny Åndsverklov som ble sendt ut på høring våren 2016. Høringsutkastet ble fulgt opp med lovproposisjonen Prop. 104 L (2016-2017) som ble sendt til Stortinget i april 2017.
Stortinget behandlet lovforslaget og vedtok loven våren 2018.

I sosiale medier ble det tidligere i år delt informasjon om en spesialutgave av Åndsverkloven som norske komponister, artister, tekstforfattere, designere, illustratører, skuespillere, filmskapere og andre kunstnere hadde gått sammen for å gi ut.
I boken har kunstnerne selv bidratt med tanker, ønsker og krav knyttet til den reviderte loven. Kunstnernes tekster er publisert i form av fotnoter innimellom lovteksten. Boka med tittelen “Åndsverkloven : revidert utgave 2018 med fotnoter fra norske kunstnere” ble lansert den 3. september i år, og kan kjøpes i trykt form eller leses/lastes ned i PDF-format her:
https://nopa.no/andsverkloven-2018-lansert/

Det er viktig at rettighetshavere kommer på banen i forbindelse med revidert åndsverklov, men jeg synes av og til det er underlig at det ikke reageres sterkere når lovbrudd faktisk skjer. Det foregår mye ulovlig kopiering av noter. Det er mulig at mange ikke kjenner innholdet i Åndsverkloven, og dermed ikke vet at de gjør noe ulovlig? Facebook og blogger brukes rett som det er til å etterlyse noter til sanger. “Er det noen som har den og den sangen i sånn og sånn toneart?” Filer distribueres, og det hender at noter legges åpent ut i kommentarfeltet.

Andre aktører som ikke er så nøye med opphavsretten, er de kommersielle strømmetjenestene. De unnlater å fortelle hvem som er opphavsperson til musikken som strømmes, eller de lar være å gjøre navn søkbare slik at en komponist eller tekstforfatters produksjon ser mye mindre ut enn det den er. Åndsverklovens §§ 5 og 10 er tydelig på dette:
§5. Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) (Første ledd)
“Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig.”

§10. Offentliggjøring og utgivelse
“Et åndsverk er offentliggjort når det lovlig er gjort tilgjengelig for allmennheten.
Et åndsverk er utgitt når et rimelig antall eksemplar av verket med samtykke av opphaveren er brakt i handelen, eller på annen måte er spredt blant allmennheten. Et åndsverk er også utgitt når det med opphaverens samtykke er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett, i annet elektronisk kommunikasjonsnett eller i database, på en slik måte at brukeren kan fremstille eksemplar av verket og selv velger tid og sted for tilgangen til verket.”

Strømmetjenestene gjør åndsverk tilgjengelig på nettet, og vi kan selv velge når vi vil høre på musikken. Da har de en opplagt plikt til å oppgi hvem som har laget åndsverket og hvem som fremfører det.

Strømmetjenestene roter også med utøverinformasjon. De oppgir feil utøvere og/eller forveksler navn på utøvere. Et ferskt eksempel er en trommeslager i et norsk rockeband som er kreditert som pianist på et album med sonater for fiolin og klaver.

Det er mye å ta tak i for de som brenner for opphavsrett til åndsverk.

 

Frida Kristine Røsand er fagansvarlig for musikk og leder for Musikkbiblioteket

Stikkord: , ,

Om forfatteren

Om forfatteren: Frida Kristine Røsand er fagansvarlig for musikk og leder for Musikkbiblioteket .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp