Kategorier
Byer Lokalhistorie UBrss

Det forsvunne Trondhjem; byens tegner

Prinsensgate
Dette er den store Bauckgården i Prinsens gate, tegnet av Henrik Mathiesen 1898. Gårdens eiere kan listes opp fra 1650-tallet, og har tilhørt rådmann Jacob Nielsen, Niels Hansen Nissen, trelasthandler Johan Widerøe Thonning og flere kjøpmannsslekter. Blant annet handelsmann og bestyrer for Sukkerhuset, Hans Henrik Bauck fra 1858. Etter at kommunen kjøpte gården forfalt den, og ble til slutt revet i 1955. Gården overlevde Mathiesen, men gikk tapt nesten 30 år etter hans død.

Henrik Mathiesen regnes som den første byhistorikeren i Trøndelag. Han var først og fremst opptatt av det gamle Trondhjem. Allerede tidlig på 1900-tallet skrev han en serie artikler i Dagsposten og Adresseavisen om forsvunne Trondhjemshus. Mathiesen var en ypperlig tegner, og avisartiklene er illustrert med pennetegninger.

Byen hadde rundt forrige århundreskifte fremdeles et enhetlig preg, og besto hovedsakelig av byborgernes trehus i 2 etasjer, trebryggene og de store, velkjente trepaleene. Byborgernes hus kunne bli påbygd og endret gjennom historien, men beholdt lenge sitt opprinnelige preg. Mange av de gamle tregårdene ble revet eller forsvant i bybrannene. Opp kom de mer brannsikre murbygningene, og de var flere etasjer høyere, og hadde et moderne uttrykk for sin tid. De var totalt forskjellig fra de gamle gårdene.

I begynnelsen av 1900-tallet var nok mange oppmerksom på den gamle, særpregete arkitekturen som forsvant, men det ble tatt lite hensyn til i byplanleggingen. Man var mest opptatt av å modernisere byen og få den mer i takt med byarkitekturen på kontinentet.

Mathiesen var opptatt av at historien ikke skulle bli glemt. Derfor har vi fremdeles historikken bak bygårdene i artiklene og tegningene. Tegningene finnes i NTNU UBs Privatarkiv 1, og oppbevares på Gunnerusbiblioteket. Avisartiklene eksisterer, og kan finnes i arkiver og bibliotek.

Mathiesens metode var å finne bakgrunnsstoff om husets beboere i Statsarkivet og DKNVS biblioteket, han korresponderte med borgernes slekt og etterkommere, og satt seg til å tegne bygningen. Han kunne bruke fotografier som utgangspunkt.  Til noen av sine arbeider hyrte han inn medhjelpere som skrev av kilder på Statsarkivet. Følg med på bloggen, her vil det bli fortalt om flere gamle trehus fra det gamle Trondhjem som Mathiesen skrev artikler om og tegnet.