Omorganisering 1767
Første gang biblioteket nevnes var i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs eldste protokoll datert 3.desember 1766, da det etter et møte i Selskabet uttales: «Ligeledes bleve og casserer, tegner, inspector over naturaliesamlingen og biblioteheqvet udvalgte».
Det ble samtidig bestemt at man skulle sende søknad til Kongen i København om bekreftelse på Selskabets nye statutter og på det nye navnet: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Av Selskabets tre stiftere var på denne tiden kun biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1773) igjen i Trondhjem. Selskabet hadde fremdeles få medlemmer, og man kan forestille seg at inspektør-ansvaret for naturalie-samlingen og biblioteket kunne håndteres av en og samme person. Det er mulig at biskopen selv, kanskje med hjelp av sine amanuenser tok ansvaret for begge samlingene. Biblioteket og naturalie-samlingen ble på denne tiden oppbevart i bispeboligen som lå i Dronningens gate 5.
Bibliotekets boksamling utgjorde 500 bind i 1768, og 2.600 bind i 1779. Først i 1781 ble den første store donasjonen mottatt, det var Gerhard Schønings (1722-1780) samling på 12.000 bind, som også inkluderte Benjamin Dass (1706-1775) sine samlinger. I dag har biblioteket mer enn 1 million bind på Kalvskinnet.
Den første bibliotekar og det første utkastet til nye «Love»
En av biskopens amanuenser, Peter Daniel Baade (1737-1823), har en spesiell plass i bibliotekets historie fordi det i den første medlemslisten 1768 er anført: «Hvilken førend han var kaldet her fra Trondhjem var beskikket til Bibliothecarius». Baade var dermed den aller første utnevnte bibliotekar i Selskabet. Biskopen trengte på dette tidspunktet en spesiell person som kunne ta hånd om boksamlingen. Baade hadde hatt stilling som amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus siden 1764, og bodde antagelig i bispeboligen i et par år. I 1766 utnevnte biskopen ham til hører ved Trondhjems Katedralskole.
Biskopen og Baade fant hverandre i interessen for botanikken. I 1768 bidro Baade med artikkelen «Trondhiemske Have-Planter» i DKNVS Skrifter nr.4.
Baade må ha vært deltaker ved omorganiseringen av DKNVS 1767, da man ønsket å få ny status og økonomisk støtte fra Kongen i København. Han ble medlem av Selskabet 1766, og det har vært antatt at han førte det første utkastet til nye lover i pennen. En annen av Gunnerus amanuenser, Jacob von der Lippe Parelius (1744-1827), hevdet på sine eldre dager at det var ham som satt Gunnerus på tanken om å stifte et vitenskapelig selskap, og at han formulerte det første utkastet til statutter etter Gunnerus pålegg. Bibliotekets leder fra 1915 til 1938, Johan Daniel Landmark (1876-1938), forsøkte å sammenligne håndskriftene til amanuenser Parelius og Baade ut fra manuskripter i biblioteket, for å fastslå hvem av dem det var som skrev de første statuttene. Han konkluderte med at det var Baade som konsiperte det første utkastet. I 2010 skrev imidlertid Arild Stubhaug at «Lovene» ifølge Gunnerus selv ble vedtatt i et møte i hans eget hus 17.juli 1767 og nevner ikke Baade eller Parelius i denne forbindelse.
Peter Daniel Baade. Karrieren og trolovelsen
Peter Daniel Baade var trondhjemmer. Foreldrene var senere overvraker Daniel Baade (1686-1769), og Helle Maria Pedersen Lange (1702-77). Baade ble uteksaminert fra Trondheim Katedralskole 1755. Han tok teologisk embetseksamen i København 1757, og juridisk eksamen 1764. Han var deretter huslærer i Verdal i 5 år.
Baade fungerte som bibliotekar i Selskabet fra 1767, men ble kalt til Lidemark i Danmark allerede 1768 som sogneprest.
Blant bibliotekets manuskripter finnes dokumentasjon om en opprivende rettstvist Baade opplevde da han ville bryte trolovelsen med jomfru Sara Catharina Clement 1769. Da hadde de vært forlovet i 6 år, og Sara mente at Baade hadde brutt ekteskapsløftet. Det nevnes 500 riksdaler for tort og svie. I denne saken fikk han kanskje sympati fra biskopen, som selv hadde opplevd å bryte trolovelsen med apotekerdatteren Louise Sophie Hagen rundt 1755.
I 1773 giftet Baade seg endelig med Karen Friis Spliid (1745-1812), prestedatter fra København. Han fikk en lang karriere som sogneprest og prost. Han forlot Lidemark på Sjælland og virket mellom 1785-1816 som en høyt aktet sogneprest i Borgund på Sunnmøre.
Baade måtte si fra seg representantverv i Eidsvollsforsamlingen 1814 pga dårlig helse.Han mottok Dannebrogordenen 1811, og Nordstjerneordenen 1819.
Som bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fikk han ikke så stor betydning siden ansettelsen kun varte i noen korte måneder. De fire årene han virket som amanuensis var imidlertid en historisk sett viktig periode for Selskabet.
Kilder:
Baade, Peter Daniel. Trondhiemske Have-Planter. I:DKNVS skrifter 1768 nr.4.
Landmark, Joh. D. Om grundlæggelsen av Videnskabsselskabets bibliotek i Trondhjem 1766-1780. S.11-42. Boken om bøker: Aarsskrift for bokvenner I. Oslo 1926.
Privat rettssak 1768-9. Ms fol. 259.
Stubhaug, Arild. Den lange linjen. Trondheim 2010.
Til opplysning. Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768-1993. DKNVS Skrifter 1, 1993.