For strindinger, som andre nordmenn kunne alkoholbruken være høy og moralen lav på 1800-tallet. Hans Nielsen Hauge (1771-1824) ville bryte dårlige vaner og innføre flid og pietisme gjennom vekkelser. Hans vandringer førte ham flere ganger til Trøndelag. På Moholt vestre samlet venner seg til andakt på kjøkkenet til den sterkt religiøse haugianeren Arnt Solem (1778-1857).
Han kjente Hans Nielsen Hauge personlig, og hadde først bosatt seg i Trondheim med kona, den begavede religiøse taleren, Randi Andersdatter Løvås (død 1859). Her fulgte de vekkelsens krav om pietistisk levevis, nøysomhet og hardt arbeid, og ble en velstående familie. Så snart de var i stand til det, kjøpte de Moholt vestre og satte opp bygningene på gården.
Haugianere på Strinda
Haugianismen fikk ikke så stor utbredelse på Strinda som andre steder i Trøndelag. Rennbyggen Mikkel Grendahl på Havstein født 1775 var likevel den viktigste støttespilleren og en aktiv haugianer. Han holdt vekkelsesmøter på Havstein gård, som han kjøpte i 1823 med hjelp av Arnt Solem. Ved siden av å være stortingsmann og en flink gårdbruker, ble han haugianernes samlende mann både på Strinda og i hele Trøndelag.
En flokk samlet seg likevel til andakt på kjøkkenet på Moholt. Etter Arnt Solem overtok en ny haugianer Moholt vestre i 1824, nemlig prorietær Iver Iversen (død 1879). Han fikk spesielt betydning for misjonsarbeidet i bygda, og han fortsatte å tale pietismens sak i kjøkkenet på Moholt. Iversen hadde vært ansatt hos den velstående skipper og kjøpmann Henrik Mathiesen (1780-1926), som var gift med Ivers søster, Sigrid. Henrik Mathiesen d.e. hadde vandret med Hans Nielsen Hauge i Nord-Norge og opplevd en vekkelse. Disse døde tidlig, og sønnen, Iver Mathias Mathiesen (1815-1872) vokste opp på Moholt, der Iver Iversen var i fars sted for ham. Iver Mathias var også proprietær, kjøpte Loholt gård på Strinda og satt opp bygningene på den. Han var landmåler og revisor i Strinden Sparebank. Her vokste sønnen Henrik opp, og han hadde nær kontakt med folket på Moholt og reservebestefar Iver.
Dette var senere litterat og lokalhistoriker Henrik Mathiesen (1847-1927) som skrev om slekten i bøker og avisartikler, og som tegnet gården. Henrik fotograferte dessuten familiens slekt og venner fra 1860-årene, og samlet bildene i to private album. Disse er bevart ved NTNU Gunnerusbiblioteket. Fotografiene vil i løpet av våren 2017 bli lagt ut i NTNUs historiske database gunnerus.no som del av markeringen av at det i år er 90 år siden han døde.
Eiere av Moholt vestre
Allerede i 1645 er den gamle gården delt i Moholt vestre og østre. Som de fleste Strinda-gårder har den vært eid av mange forskjellige slekter opp igjennom hundreårene. I Oluf Ryghs Norske gaardnavne kan vi lese at gården er oppført i Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet og i Olaf Engelbrektssons jordebok fra 1530. Blant senere eiere kan nevnes Bakke kloster og Lade kirke. I 1683 er det Christoffer Caspersen Schøller som har overtatt som eier, og fra 1722 justisråd Christian Schøller. Fra 1743 var gården tingsted. Deretter overtar først Henrich Meincke, deretter politimester Søren Næbel og så kjøpmann Ditlev Gadebuch.
Avslutning
Iver Iversen solgte gården til Ole Bjørnsen Brurok i 1856. Neste eier var Tobias Bernhoft, og i 1875 fikk Lars Sæther kontrakt på gården. Moholt vestre brant ned 28.sept.1901, og Henrik Mathiesens tegning står igjen som minne om gården og folket som bodde der på 1800-tallet.
Moholt vestre nederst i bildet: I dag Moholt studentby. Foto: Wiki Strinda
Kilder:
Hauge, Hans Nielsen. Om religiøse følelser og deres værd. Christiansand 1840.
Strinda bygdebok. B.I-II. Trondheim 1939-47.
Løchen, Sølvi. Henrik Mathiesen (1847-1927): Tegner og lokalhistoriker. S.89-121. I: Trondhjemske samlinger 2016.
Rygh, Oluf. Norske gaardnavne. B.14. Oslo 1965.