Kategorier
Diverse

Slektsforum 30.sept. 2015 kl. 18.30; Gotisk skrift

Gotisk_Slektsforum
Nytt møte i Slektsforum onsdag 30.sept. kl.18.30. Enkel servering.
Kategorier
Byer Fotografi Lokalhistorie

Lokalhistorie. Norges Tekniske Høyskole – «et motstandsreir under krigen»

J-021-1
Norske polititroppers hjemkomst fra Sverige 1945

I løpet av krigsårene ble 30 ansatte og 130 studenter ved Norges Tekniske Høyskole (NTH) fengslet, mens 66 døde som følge av krigshandlinger.

I hovedbygningen på Gløshaugen finnes en minnetavle med alle navnene til de falne inngravert. Den mest kjente motstandsmannen ved NTH er nok professor Leif Tronstad, som var en nøkkelperson i tungtvannsaksjonen på Rjukan. Han falt tragisk nok som offer for krigen bare 2 måneder før frigjøringen.

Det ble etablert flere motstandsgrupper på NTH. Skylark B ble dannet etter initiativ fra Milorg, men etter å ha blitt avslørt av tyskerne ble studentene sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Gruppen hadde satt opp radiosendere i Bymarka for å holde kommunikasjonen gående med London. Bare 2 av studentene overlevde. Motstandsgruppen ANITRA ble infiltrert av gruppenes farligste fiende, Rinnan-banden, og fullstendig utradert.

J-012-1
Endelig fred – med kongemerke i hattebremmen 8.mai 1945

En annen gruppe, kalt DURHAM, ble opprettet etter ordre fra London, og skulle drive psykologisk krigføring mot tyske soldater. Studentene i gruppen la ut brosjyrer og opprop på kafeer og kinoer, og stakk dem ubemerket ned i de tyske soldatenes lommer. Soldatene ble oppfordret til å flykte til Sverige før det var for sent: Hitler ville tape krigen, og de måtte komme unna før det var for sent.

Studenter opprettet kurer-ruter mellom Trondheim og Sverige, der illegalt materiale ble produsert og mangfoldiggjort. De ansatte ved Høyskolen hjalp til i motstandskampen ved f.eks. å gi beskjeder når det var fare for å bli tatt.

UBT-TO-075422
Hjemmefrontstyrker frigjøringsdagene mai 1945

Var NTH tyskvennlig under krigen?

Gestapo hadde sitt hovedkvarter i daværende Misjonshotellet. Motstandsmann og NTH-student Bjørn Eriksen ble i 1943 utsatt for tortur der for å angi sine kamerater, men valgte heller å begå selvmord ved å kaste seg ut av vinduet i 4.etasje. Da plaketten til minne om ham ble avdekket i 1988 skulle daværende rektor ved NTH holde tale. Ifølge Erik Martin Johanssen (1917-2006), utdannet skipsingeniør ved NTH i 1941 og i tysk fangenskap fra 1943-45, sa rektor at det var fint at det fantes motstandsmenn som Bjørn Eriksen blant studentene, for ellers hadde NTH en dårlig profil under krigen. Han hadde kanskje lest NTHs jubileumsbok fra 1985?

I 75-års-jubileumsboka til NTH, «Vitenskap for industrien» utgitt 1985, finner vi avsnittet «Smertefulle erfaringer» som handler om krigen. Her står det at NTH var «tyskvennlig» under krigen. Forklaringen var ifølge forfatteren: »… faglig orientering og kontaktflate..». Av de som underviste på skolen var mange utdannet i Tyskland. Den viktigste medløperen som nevnes var professor i svakstrøm, Ragnar Skancke, som Quisling utnevnte til arbeidsminister i 1940.

Krigsopplevelsene berørte de involverte svært sterkt, og mange gjenlevende som fremdeles var knyttet til NTH, hadde sett sine kamerater bli fengslet og drept. De gamle NTH-studentene mente at påstanden om tyskvennlighet ikke kunne bli stående, og det ble startet en omfattende innsamling av dokumenter og historier. Initiativtakerne fikk medstudenter og ansatte til å fortelle om sin innsats under krigen. Arbeidet hastet – allerede da var en del av den eldre garde i ferd med å falle bort. Innsamlingen ble grunnlaget for boka «Holdningskamp og motstandsvilje: NTH under krigen 1940-1945», utgitt 1995 til minne om deres falne kamerater.

Arkivene – en viktig kilde

Skriv, opprop, brev, brosjyrer, intervjuer etc. fra innsamlingen er tatt vare på, og finnes i dag ved NTNU Universitetsbiblioteket. Dokumentene taler sitt tydelige språk om studentenes innsats. Allerede invasjonsdagene i april 1940 møtte studentene opp med våpen i hånd. En av informantene kaller NTH for et motstandsreir under krigen.

I årene etter frigjøringen, mens minnet fremdeles var friskt, tok Hjemmefronten initiativet til å opprette Krigstidsnemndene. Disse samlet inn offentlige og private dokumenter fra krigsårene. Den ansvarlige i Trondheim var Wilhelm Krefting Støren (1921-1997), den gang universitetsbibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek. Hjemmefronten ønsket å gi etterslekten en samtidig dokumentasjon om krigen i Trøndelag, og arkivet har blitt et viktig grunnlag for forskningen om krigen. Dokumentasjonen omfatter både motstandskampen og nazismen, og det finnes en egen seksjon om skoler og høyere utdanning. Arkivet omfatter dessuten dokumentene fra hele rettsoppgjøret til Rinnan-banden, og her dokumenteres det hvordan motstandsgruppene ble infiltrert og sprengt.

Tyskerne og NTH

Tyskerne hadde stort behov for ingeniører og arkitekter til sine omfattende byggeprosjekter. Mens Universitetet i Oslo ble stengt, ville de holde NTH åpen. I de senere årene har det blitt fokusert på forsøkene på nazifiseringen av nordmenn, og et mindretall av ansatte og studenter ved NTH ble da også medlemmer av Nasjonal samling. Nazistene overtok høyskolen og Studentersamfundet med makt da studentene og de ansatte ikke ville gå med i Nasjonal Samling. De satte nazister inn i de viktigste stillingene, og ifølge «Holdningskamp og motstandsvilje» fikk nazi-vennlige søkere fortrinnsrett til studieplassene.

Kategorier
Diverse

Slektsforum. Lensregnskaper og jordebøker; hva slags opplysninger finner vi der?

Slektsforum

Onsdag 16.sept. 2015 kl.18.30 på NTNU Gunnerusbiblioteket, Kalvskinnsgate 1. Alle interesserte er velkommen.

Lokal- og slektsforskere som gir seg i kast med 15- og 1600-tallet møter på mange utfordringer. Gammelt språk og gotisk skrift er en av dem, en annen er hvor man finner kildene. Mye er transkribert, trykt i skrifter i Gunnerusbiblioteket eller finnes skannet på Digitalarkivet.
Kveldens mål er å prøve å få oversikt og finne ut hvor kildene finnes. Det blir lagt vekt på hva man kan finne om Trøndelag.

90b003190_Page_11
Jordebok 1643 for Trondhjems hospital. Finnes i Gunnerusbiblioteket

Belønningen er mer kunnskap om gårds- og slektshistorien vår, og oppdagelsen av en fremmed verden som våre forfedre var en del av. Lensregnskaper og jordebøker er en rik kilde til eiendoms- og personhistorie. Man kan følge slektsgården gjennom senmiddelalderen tidlig nytid og finne ut hvem som bodde der. Man kan se om slektsgården var odelsgods eller om den var eid av geistligheten, adelsmenn eller kongen.
Bidra gjerne på møtet med dine erfaringer.

Norsk slektshistorisk forening

Kategorier
Byer Lokalhistorie

Lokalhistoriewiki.no – et verktøy for lokalhistorikere

Lokalhistoriewiki.no er oppslagsverket for lokal- og slektshistorikere. Wikien har kvalitetssikrete fakta-artikler om norske steder, byer, institusjoner, bygninger, personer, etc.

Institutt for lokalhistorie, Universitetet i Oslo, er ansvarlig for driften.

Svært nyttig er Historisk leksikon som finnes søkbar i Lokalhistoriewiki.

UBT-TO-085093

Kalvskinnet 1904: «Sköitebanen til Sommerbrug». NTNU Billedsamlingen.

Interesserte, som ønsker å bidra i wikien, kan anskaffe passord og kan legge inn eller redigere artikler. For å få hjelp kan man lese nybegynnerbrosjyren.

Kategorier
Slektshistorie Trykte publikasjoner

Ny: Sveriges släktforskarförbunds årbok

Släkthistorisk årbok

Biblioteket har startet nytt abonnement på årboken til Sveriges Släktforskarförbund. Forbundet er et overordnet organ for svenske slektsforskerforeninger og ivaretar feltets interesser overfor myndighetene. Det driver landets største web-plass for slektsforskere, Rötterwww.genealogi.se, og gir ut publikasjoner som f.eks. Släkthistoriskt Forum og dvd-en Sveriges Dödbok.
Årboken inneholder artikler om svenske slekter, verktøy, metode og kilder. Forfatterne er kompetente slektsforskere og akademikere. Den utgjør hvert år siste nummer av Släkthistorisk Forum.
Årboka er utgitt fra 1988, men vi har årene 2004, og fra og med 2008-. Kan lånes hjem i 2 uker. Oversikt over innholdet i alle årbøkene finnes her:
http://www.genealogi.se/arsbok-pub

Kategorier
Byer

Ny fagside for lokal- og slektshistorie

Her er NTNU Gunnerusbibliotekets nye fagside for lokal- og slektshistorie. Her vil du finne innlegg med viktige nyheter om bøker, tidsskrifter, e-ressurser, arkivkilder, etc. Dessuten vil det bli presentert manuskripter, kart, brev, fotografier, mm. fra samlingene. Bibliotekets relevante utstillinger og arrangementer vil også bli omtalt. Siden Gunnerusbiblioteket både har store bok- og arkivsamlinger, vil innleggene favne bredt fra tidsperioden 1300- til 1900-tallet. Hovedfokus vil bli på Midt-Norge og Trondheim.

Hospitalskirken (2)