For 300 år siden i dag, 19.februar 1716, døde Norges første kvinnelige poet, den høyt respekterte salmedikter Dorothe Engelbretsdatter (1634-1716). Hun var svært populær i sin samtid, og diktene ble utgitt i en rekke utgaver i hennes egen levetid. Dorothe skrev også leilighetsdikt med muntrere innhold enn de dystre religiøse tekstene.
I Gunnerusbiblioteket finnes det, først og fremst takket være biskop i Trondheim fra 1893, Johannes Skaar (1828-1904), en stor samling hymnologisk litteratur, deriblant en rekke gamle salmebøker. Skaar var en viktig hymnolog og salmehistoriker. Samlingen består av 595 bøker, og ble gitt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek ved hans død i 1904. I samlingen finnes Dorothe Engelbretsdatters «Siælens Sang-Offer» utgitt 1724.
Bibliotekets utgaver
Den første utgaven av «Siælens Sang-Offer» ble utgitt av Michel Thomesøn i Christiania 1678, men av denne finnes intet eksemplar igjen. I Gunnerusbibliotekets samlinger finnes det syv eksemplarer utgitt mellom ca. 1681 og 1782. Bildet til høyre viser forfatteren i arbeid. Tittelbladet til «Andægtige Taare-Offer for bodferdige Syndere» 1699. Eksemplaret er registrert i Rasmus Nyerups Catalog 1808 s.87. Eksemplaret fra 1724 som finnes i Skaars samling er preget av flittig bruk. Bindet er sydd sammen med tråd i ryggen, og papiret er flekket og slitt.
Barokken
Barokkens skrivestil er preget av patos og overdrivelser. Det virker fremmed for oss, men samtiden hadde stor sans for Dorothe og hennes blomstrende diktstil. Lesekunsten ble stadig mer utbredt, og salmebøkene ble like populære som Bibelen. Dorothes salmebøker ble brukt i husandakten, og flere inneholdt noter til salmene. Mest kjent i våre dager er kanskje «Dagen viker og går bort» fra 1678, og den finnes i Norsk Salmebok 1985. Sang var den gang som nå en samlende og sosial aktivitet. Diktene og salmene til Dorothe ble trykt i mange utgaver, hvorav Gunnerusbiblioteket eier flere.
Ludvig Holberg
Dorothe bodde det meste av sitt liv i Bergen, og nøt stor aktelse i byens befolkning. De litterære kretser var begeistret. Ludvig Holberg husket henne i Bergens bybilde fra egne guttedager i tiden før han forlot byen i 1702. Han beskrev i 1737 Dorothe som «den største Poetinde» som de nordiske riker hadde produsert. Samtidige salmediktere, som Thomas Kingo og Peder Syv omtalte henne med hedrende uttrykk.
Petter Dass
Dikterpresten Petter Dass (ca.1647-1707) kjente henne personlig, og de utvekslet rimbrev med hverandre. I biblioteket finnes et manuskript fra ca.1690, der rimbrevene er skrevet av. Det har tilhørt organist Tellefsen i Trondheim. Diktene er holdt i en munter tone, Petter ber om et eksemplar av «Siælens Sang-Offer» på rimvers, og Dorothe sender ham et eksemplar sammen med et rimdikt. Det første verset lyder:
«Jeg fik Vers fuld kiæk og rare
Fra een Vellærd artig, Præst
Løster ham lidt av min Vahre
Skal hand blive prunket nest…»
Biografi
Dorothes far var Engelbrekt Jørgenssøn (1592-1659), rektor ved den lærde skole og sogneprest i Bergen Domkirke. Moren var Anna Wrangel (død 1676). Det er ingen tvil om at Dorothe fikk en god utdannelse. Hun giftet seg med kapellan og senere sogneprest etter faren, Ambrosius Hardenbech (1621-1683) og fikk 9 barn. Hun overlevde mannen og syv av barna, og to barn forsvant sporløst før hun døde. Etter mannens død bodde hun i København i noen år. Dorothe fikk inntekter av sitt forfatterskap og opplevde at det kom piratutgaver på markedet. Dette likte hun dårlig, og fikk en egen proklamasjon fra Kongen om at hun hadde eneretten til alle utgaver av bøkene sine.
Moderne inspirasjon
Dorothe og Petter har også inspirert moderne forfattere. I «Francis Meyers lidenskap» av Henrik H. Langeland arbeider en av hovedpersonene, Nadia, med en hovedoppgave om Dorothe Engelbretsdatter, mens Francis er på jakt etter et originalmanuskript av Petter Dass.
Lær mer om Gunnerusbibliotekets salmebøker i «Cantate domino; Salmer og åndelige viser i Gunnerusbiblioteket, utgitt før 1800», redigert av Matle Tranaas og Karin-Helene Hognestad, utgitt i Trondheim 2001. Universitetsbiblioteket har også «Francis Meyers lidenskap».
