Adam Rutherford blir omtalt i Aftenposten om boka si, «En kort historie om alle som noen gang har levd» fra 2018. Den handler om menneskets genetikk. Jørn Hurum, kjent professor i paleontologi, sier: I denne boken er vår kunnskap inntil i dag oppsummert på en fantastisk og ganske lettfattelig måte». Boka forteller om vår kollektive historie, og konkluderer blant annet med at raser ikke er annet enn mennesker som gjennom årtusener har tilpasset seg forskjellig klima.
Professor Brian Sykes skrev bestselgeren «Evas sju døtre: En fortelling om våre genetiske formødre» i 2003. Utgangspunktet er «ismannen» som ble funnet i Alpene i 1994, og som han fant etterkommere etter i Storbritannia. Ved å undersøke DNA-prøver fra hele verden fant han ut at alle nålevende kvinner i Europa er etterkommere etter 7 kvinner som levde for titusener av år siden. Dessuten fant han, oppsiktsvekkende nok, bevis for at Thor Heyerdahl tok feil da han trodde at menneskene på Påskeøya drev med flåter til øya fra Sør-Amerika.
Forfattere som tok viking-sporet videre var Stig Vaagan og professor Stephen Harding i 2010, i boka «Vikingblod: Spor av vikinger i Nordvest-England. Han fant ut at det fantes en norrøn koloni i Nord-England for 1000 år siden. Flere tingsteder er funnet. Her kan gamle familier med dype slektsrøtter noen ganger ha 50% av DNA-et fra norsk opprinnelse.
Vi har en annen bok av Sykes, «Saxons, vikings, and celts» fra 2006, som utforsker resultatene fra en systematisk genetisk undersøkelse på DNA’et til mer enn 10.000 frivillige i Storbritannia. Befolkningen har fremdeles gener blant annet etter saksere, vikinger og keltere.
Sølvi Løchen. Universitetsbibliotekar ved NTNU Gunnerusbiblioteket. Ansvarlig for lokal- og slektshistorie og jobber med formidling av bibliotekets historiske kilder.
