UNDSETH-gården. Om to gjeve trøndere, far og sønn. Det forsvunne Trondhjem

En strinding som døde for 90 år siden i 2017, hadde en helt spesiell kontakt med familien Undset. Henrik Mathiesen (1847-1927) bodde hos fanejunker Halvor og Øllegaard Kristine Undseth mens han gikk på Den Borgerlige Realskole og ble gode venner med og hadde innflytelse over den noe yngre sønnen, Ingvald Undset (1853-1893). Ingvald skulle senere bli en svært anerkjent arkeolog.

Ingvalds datter var Sigrid Undset (1882-1949), og hun fikk Nobelprisen i litteratur for sine middelalderromaner. Hun følte en sterk tilknytning til Trondhjem by og spesielt Nidarosdomen.

Undset-gården

Undset-gården lå på hjørnet av Prinsens gate og Ravelsveita, og fra midten av 1800-årene var det familien Undset som bodde der. Denne bygården i tre skilte seg lite fra de andre gårdene i strøket. Sigrids farfar var Halvor Undseth (1823-), som kom fra gården Undset i Rendalen, og var forstander for Trondhjems tvangsarbeidsanstalt på Elgeseter. Han kom tidlig til Trondhjem og ble kommandørsersjant i 1851 og senere fanejunker. Undseth var kjent som totalavholdsmann, han var anerkjent og aktet, og stilte store krav til sine underordnede. Farmoren til Sigrid het Øllegaard Kristine Dahl (-1812), og slekten hennes bodde i Trondhjem, men kom opprinnelig fra Røros.

I Undset-gården tok man inn leietakere, og Henrik Mathiesen (1847-1927), som kom fra gården Loholt på Strinda, bodde her mens han gikk på Den Borgerlige Realskole. Han var noe eldre enn Ingvald, men de to fikk spesielt god kontakt. Deres felles begeistring og interesse for Trondhjems middelalder førte dem høyt og lavt i Domkirken.

Arkeologi- og middelalderinteresse

Det hele startet med at Henrik fant

«.. en liten oktavbog fuld av haandtegninger med tilhørende tekst, væsentlig motiver fra Trondhjems domkirke. Denne bog vakte Ingvald Undsets høieste interesse (han var 8 aar den gang). Efterat den var gjennomlæst og drøftet, bar det løs mod at undersøke de gjenstande i Domkirken som tegningene fremstillet..».  Adr. 28.11.1912.

Interessen for Trøndelags betydning i Norges historie vokste seg sterk hos begge guttene, og mens Ingvald ble vår store arkeolog som blant annet skrev om runene i Domkirken, ble Henrik en anerkjent lokalhistoriker og tegner med Trøndelag og Trondheim som spesialfelt. Ingvald fant romerske bronsesaker under en reise 1873 i Trøndelag for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ble sterkt fascinert, og reiste ut i Europa for å forske på sammenhenger mellom norsk og europeisk bronsealder.

Sigrid Undset og Henrik Mathiesen

Denne interessen for trøndersk middelalderhistorie fenget senere lille Sigrid, og hun skrev den berømte trilogien om Kristin Lavransdatter. Henrik Mathiesen bodde i Kristiania samtidig med at Ingvald Undset arbeidet ved Universitetet, og han fikk god kontakt med Sigrid. Hun fulgte godt med da de voksne snakket middelalderhistorie. De beholdt den nære kontakten hele livet, og blant annet i Aftenposten finner vi Sigrids anmeldelser av Mathiesens bøker og artikler om ham på runde dager.

Undset-gårdens endelikt

Etter at Undset-familien flyttet fra gården på 1890-tallet ble den benyttet som ølkneipe, og etter krigen ble den revet. Henrik Mathiesen tegnet gården der han bodde i sin ungdomsår, mens den ennå sto i all sin prakt, og Prinsens gate hadde et preg av småby med sin karakteristiske trearkitektur. Han skrev to avisartikler om denne gården, først i Folkebladet nr. 10, 1894 og deretter Adressa 28.11.1894. I dag er det bare en åpen plass der gården en gang sto.

Kilder:

NTNU Privatarkiv 1: Henrik Mathiesen

«Undsethgaarden i Trondhjem. To gjæve trøndere, far og søn». Av Henr.Mathiesen. Adr. 28.11.1912.