Med en kunstners blikk og på beskrivende vis tar Henrik Mathiesen (1847-1927) oss med til Trondhjems gater og bygninger og viser hvordan bybildet endret seg i overgangen 1800- til 1900-tallet. Han brukte sine egne, ypperlige tegninger sammen med korte, beskrivende artikler for å sette søkelyset på utviklingen til et mer moderne Trondhjem, og da særlig i Midtbyen og på Bakklandet. Allerede for over 100 år siden ble det altså satt søkelys på endringene i Trondhjem.
Bakklandet gjennomgikk store forandring mot slutten av 1800-tallet. Allerede fra 1600-tallet ble brannfarlig tjærebrenning for reparasjon og bygging av båter lagt til Bakklandet. «Trondhjems skibsværft» ble satt i gang av Heinrich Meincke, Catharina Lysholm og Peter A. Falch, og var i drift siden 1779. Det første skipet som ble bygd het «Trondhjems prøve» og ble bestilt av stifterne Heinrich Meincke og søsteren Catharina Lysholm.
Verftet lå opprinnelig på grunnen til Bakke gård. I 1780 overtok verftet dessuten «Krana», som hadde byens privilegium for båtreparasjoner. På slutten av 1700-tallet hadde verftet 60 ansatte. Rundt 1814 ble det bygget kanonbåter, og utover århundret kom det til et samarbeid med byens første industribedrift, «Fabriken ved Nidelven». Senere ble det kalt «Vogtværftet».
I 1895 var driften ved det tradisjonsrike verftet over. Blant annet hadde byggingen av Bakke bro lagt hinder i veien for seiling oppover elva.
I Dagspostens billednummer 5, 1898, ble det publisert en artikkel om det forsvunne Trondhjem av Henrik Mathiesen (1847-1927). Han tar for seg Skipsverftet på Bakklandet og skisserer kort noen utviklingstrekk. Tegningene er laget før husene ble revet og tomten utlagt til gate 1898. De tre tegningene som følger med viser et oversiktsbilde og to detaljbilder. Originalene til disse finnes fortsatt i Mathiesens arkiv på NTNU Gunnerusbiblioteket.
Her er artikkelen i sin helhet, med sin korte, men beskrivende tekst (tilpasset moderne språk og med mine uthevinger):
«Skipsverftet.
Det ble anlagt i høsten 1779; 1. august 1780 gikk det første skip på vannet; Størrelse 150 lester og materiale hjemme-vokst furu. Fartøyet fikk navnet «Trondhjems Prøve». Tegning 1 viser hele Verftet med bebyggelsen og landskapet bak, som det laa ut sommeren 1897. Til høyre, ved Lunds brygge, ligger kontorbygningen særskilt tegnet nr.2, herfra strekker seg en lang, toetasjes verkstedbygning. Så kommer smien (interiør tegning 3) og tilstøtende materialskur; alt dette er nå nedrevet, så vel som «Beghuset».
Tilbake står ennå, foruten et materialhus, bestyrerens bolig (til venstre i bildet). Verftet hadde i sin tid 6 beddinger, den nederste gikk skrått opp fra bukten ved Bakke bro. Tomten er nå utlagt til gate. Kontorbygningen (tegning 2), et godt eksempel på eldre bygningsskikk, har på veggen klokkehus.
Klokken er nå i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum; den er av malm, støpt med rankeformete forsiringer og har følgende innskrifter:
TRONHIEMS SKIBS VÆRFS KLOKKE ANLAGT I AARED 1779 og derunder STØBT AF ARNDT HEDEMARCK J TRONDHIEM Ao. 1796.
Smien (tegning 3) gjorde inntrykk av å ha vært svært liten til såpass betydelige arbeider, som her engang i tiden var i gang.»
Kilder:
Privatarkiv nr.1, Henrik Mathiesen, NTNU Gunnerusbiblioteket.
Wikistrinda: «Fabriken ved Nidelven», «Trondhjems skibsværft» og «Krana»
