Henrik Mathiesen (1847-1927) var i kontakt med det norske miljøet i Chicago, og da i første rekke med en utflyttet skogning, advokat Olaf E. Ray (moren var fra Re). Mathiesen sendte stoff om norsk middelalderhistorie til Ray og norskamerikanerne. Ray ber om råd fra Mathiesen om hva nasjonalgaven fra det utflyttede Norge bør gå til, og i 1909 foreslår Mathiesen at gaven skal gå til restaureringen av Nidarosdomen.
I Trondhjems Adresseavis 16.juni 1909 omtales et vedtak gjort i Chicago om at 250.000 kr. skal samles inn til restaureringen av Domkirken som minnegave 1914 fra de «Norske i Amerika». Vedtaket kom som direkte følge av en artikkel som Henrik Mathiesen hadde skrevet i tidsskriftet «Skandinavien».
Emigrantene fra Norge måtte anglifisere navnene sine for å bli forstått i det nye landet. Hvilke navn valgte nordmennene da de flyttet «over»? Hvis man leter etter emigranter i Amerika må man finne ut hva slags navnevarianter som fantes. Av og til ble navn anglifisert og endret til det ukjennelige. Olaf E. Ray sendte Mathiesen en navneliste ca 1910 med eksempler på noen fornavn og dessuten etternavn som endte på -thun og -stad. Her kommer et utvalg:
Asbjørn – Osborn
Sælbjørn – Selborn
Sæbjørn – Seeborn
Middelthun – Middleton
Nordthun – Norton
Sydthun – Sutton
Hesthun – Heston
Brakthun – Brackton
Eldthun – Elton
Barthun – Barton
Bygthun – Bigton
Kalvthun – Calton
Rugthun – Ruxton
Fostad – Foster
Krogstad – Crogster
Brustad – Brewster
Skille – Shelley
Kilde: Privatarkiv nr.1 – Henrik Mathiesen (1847-1927)
2 svar til “Norske navn i Amerika på tidlig 1900-tall”
Svært interessant – anglifiseringen er fascinerende, og kom det gaver til restaurering av Nidarosdomen fra norsk-amerikanere?
Advokaten, som også var aktiv politiker for demokratene og derfor omtalt av Henrik Mathiesen i en liten avisartikkel, forberedte innsamlingen fra norsk-amerikanerne i forbindelse med jubileumsåret 1914. I et senere brev sier han at innsamlingen går tregt.