Prins Christian Fredriks reise til Trondheim 3.-6. februar 1814
I jubileumsåret for to år siden ble den norske Grunnloven historien rundt den grundig belyst. Det var spesielt en begivenhet som satt Trondheim på 1814- og frigjøringskartet.
Stemningen i Trondheim
I februar 1814 ville Christian Fredrik foreta en reise for å undersøke stemningen i landet. Hans drøm var å proklamere seg som norsk konge i et selvstendig Norge, og han valgte den gamle trønderhovedstaden som reisemål.
Carl Valentin Falsen, byskriver og bror til grunnlovens «far», Christian Magnus Falsen, og Mons Lie, velstående politimester i Trondheim, var begge primus motor i utarbeidelse av den såkalte «Trondhjemsadressen». I dette brevet ble det for første gang skriftlig fremsatt krav fra nordmenn om å samle utvalgte fra alle stender «for å legge grunnvollen til rikets konstitusjon for fremtiden».
Da prinsen var ankommet Trondheim gikk ryktene allerede om at Norge skulle avstås til Sverige, og 14.januar 1814 var Kielfreden blitt inngått, og avtalen om avståelsen underskrevet. Hvis Norge ble avstått til Sverige var jo Christian Fredrik ute av dansen. Dette var i følge et minnebrev som Carl Falsen skrev, rykter som medførte at «adressen» aldri ble overlevert til prinsen. Hele 60 av byens viktigste og mektigste menn underskrev brevet, unntatt var de hvis embete kunne settes i fare. Et nytt møte ble avtalt, og ved simpelt flertall gjennom håndsopprekning ble det bestemt at brevet ikke skulle overleveres. Grev Trampe fikk likevel skrevet det av og overleverte kopien til prinsen.
Europeisk ånd og opplysningstiden nådde Trondheim by aller først, og landets første akademiske selskap, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ble opprettet av biskop Johan Ernst Gunnerus allerede i 1760. Selskabets øverste beskytter var den danske kongen, og i 1806 overlot Fredrik 6 vervet som preses og kongelig beskytter til prins Christian Frederik. Han hadde en levende interesse for Norges historie og for Selskabet, og han korresponderte med visepreses Peter Olivarius Bugge for å holde seg orientert. Hans mål var nok å finne nye næringsveier i Norge som Danmark kunne dra nytte av. Biskop Olivarius Bugges jevnlige informasjon om trøndernes politiske tankesett var både viktig og interessant for den framtidige opprørske prins. Da han lot seg male i København 1813 var han utnevnt til stattholder (kongens stedfortreder) i Norge.
På bildet ser vi ham sittende i full gallauniform, mens han lener seg til et bord, og under armen hans ses et dokument. Vi kan så vidt lese Statut… og det er statuttene til Selskabet. Det var nok ikke tilfeldig at nettopp dette dokumentet vises på dette offisielle portrettet. Prinsen hadde satt seg grundig inn i norsk historie og politikk. Verdens nordligste vitenskapelige selskap, og stifteren biskop Johan Ernst Gunnerus, var høyst respektert i København.
Avståelsen av Norge
Ved forhandlingene om avståelsen av Norge til Sverige etter Napoleonskrigene, var et av forhandlings-innspillene etter freden i Kiel, å avstå kun en del av Norge til Sverige – nemlig Trøndelag. For den danske kong Fredrik 6 var en slik ordning utenkelig, ja for ham var det etter 400 års overherredømme smertelig å avstå Norge som helhet, men heller det enn å stykke opp landet. Prins Carl Johan kunne på sin side i den tidlige forhandlingsprosessen altså tenke seg å overta bare det midtre Norge for å få tilgang til Nordsjøen.
Etter å ha opplevd stemningen i Trondheim og landet forøvrig, ble det innkalt til det såkalte «notabelmøtet» på Eidsvoll. Den grunnlovgivende Riksforsamling ble konstituert, og 17.mai 1814 ble den norske Grunnloven undertegnet. Christian Fredrik ble valgt til Norges konge. Stormaktene fikk det likevel som de ville, og etter en kort krig med Sverige ble avståelse til Sverige et faktum. Under forhandlingene fikk likevel Christian Fredrik med at Grunnloven skulle beholdes intakt, bare med noen tilpasninger til Sveriges lover.
Gunnerusbiblioteket. For den som er interessert i Trondheims historie i 1814 anbefales kapittelet «Stemningen i Throndhjem» fra boka Norge i 1814 av Andreas Faye utgitt 1864. Her blir Carl Valentin Falsens minnebrev om Trondheim i februardagene i 1814 gjengitt. I biblioteket finnes en stor samling historisk og ny litteratur om 1814.
