Kategorier
Forskning Open Access Opphavsrett Oppslagsverk ph.d. Publisering UBrss

PhD on Track i ny drakt

Nettressursen PhD on Track relanseres 6. november 2018 med vekt på akademisk skriving og åpen vitenskap. PhD on Track er en ressurs beregnet på ph.d.-kandidater og unge forskere ved norske universiteter og høyskoler (men kan selvsagt benyttes av andre også). Her skal man kunne finne svar på det meste man lurer på når det gjelder mer eller mindre avanserte litteratursøk, skriving og publisering. PhD on Track gir ikke minst en god oversikt – samlet på ett sted – over viktig informasjon om åpen vitenskap. Det er også lenket videre til andre aktuelle sider og ressurser for de som ønsker å gå mer i dybden.
I den nye versjonen av PhD on Track er det en hel del nyskrevet materiale. I tillegg er samtlige «gamle» sider gjennomgått og revidert.
De tre hovedtemaene på de nye sidene er Search and Review, Share and Publish, og Open Science.

De nye PhD on Track-sidene har nyskrevet stoff om bl.a. akademisk skriving, arbeidsflyt og systematiske søk, og det er en helt ny del om åpen vitenskap i vid forstand. Denne delen inkluderer både åpen publisering, informasjon om åpne arkiver (f.eks. NTNU Open), forskningsdata, hvordan man lager en datahåndteringsplan, hvordan man forholder seg til sensitive data – og mye, mye mer.

Nytt er også en interaktiv sirkel. Her kan man følge hele datahåndteringsprosessen, og ved å klikke på de enkelte pilene i sirkelen får man en oversikt over aktuelle ressurser for de forskjellige stadiene i prosessen:

For eksempel ved å klikke på pilen merket Search Data, kommer nyttige nettadresser opp i blokken til venstre:

Herfra kan man altså gå videre til f. eks. NSD eller SSB.

De nye PhD on Track-sidene er som nevnt delt i tre hoveddeler. Under disse hovedtemaene finner man en rekke undertemaer som naturlig hører hjemme der. Det er også lenket internt mellom sidene i samtlige tre deler. Men selv om redaksjonen har forsøkt å gjøre oppsett og inndeling så logisk og oversiktlig som mulig, tenker vi ikke nødvendigvis likt. Men til ytterligere hjelp finnes det også en søkeknapp øverst til høyre på sidene:

Finner man fortsatt ikke svar på det man lurer på, er det også mulig å sende spørsmål og innspill via en «Ask Us»-funksjon, som er plassert helt til høyre på samtlige PhD on Track-sider.

PhD on Track ble opprinnelig lansert 23. mai 2013, og var resultat av et samarbeid mellom bibliotekene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Handelshøyskolen i Bergen og Høyskolen på Vestlandet, i tillegg til universitetsbiblioteket i Aalborg. Nettsidene ble den gangen utarbeidet etter en grundig brukerundersøkelse, som viste hva ph.d.-kandidater gjerne ville finne samlet på ett sted, og hva de mente bibliotekene kunne bidra med av forskerstøtte (se artikkelen «PhD candidates and the research process. The library’s contribution», v/Eystein Gullbekk, Tove Rullestad og Maria Carme Torras i Calvo).
I 2016 gikk Danmark ut av samarbeidet, og NTNU og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet kom inn.

Siden 2013 har det skjedd mye: Det er blitt økt fokus på åpen vitenskap generelt, og på åpen publisering og datahåndtering spesielt. Vi har bl.a. fått både lokale, nasjonale og internasjonale retningslinjer å forholde oss til. Nettressursen trengte derfor en oppdatering. I forbindelse med oppdatering og nyskriving har redaksjonen fått ekspertkommentarer for flere av sidene, og det er også foretatt dybdeintervjuer med et lite utvalg ph.d.-kandidater og post doc.

PhD on Track er nå en rent nasjonal ressurs. Det valgte språket for ressursen er likevel engelsk, siden mange stipendiater og yngre forskere ved norske institusjoner ikke har norsk som morsmål.

Kategorier
Film Open Access Opphavsrett UBrss

Filmstills fra eldre norske filmer tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har digitalisert og sluppet fri over 2600 filmstillbilder fra norske langfilmer som er laget i tidsrommet 1912 til 1944. Det er en blanding av reklamebilder for filmene, fra innspillingssituasjoner og annet. Det er også noen bilder fra filmer som er gått tapt. Alle stillbildene er utstyrt med en Creative Commons-lisens (CC0): Du kan kopiere, endre, spre, vise og fremføre dette verket, selv for kommersielle formål, uten å spørre om tillatelse. Bildene er dermed fritt tilgjengelige for all slags gjenbruk uten å måtte spørre noen om lov, slik som deling, kopiering, publisering og så videre.

Glomdalsbruden Glomdalsbruden, 1925

Tante Pose Tante Pose, 1940

I filmtidsskriftet Rushprint er det en artikkel om dette frislippet, inklusive et intervju med Nasjonalbibliotekets forskningsbibliotekar Øivind Hanche. Som illustrasjoner har tidsskriftredaksjonen blant annet valgt ut noen bilder, som eksempelvis et «vovet» badebilde fra Bra mennesker (1937). I intervjuet kommer også det frem at det fortsatt finnes en stor mengde bilder som ikke er tilgjengeliggjort ennå.

 

Kategorier
Film Kurs Opphavsrett UBrss Undervisning

Vise film i forelesning? MPLC

Oppsigelse av lisens for filmvisning – MPLC

Fra og med 01.01.23 ble NTNUs lisensavtale med Motion Picture License Company Norway (MPLC) avsluttet. Denne lisensen har gitt studenter og ansatte mulighet til å vise kommersielle filmer og videoer fra MPLCs samarbeidspartnere i NTNUs lokaler. Etter nyttår må en selv skaffe seg tillatelse, samt rapportere tittel og dato for visning til rettighetshavere. Hvem man må rapportere til avhenger av rettighetshaver for filmmaterialet.  

NTNU har fremdeles avtale med Norwaco og Norwegian Film AS om visning av tv og film som gir tillatelse til å bruke opptak fra norske kringkastingskanaler og enkelte filmer fra norske produksjonsselskaper. Sitater og korte klipp av video kan fremdeles benyttes i undervisningssammenheng.

Dersom du har spørsmål om filmvisning og tilhørende lisensavtaler, kontakt NTNU Hjelp.  

NYTTIGE NETTSIDER OM OPPHAVSRETT FOR UNDERVISERE

Dersom du skal undervise, og lurer på ett og annet også når det gjelder andre ting enn å vise film, for eksempel hvordan du går frem for å lage kompendier, om du har lov til å legge ut artikler på Blackboard eller om du kan bruke andres materiale i forelesningene dine, finner du noen svar på vår nettside Opphavsrett for forelesere her ved NTNU.

Men ikke alle svarene på alle de mulige spørsmålene finnes der: Når det gjelder bruk av film, lyd, musikk, bilde, tekst, andres materiale osv. osv. osv., finner du mange flere svar på nettsiden DEL RETT – Opphavsrett i undervisning. Her er det også mulighet for å spørre en ekspert (jurist) dersom du ikke finner svaret du er på jakt etter.

Kategorier
Diverse Opphavsrett Publisering

Litt løst og fast om opphavsrett i anledning Verdens bok- og opphavsrettsdag 2016

Lurer du iblant på hva opphavsrett innebærer? Tenker du på hva du har lov til å bruke og ikke bruke av andre personers litterære og vitenskapelige tekster, bilder, kunstverk, fotografier og blogginnlegg? Vet du om du kan bruke et hvilket som helst bilde du finner på Internett som illustrasjon i avhandlingen eller artikkelen din?

Jeg synes det er spesielt interessant å diskutere opphavsrettslige spørsmål i disse dager, med alle nye muligheter i form av nye digitale teknologier og programmer slik at man kan dele og/ eller manipulere filer, bilder, kunstverk, musikk og tekster. I et utvidet og stadig voksende felt av ulike sosiale og andre medier og en voksende delingskultur blir spørsmål om opphavsrett aktualisert. De blir muligens også mer kompliserte enn før. Fra tid til annen har vi kunnet lese om brudd på Åndsverkloven, for eksempel da en rekke instanser benyttet et bilde av en 17. mai-kake fra en bakeblogg uten å kreditere bloggeren. Dette ble en bokstavelig talt dyr lærepenge for de som brukte bildet.

Som studenter og ansatte ved NTNU, og som privatpersoner skriver vi blogger og utfolder oss på Facebook, SnapChat og tilsvarende arenaer. Som studenter skriver vi oppgaver og avhandlinger som kanskje skal illustreres. Hva slags bilder kan vi bruke? Som ansatte lager vi forelesninger der vi viser bilder og film. Vi tar kanskje opptak av forelesningene våre og legger ut på YouTube. Men hva om studentene er med på opptaket? Burde de spørres? Vi siterer og deler, mikser og gjenbruker, og lurer kanskje på hvor mye vi har lov til å sitere, og om vi alltid skal angi navnet på den som opprinnelig har skrevet teksten eller tatt bildet.

Noen av de verkene, bildene og filmsnuttene vi bruker er kanskje underlagt opphavsrett. Da må vi undersøke hva vi har lov til å gjøre uten å krenke noens rettigheter. Moralske rettigheter, retten til å bli sitert ved navn er som en del av opphavsretten også viktig å tenke på, ikke minst på grunn av at innhold enkelt kan endres og manipuleres.

Heldigvis finnes det både hjelp å få og noen fine oppslagsider der vi kan få svar på det meste av det vi måtte lure på:

DelRett

Først og fremst vil jeg anbefale DelRett, som er en flott ressurs når det gjelder alle mulige spørsmål om opphavsrett og undervisning, og om hva vi har lov til å bruke i ulike sammenhenger. Stikkord som nevnes i fleng på DelRett-sidene er LMS, Creative Commons, sitat, publisering, klarering, musikk, bilde, film, ansvar, bruk av bilder, rettighetshaverorganisasjoner, opphavsrett, gjenbruk, lydopptak ….

I tillegg er det greit å vite at NTNU Universitetsbiblioteket har laget følgende informasjons- og oppslagsider:

Og for den som skal bruke foto finnes den utmerkete håndboka til NB/Kulturrådet! Det står at den er for bibliotek og arkiv, men den omhandler jo all mulig bruk av bilder.

Andre nyttige ressurser:

  • Læringsstøttesenteret tilbyr nyttige ressurssider.
  • Den som vil gå dypere inn i lovverket, kan søke opp Åndsverkloven  via LovData.
  • «Skrivesnakk». Studenter veileder studenter: De som trenger hjelp til oppgaveskriving eller referanser kan møte opp på grupperom 6592 i Biblioteket

    skrivesnakk

    Foto: Anne L. Lorange/NTNU

    Dragvoll tirsdager og torsdager i semesteret.

Det finnes også mye litteratur! Søk i Oria

Hvorfor opererer vi (fortsatt) med begrepet opphavsrett? Hvordan kan ny teknologi og nye teknologiske muligheter påvirke nasjonal og internasjonal lovgivning? Hva er underliggende historiske og filosofiske ideer? Tenkte kanskje allerede de gamle grekerne og romerne over forfatteres rettigheter?

For den som har lyst til å studere ulike underliggende prinsipper, ideer og spørsmål om opphavsrett, rettsfilosofi, historie og etikk tilbyr NTNU Universitetsbiblioteket et stort antall bøker og artikler i trykte og elektroniske versjoner. Det meste av litteraturen finner du via søk i Oria  eller ved å søke i spesifikke fagdatabaser som tilbys av biblioteket.

Hege Charlotte Faber, Biblioteket Dragvoll