Kategorier
Nye bøker Religionsvitenskap UBrss

Religionsvitenskap: Det siste testamente

Ny bok i biblioteket:
Det siste testamente av Jonas Bendiksen

Boken ble skrevet i forbindelse med dokumentarserien Messias på NRK (tilgjenglig på NRKs nettsider). Boken og dokumentarserien gir et innblikk i livet til menn som hevder å være messias og deres følgere. Boken er et spennende supplement til dokumentarserien som består av 4 deler. Den interesserte leser kan også lese intervju med forfatter og fotograf Jonas Bendiksen her.

Boken vil stå som ukens bok fra 4. September i Biblioteket Dragvoll og er tilgjenglig for utlån.

Kategorier
E-tidsskrifter Open Access UBrss

Norsk filosofisk tidsskrift (NFT) er nå blitt åpent tilgjengelig!

Fra 2017 kan alle interesserte lese for eksempel disse artiklene:

Hvorfor ethvert samfunn trenger filosofi

Hva slags filosofi trenger samfunnet?

Heller død enn udødelig


Artiklene er tilgjengelig gratis og umiddelbart for leseren fra publiseringsdato.

Artikkelen Hva slags filosofi trenger samfunnet? er skrevet av Truls Wyller, professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. I artikkelen sier Wyller bl.a. «Alle kan filosofere, fordi alle bærer filosofi-potensialet i seg og kan oppleve gleden, og noen ganger frustrasjonen, ved å få det realisert» (s. 33).

Både Wyllers artikkel og flere andre artikler i det siste nummeret av tidsskriftet bygger på konferanseinnlegg fra konferansen Trenger samfunnet filosofi?, som ble holdt i Dokkhuset i Trondheim i november 2016. Et gjennomgående tema for innlederne var filosofiens samfunnsoppdrag. Det ble også  skrevet en artikkel i Universitetsavisa om denne konferansen.

Norsk filosofisk tidsskrift gis ut av Universitetsforlaget. NFT har vært et viktig tidsskrift innen norsk filosofi siden første nummer utkom i 1966. Artiklene er merket med Creative Commons-lisens CC-BY-NC 4.

Det er nå flere norske vitenskapelige tidsskrifter som publiseres åpent tilgjengelig (Open Access) på Idunn.

 

Kategorier
Diverse Nye bøker UBrss

Filosofiske forsøk

I Audun Øfstis nye essaysamling Filosofiske forsøk, utgitt ved Novus forlag (2017), får vi et innblikk i hans forfatterskap fra 1975 til i dag. Undertittel på essaysamlingen er «Selvkritikk og selvbestemmelse og tilpasnings ambivalens», noe som åpenbart kan tolkes i vid forstand. Øfsti nevner selv . Øfsti, Audun: Filosofiske forsøkinnledningsvis at et viktig utgangspunkt er Kants bemerkning om at «den besværligste av alle dens (fornuftens) oppgaver er selverkjennelsen …» (s. 1).

Essay kan nettopp sees som forsøk, i dette tilfelle filosofiske forsøk – personlig fargede og faglig velskrevne betraktninger omkring en rekke ulike og interessante tema man er opptatt av som filosof, person og forfatter. Slik plasserer Øfsti seg i en tradisjon fra Michel de Montaignes Les Essais (1580), der nettopp betraktninger over filosofiske problemer og menneskelige forhold står sentralt.

Øfstis essaysamling har som gjennomgående tema politisk teori og filosofi, vitenskapsteori og moralfilosofi. For eksempel i essayet «Frihet, likhet og individualitet» diskuterer han politisk frihet og likhet i lys av et moderne frihetsbegrep han forbinder med Kants begrep om autonomi, og der et viktig poeng er at dette autonomibegrepet nettopp er et begrep om det som gjør alle fornuftsvesener fundamentalt like og likeberettigede. Det er ikke uten grunn at bokomslaget er holdt i fargene rødt, hvitt og blått, noe som kan henspille på begrepene frihet, likhet og brorskap (jfr. den franske revolusjon), begreper som etter Øfstis oppfatning fortsatt – dypest sett – bestemmer verdens/ menneskesamfunnets politiske agenda (s. 2).

To av essayene har ikke vært publisert tidligere, bl. a. det som Øfsti selv betrakter som det viktigste i samlingen, nemlig «Hva hindrer fred/ fredskultur». Dette ble først presentert på et seminar i 2010, og tar utgangspunkt i Kants tenkning omkring krig og fred og begrepet ‘god vilje’, altså den universalistiske anerkjennelsen av likeverdighet, kravet om ikke å gjøre unntak for seg selv. Videre omhandler dette essayet bl. a. amerikansk utenrikspolitikk og «krig mot terror» – og kan med det nylige presidentskiftet kanskje sies å ha fått fornyet aktualitet. De øvrige tekstene har vært publisert i ulike tidsskrifter (bl.a. Norsk filosofisk tidsskrift) og i antologier, men i denne utgivelsen er de fleste av dem til dels noe redigert, og til dels også oppdatert med nyere litteraturhenvisninger.

Øfsti sier selv at hans filosofiske forsøk i stor grad har «karakter av anstrengelser for å formidle mellom teoretisk og praktisk filosofi, mellom vitenskapsteori og politisk filosofi». Man kan føye til at dette gjøres med et stort personlig og faglig engasjement.

Audun Øfsti er professor emeritus ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Boka er tilgjengelig på Biblioteket Dragvoll.

Kategorier
Databaser UBrss

Schopenhauers takkebrev til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab kan leses via søketjenesten Gunnerus

Via NTNU Universitetsbibliotekets nye søketjeneste GUNNERUS kan du nå på en enkel måte finne en rekke perler fra samlingene i form av brev, bilder, manuskripter, tegninger, kart m.m.

Et godt eksempel er filosofen Arthur Schopenhauers (1788-1860) takkebrev til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i forbindelse med at han ble tildelt Selskapets gullmedalje for en avhandling om viljens frihet. Utgangspunktet var en åpen konkurranse der tre personer deltok.

Sverre Sløgedal, som var en av nestorene ved Filosofisk institutt, skriver bl.a. følgende om konkurransen i et innledende essay til en norsk oversettelse av Schopenhauers hovedverk Verden som vilje og forestilling [1818] (Bokklubbens kulturbibliotek 2007, xv-xvi):

«Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim utlyste i 1838 en pris for beste besvarelse av følgende spørsmål: Kan en bevise menneskets frie vilje ut fra den menneskelige selvbevissthet? Besvarelsene ble avgitt anonymt, med navnet på forfatteren i en lukket konvolutt. Det kom inn tre besvarelser. En av dem skilte seg ut som spesielt interessant. Den var riktignok også i enkelte henseender en litt kontroversiell avhandling som enkelte av selskapets medlemmer var litt skeptiske til. (Det ble hevdet at unge mennesker ved lesning av den kunne ta skade på sin sjel.) Men konklusjonen ble likevel at prisen måtte tildeles forfatteren av denne avhandlingen. … Schopenhauer var åpenbart meget stolt over tildelingen av prisen».

Takkebrevet er datert 27. september 1839 i Frankfurt. Det består av fire tettskrevne sider på latin, er ført i en vakker håndskrift, og begynner slik:

Socii Clarissimi! Collegae Humanissimi! scopenhauer

Man kan forstørre brevet og se nøye på detaljer om man vil, og man kan også dele, laste ned og kopiere. Den tekniske løsningen bak Gunnerus er laget av selskapet Tind.

De som har lyst til å vite mer om Schopenhauer og den prisbelønte avhandlingen kan lese Kjetil Steinsholts artikkel i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter. Dette tidsskriftet er åpent tilgjengelig for alle interesserte.

Kategorier
Databaser Diverse Oppslagsverk UBrss

Routledge Encyclopedia of Philosophy – et nyttig oppslagsverk

I dette oppslagsverket finner du over 2.800 korte og informative artikler om en rekke ulike emner, for eksempel innen etikk, estetikk, rettsfilosofi, politisk teori, feministisk filosofi, vitenskapsteori eller filosofihistorie. Du kan søke etter kjente og mindre kjente tenkere og filosofer, f.eks. Aristoteles, Kant eller Hegel, Hannah Arendt eller Martin Heidegger, Arne Næss eller Luce Irigaray. Det er også mulig å søke på bestemte begreper, eller gjøre et søk etter filosofi innen bestemte regioner.

Oppslagsverket blir jevnlig oppdatert med nye eller reviderte artikler.
Oppslagsverket er ikke minst nyttig for studenter som skal ta Examen Philosophicum, filosofistudenter og studenter innen beslektede fag (statsvitenskap, psykologi, religionsvitenskap, litteratur m.m.).

Et eksempel:
Du er interessert i dyr, dyrevelferd og etikk.
Du gjør et enkelt søk på «animals».
Det øverste treffet er «Animals and Ethics». Hvis du klikker på denne lenken ser du umiddelbart et avsnitt som sammenfatter temaet (article summary).

animals-ethics

 

I venstremargen kan du så velge utdypende avsnitt: 1. The traditional view, 2. Challenges to the traditional view, og 3. The contemporary debate.
Du får også mulighet til å velge bibliografi, eller relaterte artikler.

I bibliografien finner du referansene som er brukt i selve artikkelen og forslag til videre lesning.

For å få tilgang til denne ressursen hjemmefra må du være oppkoblet via VPN.

Kategorier
Diverse Nye bøker UBrss

Filosofi: Ukas bok «Modernity – Unity in Diversity?», festskrift i anledning Helge Høibraatens 70-årsdag

Antologien Modernity – Unity in Diversity? Essays in honour of Helge Høibraaten gis ut i anledning professor Helge Høibraatens 70-årsdag (Novus forlag, 2016).

Redaktører for antologien er Kjartan Koch Mikalsen, Erling Skjei og Audun Øfsti.

Helge Høibraaten er professor emeritus i filosofi ved NTNU, og hans forskningsinteresser spenner over et svært vidt felt, fra politisk teori og kulturteori og hermeneutikk, rettsfilosofi og etikk til historiefilosofi, idehistorie, religionsfilosofi, estetikk og kunstteori, modernitet og modernisme og mye, mye mer. Tanken om et «moderne samfunn uten senter» er viktig for Høibraatens virksomhet. Høibraaten har hatt interesse for tenkere som Jürgen Habermas og Niklas Luhmann siden tidlig 1970-tall, og blant mye annet kan nevnes at han var med på å oversette Habermas’ verk Strukturwandel der Öffentlichkeit allerede i 1971. Høibraaten har vært knyttet til universitetet i Trondheim siden 1981, og han startet Vitenskapsteoretisk forum i 1982.

De 26 essayene i boka gjenspeiler store deler av interessefeltet, og blant bidragsyterne finner vi forskere og kolleger både fra NTNU og andre universiteter. Boka kan finnes i Cristin, og etter hvert via Oria.

Kategorier
Diverse Opphavsrett Publisering UBrss

Litt løst og fast om opphavsrett i anledning Verdens bok- og opphavsrettsdag 2016

Lurer du iblant på hva opphavsrett innebærer? Tenker du på hva du har lov til å bruke og ikke bruke av andre personers litterære og vitenskapelige tekster, bilder, kunstverk, fotografier og blogginnlegg? Vet du om du kan bruke et hvilket som helst bilde du finner på Internett som illustrasjon i avhandlingen eller artikkelen din?

Jeg synes det er spesielt interessant å diskutere opphavsrettslige spørsmål i disse dager, med alle nye muligheter i form av nye digitale teknologier og programmer slik at man kan dele og/ eller manipulere filer, bilder, kunstverk, musikk og tekster. I et utvidet og stadig voksende felt av ulike sosiale og andre medier og en voksende delingskultur blir spørsmål om opphavsrett aktualisert. De blir muligens også mer kompliserte enn før. Fra tid til annen har vi kunnet lese om brudd på Åndsverkloven, for eksempel da en rekke instanser benyttet et bilde av en 17. mai-kake fra en bakeblogg uten å kreditere bloggeren. Dette ble en bokstavelig talt dyr lærepenge for de som brukte bildet.

Som studenter og ansatte ved NTNU, og som privatpersoner skriver vi blogger og utfolder oss på Facebook, SnapChat og tilsvarende arenaer. Som studenter skriver vi oppgaver og avhandlinger som kanskje skal illustreres. Hva slags bilder kan vi bruke? Som ansatte lager vi forelesninger der vi viser bilder og film. Vi tar kanskje opptak av forelesningene våre og legger ut på YouTube. Men hva om studentene er med på opptaket? Burde de spørres? Vi siterer og deler, mikser og gjenbruker, og lurer kanskje på hvor mye vi har lov til å sitere, og om vi alltid skal angi navnet på den som opprinnelig har skrevet teksten eller tatt bildet.

Noen av de verkene, bildene og filmsnuttene vi bruker er kanskje underlagt opphavsrett. Da må vi undersøke hva vi har lov til å gjøre uten å krenke noens rettigheter. Moralske rettigheter, retten til å bli sitert ved navn er som en del av opphavsretten også viktig å tenke på, ikke minst på grunn av at innhold enkelt kan endres og manipuleres.

Heldigvis finnes det både hjelp å få og noen fine oppslagsider der vi kan få svar på det meste av det vi måtte lure på:

DelRett

Først og fremst vil jeg anbefale DelRett, som er en flott ressurs når det gjelder alle mulige spørsmål om opphavsrett og undervisning, og om hva vi har lov til å bruke i ulike sammenhenger. Stikkord som nevnes i fleng på DelRett-sidene er LMS, Creative Commons, sitat, publisering, klarering, musikk, bilde, film, ansvar, bruk av bilder, rettighetshaverorganisasjoner, opphavsrett, gjenbruk, lydopptak ….

I tillegg er det greit å vite at NTNU Universitetsbiblioteket har laget følgende informasjons- og oppslagsider:

Og for den som skal bruke foto finnes den utmerkete håndboka til NB/Kulturrådet! Det står at den er for bibliotek og arkiv, men den omhandler all mulig bruk av bilder.

Andre nyttige ressurser:

  • Læringsstøttesenteret tilbyr nyttige ressurssider.
  • Den som vil gå dypere inn i lovverket, kan søke opp Åndsverkloven  via LovData.
  • «Skrivesnakk». Studenter veileder studenter: De som trenger hjelp til oppgaveskriving eller referanser kan møte opp på grupperom 6592 i Biblioteket
    skrivesnakk
    Foto: Anne L. Lorange/NTNU

    Dragvoll tirsdager og torsdager i semesteret.

Det finnes også mye litteratur! Søk i Oria

Hvorfor opererer vi (fortsatt) med begrepet opphavsrett? Hvordan kan ny teknologi og nye teknologiske muligheter påvirke nasjonal og internasjonal lovgivning? Hva er underliggende historiske og filosofiske ideer? Tenkte kanskje allerede de gamle grekerne og romerne over forfatteres rettigheter?

For den som har lyst til å studere ulike underliggende prinsipper, ideer og spørsmål om opphavsrett, rettsfilosofi, historie og etikk tilbyr NTNU Universitetsbiblioteket et stort antall bøker og artikler i trykte og elektroniske versjoner. Det meste av litteraturen finner du via søk i Oria  eller ved å søke i spesifikke fagdatabaser som tilbys av biblioteket.

Hege Charlotte Faber, Biblioteket Dragvoll

Kategorier
E-tidsskrifter UBrss

Philosopher’s Magazine

NTNU Universitetsbiblioteket har nå tegnet et abonnement på The Philosopher’s Magazine.

Vi har online tilgang til alle artikler fra nr. 1 1997 til idag. Du kan søke opp tidsskriftet via Oria.