Kategorier
etikk filosofi Nye bøker UBrss

Ny bok om vitenskap, etikk og politikk

Lars Johan Materstvedt, professor i filosofi ved NTNU, har nylig gitt ut boken Vitenskap, etikk og politikk (Fagbokforlaget 2018). Her stilles bl.a. følgende viktige spørsmål: Har mennesket fri vilje? Bør vi være egoister, eller bør vi tenke på fellesskapets beste? Har individet uendelig verdi, eller kan en person ofres hvis man dermed redder hundre andre? Har vi rett til å prioritere menneskers interesser fremfor dyrs? Bør vi utvikle atomvåpen? En rekke etiske teorier gjennomgås (Kants pliktetikk, nytteetikk m.m.).

Man kan lese innholdsfortegnelsen og et utdrag på nett, og ellers finnes et par eksemplarer av boken i trykt utgave på Biblioteket Dragvoll.  Se også Materstvedts egne nettsider, materstvedt.net.

Boken har også fått gode anmeldelser, se bl.a. anmeldelse i Forskerforum.

9788245021813

Kategorier
etikk filosofi Nye bøker

Stoisk uro og andre filosofiske smular

NTNU Universitetsbiblioteket har nettopp fått den seinaste boka til Agnes Ravatn i hylla på Dragvoll: Stoisk uro og andre filosofiske smular.
Boka er mellom anna satt saman av ein rekke korte tekstar frå Dag og Tid i 2010-11: «Filosofi i praksis».
Her kan du lese om stoikarar på skitur og dating med Platon… og om korleis det er å leve etter Kants kategoriske imperativ ein heil dag. Og mykje anna. Men som forfattaren sjølv seier: «Eg ville jo ikkje ha gripe til berre denne boka om eg var på jakt etter alternativt ex.phil-pensum» (s. 10).
Stoisk uro og andre filosofiske smularFrå omtalen av boka:
«Kva skjer når ein tek med seg stoikarane på skitur og Kierkegaard inn i kjærleikslivet? Eg som ein gong var så lovande og interessert i verda, ei interesse som verken fjernsyn eller internett kunne forpurre, eg som kunne arbeide uforstyrra i timevis, og som hadde ambisjonar av ein eller annan art. Vita brevis, og dette må snu! tenkte eg der eg sat i min gamle stol. Og svaret kom til meg i same sekund: Her er det berre litt god gamaldags livsfilosofi som kan hjelpe. Kva er eit godt menneske, og korleis blir ein det? Kva er eit godt liv, og korleis får ein det? I denne underhaldande og tankevekkjande boka dreg Agnes Ravatn ulike filosofiske retningar ned frå tankeplanet og bruker dei direkte på livet sitt. Med hjelp frå Seneca, Sokrates, Platon, Kant og Kierkegaard søker ho svar på nokre av spørsmåla som mennesket har stilt seg til alle tider. Det går ikkje særleg bra.»
Kategorier
filosofi Nye bøker UBrss

Små trykksaker om frihet og sannhet

NTNU Universitetsbiblioteket har nettopp mottatt to små trykksaker – pamfletter – om frihet og sannhet:

Hva er sannhet? I omtalen kan vi bl.a. lese følgende: «I denne pamfletten redegjør filosof Lars Fr. H. Svendsen for begreper som «sannhet», «sannaktighet», «post-sannhet», «løgn» og «bullshit», og viser hvorfor sannhet er et så grunnleggende fenomen i menneskelivet.»

Hva er sannhet?

Hva er frihet? I omtalen kan vi bl.a. lese følgende: «Forestillingen om frihet er grunnleggende i menneskelivet, for vår forståelse av menneskeverdet og av hva som skiller oss fra alle andre dyr. Men er frihet mulig i en verden styrt av naturlover? I hva slags samfunn lar friheten seg best virkeliggjøre? Hvilke grenser bør settes for den enkeltes frihet? Hvordan bør du realisere friheten i ditt eget liv?»

Hva er frihet?

Begge pamflettene er forfattet av civita-filosofen Lars Fr. H. Svendsen. De er i et hendig lite format (14 x 11 cm), lettvint å låne med seg i forbifarten for å lese på bussen!

Kategorier
etikk filosofi Nye bøker UBrss

Om å forstå dyr: om hunder, katter og filosofi

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen har nylig kommet med en bok til glede for hunde- og katteelskere: Å forstå dyr. Den er gitt ut ved Kagge forlag i 2018.

Et par linjer fra et av essayene til Michel de Montaigne er valgt for å gi oss en inngang til temaet:

«Når jeg leker med katten min, kan jeg da være sikker på at det ikke er den som leker med meg?»

I innledningen sier Svendsen bl.a.: «Boken er en filosofisk undersøkelse av vårt forhold til dyr. Formålet er å bringe inn filosofiske perspektiver som den enkelte leseren kan ta med seg inn i sin egen refleksjon over forholdet til dyr» (s. 10).

Forfatteren er innom en rekke filosofer når han gjør sin undersøkelse av temaet, blant annet Wittgenstein, Heidegger, Kierkegaard, Kant, Aristoteles og Derrida. Man trenger ikke være filosof eller filosofistudent selv for å ha glede av denne boken, men det kan være en fordel å ha kjent katter og/ eller hunder!

Ikke minst lar forfatteren sine egne katter og hunder «komme til orde» i boken – av den enkle grunn at vi lærer mye om et dyr ved å leve sammen med det i mange år. Særlig er det hunden Luna og kattene Lasse og Geir som blir omtalt (s. 9).

På bokomslaget kan vi lese følgende: «Ved å leve sammen med et dyr og utvikle en kommunikasjon hvor dyret lærer å forstå deg og du dyret, bygges en felles verden. Det vil alltid være store deler av din verden som dyret ikke kan ta del i og omvendt, men ved å leve sammen blir den verdenen man deler større».

Boken er selvsagt å finne i hyllene på Biblioteket Dragvoll!

Kategorier
etikk filosofi Nye bøker UBrss

«Har en ku egenverdi?» Ny bok om naturfilosofi og miljøetikk

NTNU Universitetsbiblioteket har nå fått den nye boken til Sigurd Hverven på hylla.

Boken Naturfilosofi er gitt ut på Dreyers forlag og tar for seg en rekke spørsmål om vårt forhold til naturen. I innledningen heter det bl.a. at formålet med boken er å presentere filosofisk tenkning om natur: «Endringene mennesker forårsaker i vår tid – kalt miljøproblemer, klimakrise, masseutryddelse og økokrise – gjør en slik filosofi aktuell. … Hva er natur? Hva er liv? Har naturen egenverdi? Og i så fall, hva i naturen er det som har verdi? Har vi mennesker et moralsk ansvar for naturen?» (innl. s. 14).

I forlagets omtale kan vi lese følgende:

Naturfilosofi_liten

«Har en ku egenverdi? Er det galt å utrydde blåhvalen? Dette er noen av spørsmålene som besvares i Sigurd Hvervens bok. Boken introduserer naturfilosofi for et bredt norsk publikum.

I et tilgjengelig språk tas leseren til kjernen av tenkningen til kjente navn som Peter Singer og Arne Næss. I tillegg introduseres mindre kjente filosofer, som Holmes Rolston, for første gang på norsk.

Singer og andre mener det kun er individer som teller i etikken. Hverven forsvarer en mer helhetlig miljøetikk: Hele det levende felles­skapet på jorda har egenverdi. Men dersom naturen er verdifull i seg selv, hvordan skal en slik tanke omsettes i praksis?

Boken undersøker også hvordan ulike natursyn er styrende for våre praksiser overfor, og moralske vurderinger av, naturen. Hverven viser begrensningene ved et menneskesentrert syn på verden, der naturen betraktes som en samling «ressurser». Tenkemåten hjemsøkes av spøkelser fra 1600-tallets naturvitenskap.

Hverven tar til orde for å anerkjenne at naturen rommer mange ulike verdifulle livsprosjekter, som mennesker bør respektere. Naturen er full av liv, den består ikke bare av mekaniske ting.

Boken er skrevet for å kunne leses av folk som ikke har studert filosofi, og et mål med boken er å etablere «naturfilosofi» som navnet på den typen tenkning boken tar til orde for.»

Sigurd Hverven er stipendiat ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Dreyers forlag er på nivå 1 i NSD Register over vitenskapelige publiseringskanaler.

Kategorier
Nye bøker Religionsvitenskap UBrss

Religionsvitenskap: Det siste testamente

Ny bok i biblioteket:
Det siste testamente av Jonas Bendiksen

Boken ble skrevet i forbindelse med dokumentarserien Messias på NRK (tilgjenglig på NRKs nettsider). Boken og dokumentarserien gir et innblikk i livet til menn som hevder å være messias og deres følgere. Boken er et spennende supplement til dokumentarserien som består av 4 deler. Den interesserte leser kan også lese intervju med forfatter og fotograf Jonas Bendiksen her.

Boken vil stå som ukens bok fra 4. September i Biblioteket Dragvoll og er tilgjenglig for utlån.

Kategorier
Diverse Nye bøker UBrss

Filosofiske forsøk

I Audun Øfstis nye essaysamling Filosofiske forsøk, utgitt ved Novus forlag (2017), får vi et innblikk i hans forfatterskap fra 1975 til i dag. Undertittel på essaysamlingen er «Selvkritikk og selvbestemmelse og tilpasnings ambivalens», noe som åpenbart kan tolkes i vid forstand. Øfsti nevner selv . Øfsti, Audun: Filosofiske forsøkinnledningsvis at et viktig utgangspunkt er Kants bemerkning om at «den besværligste av alle dens (fornuftens) oppgaver er selverkjennelsen …» (s. 1).

Essay kan nettopp sees som forsøk, i dette tilfelle filosofiske forsøk – personlig fargede og faglig velskrevne betraktninger omkring en rekke ulike og interessante tema man er opptatt av som filosof, person og forfatter. Slik plasserer Øfsti seg i en tradisjon fra Michel de Montaignes Les Essais (1580), der nettopp betraktninger over filosofiske problemer og menneskelige forhold står sentralt.

Øfstis essaysamling har som gjennomgående tema politisk teori og filosofi, vitenskapsteori og moralfilosofi. For eksempel i essayet «Frihet, likhet og individualitet» diskuterer han politisk frihet og likhet i lys av et moderne frihetsbegrep han forbinder med Kants begrep om autonomi, og der et viktig poeng er at dette autonomibegrepet nettopp er et begrep om det som gjør alle fornuftsvesener fundamentalt like og likeberettigede. Det er ikke uten grunn at bokomslaget er holdt i fargene rødt, hvitt og blått, noe som kan henspille på begrepene frihet, likhet og brorskap (jfr. den franske revolusjon), begreper som etter Øfstis oppfatning fortsatt – dypest sett – bestemmer verdens/ menneskesamfunnets politiske agenda (s. 2).

To av essayene har ikke vært publisert tidligere, bl. a. det som Øfsti selv betrakter som det viktigste i samlingen, nemlig «Hva hindrer fred/ fredskultur». Dette ble først presentert på et seminar i 2010, og tar utgangspunkt i Kants tenkning omkring krig og fred og begrepet ‘god vilje’, altså den universalistiske anerkjennelsen av likeverdighet, kravet om ikke å gjøre unntak for seg selv. Videre omhandler dette essayet bl. a. amerikansk utenrikspolitikk og «krig mot terror» – og kan med det nylige presidentskiftet kanskje sies å ha fått fornyet aktualitet. De øvrige tekstene har vært publisert i ulike tidsskrifter (bl.a. Norsk filosofisk tidsskrift) og i antologier, men i denne utgivelsen er de fleste av dem til dels noe redigert, og til dels også oppdatert med nyere litteraturhenvisninger.

Øfsti sier selv at hans filosofiske forsøk i stor grad har «karakter av anstrengelser for å formidle mellom teoretisk og praktisk filosofi, mellom vitenskapsteori og politisk filosofi». Man kan føye til at dette gjøres med et stort personlig og faglig engasjement.

Audun Øfsti er professor emeritus ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Boka er tilgjengelig på Biblioteket Dragvoll.

Kategorier
Diverse Nye bøker UBrss

Filosofi: Ukas bok «Modernity – Unity in Diversity?», festskrift i anledning Helge Høibraatens 70-årsdag

Antologien Modernity – Unity in Diversity? Essays in honour of Helge Høibraaten gis ut i anledning professor Helge Høibraatens 70-årsdag (Novus forlag, 2016).

Redaktører for antologien er Kjartan Koch Mikalsen, Erling Skjei og Audun Øfsti.

Helge Høibraaten er professor emeritus i filosofi ved NTNU, og hans forskningsinteresser spenner over et svært vidt felt, fra politisk teori og kulturteori og hermeneutikk, rettsfilosofi og etikk til historiefilosofi, idehistorie, religionsfilosofi, estetikk og kunstteori, modernitet og modernisme og mye, mye mer. Tanken om et «moderne samfunn uten senter» er viktig for Høibraatens virksomhet. Høibraaten har hatt interesse for tenkere som Jürgen Habermas og Niklas Luhmann siden tidlig 1970-tall, og blant mye annet kan nevnes at han var med på å oversette Habermas’ verk Strukturwandel der Öffentlichkeit allerede i 1971. Høibraaten har vært knyttet til universitetet i Trondheim siden 1981, og han startet Vitenskapsteoretisk forum i 1982.

De 26 essayene i boka gjenspeiler store deler av interessefeltet, og blant bidragsyterne finner vi forskere og kolleger både fra NTNU og andre universiteter. Boka kan finnes i Cristin, og etter hvert via Oria.