Hva er publiseringspoeng?

Formelen for publiseringspoeng

I finansieringen av norske forskningsinstitusjoner finner vi et særnorsk fenomen – poeng for vitenskapelige publikasjoner. Hvordan fungerer det egentlig?

En av hovedoppgavene til norske forskningsinstitusjoner (i tillegg til undervisning for de institusjonene som gjør det) er å delta i og bidra til forskerfelleskapet, og den beste måten å gjøre det på er å publisere forskningen sin så andre kan lese den.

Hvert år gir norske forskere ut rundt 23 000 artikler, bokkapitler og monografier som regnes som vitenskapelige (tell selv på Norsk senter for forskningsdatas nettsider). Det er mye å holde styr på, så siden 2004 har vi hatt et system for å dokumentere og premiere vitenskapelig publisering (UHR 2004), både for å ha en viss oversikt over hva norske forskere produserer og for å oppmuntre til å faktisk få forskningen sin skrevet ned og delt med forskersamfunnet.

Hvordan kan et sånt system fungere? En vitenskapelig publikasjon er ikke en enhetlig sak, men avhenger av flere ting: er det en artikkel, en hel bok eller et kapittel i en antologi det er snakk om? Er det skrevet alene eller sammen med mange kolleger, kanskje med noen fra en utenlandsk institusjon? Er artikkelen i et virkelig topptidsskrift, eller i et obskurt tidsskrift som få leser?

Det viktigste elementet i systemet er tildelingen av poeng for publikasjoner. For hvert poeng tilfaller det en liten andel av den årlige statlige potten for såkalt resultatbasert forskningsfinansiering, og dette skal være et finansielt insentiv for å få forskningen sin publisert.

Gammel utregningsmodell

Så hvordan beregnes publiseringspoengene? I utgangspunktet var det tre ting som styrte dette: hvor stor den enkelte institusjons andel av forfatterskapet på publikasjonen var, hva slags publikasjon det var snakk om, og om publikasjonen er i en av publiseringskanalene (tidsskrift, bokserie) som regnes blant de 20 % beste kanalene i sitt fagfelt og dermed på nivå 2 i det norske systemet.

Det fungerer altså sånn at man teller opp forfatteradresser til den aktuelle institusjonen, deler på det totale antallet forfatteradresser, og ganger med en faktor som avleses av denne tabellen:

Meningen med å lage en slik inndeling er å reflektere at det er vesentlig mer krevende å gi ut en hel bok enn et bestilt kapittel i en antologi.

Her er et eksempel på hvordan utregningen foregikk i perioden 2004-2015:

Carlsen et al. 2013

Carlsen et al. (2013) har tre forfattere fordelt på fem forskningsinstitusjoner. NTNUs andel er altså 1/5. Det er en artikkel, og den er på nivå 1, så i følge tabellen over ganger vi forfatterandelen med én. Publiseringspoengene NTNU får er altså 0,2.

Ny utregningsmodell

Den gamle modellen ga noen interessante utslag, blant annet at medforfatterskap på artikler med mange medforfattere ga svært lite uttelling, siden forfatterandelen for en institusjon ble svært lav. I tillegg har det vært et uttalt politisk mål å stimulere til mer internasjonal sampublisering. I 2015 innførte man derfor to endringer i beregningsmodellen: for det første justerer man forfatterandelen ved å ta kvadratroten av brøken, noe som gjør at andelen blir litt større, og for det andre innføres det en multiplikator for internasjonalisering på 1,3. Det betyr at om du har utenlandske medforfattere blir publiseringspoengene ganget med 1,3 før de tildeles publikasjonen.

Her er et eksempel på den nye beregningsmodellen:

Bawden et al. 2016

Bawden et al (2016), en artikkel på nivå 2, har 19 institusjonsandeler, hvor NTNU har 4. Etter den gamle modellen ville NTNU fått 0,63 poeng (forfatterandelen 0,21 ganger nivåfaktoren på 3). Med den nye beregningsmetoden tar vi kvadratroten av 4/19, som er 0,46, og ganger med tre for nivået og så 1,3 for internasjonalt samarbeid. Det gir en totalsum på 1,79 – nesten tre ganger så mye som med den gamle modellen. For artikler med mange medforfattere, som er mest vanlig innen naturvitenskapelige og medisinske fag, har de nye reglene slått kraftig ut i positiv forstand. Humaniora, som domineres av eneforfatterskap, får stort sett uforandrete poengsummer, og dermed en synkende andel av den totale poengutdelingen. Dette har ikke vært ukontroversielt…

Det var det?

Nå har du det du trenger å vite for å beregne publiseringspoengene for norske vitenskapelige publikasjoner, men det er flere ting ved publiseringspoeng som er interessant å utforske, for eksempel:

• Hvordan påvirker det forskningsprosessen og publiseringsbeslutningene til forskere at de gis poeng basert på hvordan de publiserer?
• Har det ført til noen endringer? Hva er grunnen til at man belønner internasjonale sampublikasjoner?
• Er det andre typer publiseringsvirksomhet man kunne tenke seg å belønne i framtida?
• Går det an å sammenligne poengproduksjon over tid når reglene endres underveis?
• Hva sier de nye reglene om synet på de forskjellige fagtradisjonene hos finansierende myndigheter?

Dette er viktige spørsmål innen bibliometrien, og vi kommer garantert til å komme tilbake til de politiske sidene ved registrerings- og belønningssystemet for publikasjoner i Norge. Men det får bli til en annen post…

PS: Begge artiklene som er brukt som eksempel i denne posten har åpen tilgang og er gratis å lese for alle. Så ta gjerne en titt!

Referanser

Bawden, L., S. P. Cooil, F. Mazzola, J. M. Riley, L. J. Collins-McIntyre, V. Sunko, K. Hunvik, et al. 2016. Spin-Valley Locking in the Normal State of a Transition-Metal Dichalocogenide Superconductor. Nature Communications, 7. doi:10.1038/ncomms11711.

Carlsen, F., J. Grytten og A. Eskild. 2013. Changes in fetal and neonatal mortality during 40 years by offspring sex: a national registry-based study in Norway. BMC Pregnancy and Childbirth, 13:101. doi:10.1186/1471-2393-13-101.

Universitets- og høyskolerådet. 2004. Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Rapport.

Henrik Karlstrøm

Jeg er ansatt som bibliometriker ved NTNUs universitetsbibliotek. Jobben min er å analysere data som har med publisering av forskning å gjøre - det kan være alt fra å holde styr på antallet publikasjoner til siteringstrender eller analyser av hvem NTNUs forskere samarbeider med. Innimellom skriver jeg litt om hva jeg holder på med.