Kategorier
Arkiv Studentblogg

Fra vær så snill, til vær så god

Denne uken har vi sett på hvordan reklamer for frukt, kjøtt og  julerelaterte varer har utviklet seg fra 1875 til 1895. Vi har sammenlignet reklametekstene og prøvd å finne noen ulikheter mellom annonsene fra 1875 og 1895. Vi har tenkt til å jobbe med dette frem til uke 41. 

(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1895)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1895)

 

 

 

 

 

 

Både i 1875 og i 1895 ser vi at julerelaterte reklamer har fått en god plassering i avisa. Det som går igjen er at store julereklamer blir plassert øverst på siden. I 1875 finner vi for eksempel en stor reklame for julepresanger plassert øverst i hjørnet til høyre, mens i 1895 finner vi en reklame for et juleblad plassert øverst i hjørnet til venstre. I 1875 kan en se at at julereklamene ofte blir stemplet som nyttig eller som gode kjøp.

(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En gjenganger vi finner i julereklamen fra 1895 er at reklamene har tittelen: “Til jul!”.

(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1895)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1895)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1895)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1895)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1895)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1895)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forskjellen mellom 1875 og 1895 kan muligens vise oss et forbrukersamfunn i endring. Forbrukersamfunnet i 1975 viser oss at kjøpmennene gir varene positive adjektiv for å øke salget, mens kjøpmennene i 1985 er mer opptatt av å opplyse forbrukerne om varene sine. Dette kan være relatert til at forbrukerne hadde en sterkere økonomi i 1895 og dermed ikke trengte å tenke seg ekstra om før de handlet.

Når det gjelder reklame for frukt, forekommer det i 1875, ca en ganger per nummer. Reklamen er verken beskjeden eller overdreven. Rammer har vi sett lite av, men annonsene har ofte store overskrifter, artige fonter, eller en original måte å organisere annonsen på. Et eksempel er hvordan ordene er plassert.

(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)

Her kan en se at ordene er plassert skrått under hverandre. Dette er antageligvis gjort for å
skape et blikkfang og oppmerksomhet rundt reklamen. En grunn til at reklamen er artig utført, men ikke fullstendig overdreven med rammer og dekor kan være at den skal virke mer folkelig. Publikumet denne reklamen prøver å nå er kanskje stort, og derfor vil en overdådig og dekorert reklame virke “for fin” for allmennheten.

I den utvalgte uken i 1895 forekommer det kun en reklame for frukt. Denne reklamen er vist nedenfor. 

(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)

Denne annonsen reklamerer ikke kun for frukt, men også for vin og konfekt. Denne reklamen er rammet inn i motsetning til reklamen fra 1875. Rammer ble hyppigere brukt i avisene i 1895, så rammebruken tyder ikke på at reklamen henvender seg til et annet publikum. Reklamen er på mange måter lik i utrykket som annonsen fra 1875, men en relevant forskjell er at plassen er bedre utnyttet. Denne reklamen bruker mer av plassen på informasjon i forhold til reklameannonsen fra 1875. Dette kan tyde på et mer kommersialisert samfunn. Det kan virke som det i 1895 var en større bevissthet rundt hvordan man drev reklamering i avisene mest mulig effektivt.
Jeg trodde kanskje at på grunn av økende muligheter for kommunikasjon og transport, ville annonsene vise flere annonser av importert frukt i 1895 i forhold til i 1875. Dette var ikke tilfellet. Det kan virke som de reklamerte for mye av det samme i 1875 og 1895. Reklameannonsen under viser en annen annose fra 1875 hvor en tydelig kan se at importert frukt ble solgt.

(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)

Her selges både appelsiner og sitronen. I annonsen jeg fant fra 1895 ovenfor ble det også reklamert for appelsiner og sitroner. Det er relevant å tro at de forandringene som er skjedd på markedet i denne tiden ikke vises tydelig gjennom frukt annonsene. Det er langt færre annonseringer på frukt i 1895 i forhold til i 1975. Dette kan riktig nok si noe om markedet. Det er for eksempel mulig at frukten må vike for andre, nye spennende varer, som ferdigsydde klær framfor stoffsalg. Det er rett og slett mulig at frukten som ble solgt ikke var like spennende som alle de andre varene en fikk tilgang på i 1895.


En annen ting vi har sett på er forskjellen mellom fruktreklamene i 1975/1895 og i dag. Dett er et eksempel på en reklameannonse fra 2016:

Hentet fra forsiden til kiwis nettsted: https://kiwi.no (lest 02.10.16)
Hentet fra forsiden til kiwis nettsted: https://kiwi.no (lest 02.10.16)

Det har selvsagt skjedd svært mye på reklamefronten fra 1875 og 1895. En påfallende ting som er annerledes i 2016 er synet på frukt og reklameringen for den. I 1895 er frukten reklamert sammen med vin og konfekt, dette tyder på at frukt er en form for godteri, eller dessert. I 2016 er frukt reklamert sammen med grønnsaker, og sunnhet er understreket. Frukten brukes selvsagt som dessert i 2016 også, men synet på frukt er at frukten er sunn, dette er ikke fokuset i reklamene fra 1875 og 1895.

Til slutt skal vi se litt nærmere på reklamer for kjøtt fra de to ukene vi har har undersøkt. I perioden 16. – 22. desember kan en se at det er ca en kjøttreklame i hvert nummer. Ofte er det også flere reklamer for kjøtt i samme nummer. Annonsene varierer, men noen reklamer ser man igjen i de ulike nummerne. Nedenfor kan en se eksemplet på reklamer som forekommer to eller flere ganger i løpet av juleuken i 1895.

(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1895)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1895)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi ser at reklamene her ikke bare benytter ren tekst (som man gjorde i 1875), men også tar i bruk uthevinger, illustrasjoner og dekorative kanter. Reklamene gjør mer enn bare å informere om hva de selger. I noen av annonsene blir det informert om av varene har vunnet priser og noen av dem har til og med oppgitt telefonnummer.

Når det gjelder 1875, så kan man si at det ser ganske så annerledes ut. Da jeg begynte å lete, trodde jeg at jeg ikke kom til å finne noen, og jeg hadde nesten rett. Den første reklamen jeg finner som ser ut til å være i nærheten av det man kan kalle kjøtt, er en stusselig og trist reklame for torskemager, som kanskje godt illustrerer det lille utvalget av kjøttreklamer som var å finne i perioden jeg lette i (13.-18. desember 1875).

(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)

Ikke bare høres det trist ut i sammenligning med 1895 – reklamen ser også ganske tilbakeholden ut. Det samme kan man si om denne reklamen:

(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1875)

Her reklameres det om at et lite parti med sild (en bitteliten fisk) er tilgjengelig, men det gjøres ikke noe stort ut av det. Den tredje reklamen jeg fant, var kanskje mest interessant:

(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1895)
(Bildet er hentet fra nasjonalbibliotekets arkiv. Aftenposten desember 1895)

Denne reklamen peker seg kanskje ut som den mest spennende, da den har flere forskjellige produkter til salgs. Det er også verdt å merke seg at 20 år senere – i 1895 – så blir det fortsatt solgt kjøtt fra denne adressen.

Av dette kan man foreløpig slutte at reklame om kjøtt ikke var så veldig prominent i 1875, og det er rimelig å anta at folk kanskje hadde et mer moderat forbruk av kjøtt, og at kjøttindustrien kanskje ikke var så industrialisert i 1875 som i 1895.

Det er altså en god del som har forandret seg når det kommer til reklamen fra 1875 og 1895. Til neste uke skal vi jobbe videre med å sammenligne reklamer som annonserer noenlunde det samme. Dette tillater oss kanskje å kunne si noe om forskjellene i samfunnet, og spesielt innenfor kommunikasjon og tilgjengelighet av varer. Vi skal da se på reklameannonser for bøker, og reklame rettet mot husmødre.

Vi håper å finne noen grensesprengende forskjeller!