Prosjektrapport

Dette semesteret har vi arbeidet med avertissement i aftenposten i perioden 1870 – 1900. Vi har hatt gruppemøter og postet blogginnlegg ukentlig. Det originale formålet vårt med dette forskningsprosjektet var å undersøke utviklingstrekk for reklame og forbrukerstoff med utgangspunkt i en uke i 1875 og en uke i 1895. Vi ønsket å finne ut av om reklamens utvikling kan gjenspeiles i økonomisk og/eller kulturell utvikling i samfunnet forøvrig. Vi ville også undersøke om dette var noe som gjorde seg gjeldende i datidens litteratur, men på grunn av prosjektets utvikling falt dette bort. Vi ønsket spesielt se på førjulstidens avertissementer. Dette har vi forsåvidt gjort, men oppgaven vår har endret seg etterhvert som vi har jobbet med avisene. I stedet for kun å fokusere på julerelatert reklame har vi også jobbet med ulike fokusområder. I tillegg til å se på julerelatert reklame har vi også undersøkt avisens og avertissementenes utforming, fruktreklame, kjøttreklame, avertissement for bøker og reklame rettet mot kvinner. I denne rapporten skal vi på gruppa dele hva vi har arbeidet med, hva vi har lært og arbeidserfaringer.

Tiril

Gjennom dette semesteret har jeg undersøkt reklame fra 1875 og 1895 på ulike måter. I første omgang var fokusområdet å se på hvordan reklamen endret seg i form av hva det ble reklamert for og hvem reklamene var rettet mot.

Funnene som ble gjort var at det stort sett ble reklamert for konsumvarer som ble produsert for å konsumeres etter kort tid som meieriprodukter, kjøtt, ost og så videre. Det fantes også reklame for typiske varige forbruksvarer som kjøkkenmaskiner, møbler og lignende.

I de fleste tilfellene spesifiserte reklamen hvem reklamen var rettet mot. Reklamene kunne være rettet mot tjenestefolk, menn og kvinner. I noen tilfeller spesifiserte reklamen at produktet som var til salgs var billig, mens i andre tilfeller var fokuset på hvor eksklusiv varen var. Et eksempel på dette er en reklame for vinterhansker som hadde fått overskriften ”billig”. En reklame for champagne hadde et enkelt utseende der selve varen var i sentrum. Ved å tilføye ordet ”billig” som overskrift ønsker selgeren å trekke til seg en spesiell kundemasse som leter etter varer i en billigere prisklasse, mens andre reklamer ikke retter seg mot spesielle grupper. I ”Magasin du nord” skrevet av Herman Bang beskrives det hvordan forbrukerne har tilgang på alt de trenger, og dette kan til tider minne om Aftenposten på 1875- og 1895-tallet. Gjennom reklamene finner vi stort sett alt det som ønskes av varer. Folket får bedre råd og begynner å kjøpe varer som ikke strengt tatt er nødvendige som for eksempel pyntegjenstander. Vi ser at hva det reklameres for endrer seg noe fra 1875 til 1895. Enkelte varer byttes ut, og det som går igjen er at det er mer import og eksklusive varer som dominerer mediebildet i 1895.

Et annet fokusområde har vært å julerelaterte reklamer. Ettersom perioden vi valgte å se på var førjulstiden i 1875 og 1895 var det naturlig å se på hvordan reklamene som følger julen med utviklet seg. Det første som slo meg var at julereklamene var store og gjorte mye ut av seg. De julerelaterte reklamene fikk både i 1875 og i 1895 gode plasseringer, gjerne høyt oppe på første side. Størrelsen på reklamene var stor, og de var lette å få øye på. Overskriftene på disse reklamene hadde alltid ordet ”jul” inkludert i seg, om det skulle være julehansker, julekaker eller julepresanger. Her kan vi igjen trekke inn Bangs tekst ”Magasin du nord”, vi ser at forbrukerne ønsker luksuriøse varer og ferdiglagde kaker. Mange av reklamene var reklamer for diverse julekaker og annet godt. I 1895 finner vi også en reklame for et juleblad – altså et blad som kun dreier seg om julerelaterte saker. Julevarene ble ofte i reklamene stemplet som nyttige og eller gode kjøp. Det som dermed skiller disse to årene er hvordan reklamene tilnærmer seg kundene. I 1875 pryder reklamene seg med flotte adjektiv for å tiltrekke seg kundemasse,  mens i 1895 er overskriften ”Til jul” en gjenganger. Denne forskjellen gjør at vi kan trekke konklusjoner om et forbrukersamfunn som er i endring. Kundene i 1895 har en bedre økonomi enn de i 1875, og vi kan dermed tenke oss at det var lettere for forhandlerne å selge sine varer i 1895 enn i 1875.

 

Ingrid

Jeg har hatt tre fokusområder gjennom prosjektet: Historisk kontekst, sammenligning av avisenes, og avertissementenes form og plassering, og sammenligning av avertissement for frukt. Jeg trodde i utgangspunktet av jeg kom til å jobbe med julerelatert reklame og endringer på det området. Så dette var et aspekt ved oppgaven som ble endret. Da jeg arbeidet med en historisk kontekst brukte jeg i all hovedsak Bastiansen og Dahls “Norsk mediehistorie”. Da fant jeg ut at de mest dramatiske endringene i samfunnet som gjaldt kommunikasjon og transport skjedde før 1875. Jeg erfarte i løpet av arbeidet at forskjellene på de to avisårgangene var mye mindre enn jeg hadde trodd. Jeg tenkte, underlig nok, at mange av de store endringene skjedde mellom 1875 og 1895, da jeg startet å undersøke. Dette ville antageligvis ført til en mye større forskjell i tilgangen på materielle ting. Spesielt når det gjaldt frukt forstod jeg at forskjellen på tilgang i 1875 og 1895 ikke var så veldig stor. Det hadde nemlig mer reklame for frukt i 1875 enn i 1895. Dette var helt omvendt det jeg hadde trodd. På en annen side har de andre deltagerne funnet ut at de reklamerte mer for andre materialistiske ting. Noe som tyder på en viss forandring i samfunnet.

I Herman Bangs “Magasin du nord”, skildrer Bang varehuset Magasin du nord i København. Han beskriver hvordan overfloden av tilgang på alle verdens varer og luksus preger varehuset. Her kan en få alt. En kan også knytte dette opp mot Emilie Zola og Au Bonheur des Dames som var en Novelle om et varehus som kan minne litt om det Herman Bang skildrer i “Magasin du nord”. Slike skildringer om varehus ble mer vanlig og dette kan en se i sammenheng med en økende tilgang på andre varer enn mat. Dette kan være hvorfor fruktsammenligningen ikke ledet noen vei. Frukten var ikke lenger spennende i 1895, da var det nye luksuriøse varer som importerte klær og stoffer. Dette tok muligens plassen til andre mer trivielle annonser.

Jeg har også undersøkt avisens form og avertissementenes plassering. Her har jeg funnet svært lite av relevans. Det eneste er at blekket var litt sterkere i 1895 og at de hadde mer reklamering av egen avis på forsiden. Abonnement var altså en viktig inntektskilde for avisene. Slik reklame tyder også på en høyere konkurranse fra andre aviser. Dette kan sees i tråd med Bastiansen og Dahls “Norsk mediehistorie”. Telegrammet kom rundt 1850. Dette førte til en oppgang i aviser pga rask tilgang på nyhetsstoff. Dette førte antageligvis til en konkurranse mellom de ulike avisene som kanskje gjorde seg mer gjeldende i 1895, enn i 1975.

I løpet av dette prosjektet har jeg lært mange forskjellige ting. Blant annet at forskjellene på avertissement i 1875 og 1895 ikke er så store som jeg initielt trodde. Jeg har også lært å lete i avisarkivene, og jeg har blitt mye flinkere på å lese gotisk skrift. Prosjektarbeidet har også lært meg at det er forskjell på de ulike medienene vi bruker i skolesammenheng. Bloggen har vært et mer uformelt medium, noe som har preget måten jeg har arbeidet på. Jeg har lært å tenke mer selvstendig og å bli mer sikker på mine egne meninger. I steden for å referere til noe andre sier, har jeg lært å ytre det jeg selv tenker om faglige ting. Prosjektet har vært en mer fri måte å arbeide på. Det har gjort at jeg er mer trygg på min egen dømmekraft og mine egne faglige vurderinger. Dette synes jeg har vært gøy, fordi vi studenter har fått leke litt forskere og fått prøve oss på en mer aktiv læringsform.

Kilder:
Bastiansen, Henrik G. og Dahl, Hans Fredrik. (2003). «Den store tekniske revolusjon 1850–1920» utdrag fra Norsk mediehistorie. Oslo: Universitetsforlaget. 153-234.
Bang, Herman “Magasin du nord” (1880) utdrag fra Virkelighed – set i Herman Bangs Speil. (2001) Forlaget Ajour

 

Ragnvald

I arbeidet vårt fant vi ut at det er få forskjeller mellom reklamene fra 1875 og 1895. Den utviklingen vi kan se, er den utviklingen man forventet ville komme på den perioden, nemlig at reklamene ville blitt litt mer konkurransepregede og ha litt rikere illustrasjoner, og at utvalget ville bli litt større. 1800-tallet var ei tid da mediene vokste og utviklet seg, og telegraf, jernbane og dampskip gjorde verden mindre. Det er derfor naturlig å se for seg denne utviklingen. I 1875 var reklamene korte og informative, men den i 1895 var mer forseggjort, detaljert og grafisk. Under ser vi typisk reklame fra 1875:

Hentet fra Aftenposten desember 1875.

Hentet fra Aftenposten desember 1875.

Og her ser vi reklame fra 1895:

Hentet fra Aftenposten Desember 1895

Hentet fra Aftenposten Desember 1895.

Reklamene fra 1875 består av rein tekst og i 1895 har de fått illustrasjoner, telefonnummer og priser.Av dette ser vi at reklamene har tilpasset seg den økende kommersialiseringen av næringslivet. Med den industrielle revolusjonen økte produksjonen. Varer reiste fortere og kjøpmenn måtte begynne å konkurrere om kundenes oppmerksomhet.

Konklusjonen min blir at reklamene ble mer konkurransepregede. Under arbeidet har vi fått sett nærmere på historien på et mer hverdagslig måte. Ved å se på aviser fra 1875 og 1895 har vi fått se resultatet av de store endringene på 1800-tallet på mikronivå.

Stina
I første omgang så jeg på retoriske grep i utgaver av Aftenposten fra 1875 og 1895 og sammenliknet dem. Jeg brukte det digitale arkivet på www.nb.no og undersøkte datoene 13.-18. desember 1875 og 16.-21. desember 1895. Videre valgte jeg å undersøke reklamer for bøker. Det jeg fokuserte på var å finne ut om reklamen kunne gjenspeile utviklingen av bokmarkedet, hva som bidro til dette og om en eventuell utviklingen av tilbudspriser kunne gjenspeile bokindustriens utvikling i det moderne gjennombrudd og boktrykking som masseproduksjon.

Jeg forventet å finne en endring i hvordan forholdet mellom kunde og selger utviklet seg i retning det man ser i dag der selger skal tilfredsstille kundens behov her og nå. Jeg forventet også finne at det ble mer fokus på titlene som ble gitt ut enn hvor de ble solgt.

Språket i reklamene fra 1875 er mer ydmykt en hva det er i 1895 når det kommer til måten de henvender seg til leseren. I 1875 kunne man finne bruk av figurer som for eksempel hender som pekte mot ord som ”gratis” eller ”billigt” og bruk av ulike fonter og skriftstørrelser for å trekke leserens oppmerksomhet mot spesifikke deler av reklamen. For å trekke oppmerksomheten mot selve reklamen brukte de ulike fonter og skapte ulike visuelle effekter ved ordne ordene på en spesiell måte, som for eksempel en trapp. I 1895 derimot er reklamene preget av flere utropstegn og en hyppigere bruk av imperativer som ”Se hit!”, ”Les dette!” eller ”Møbler, Møbler!!!”. Dette kan være et resultat av en kombinasjon av to faktorer. Rotasjonspressen ble skaffet til Aftenposten 1886 og avisen kunne dermed trykke flere utgaver om dagen. Dette førte til at det var mulig å trykke flere reklamer og det ble dermed mer konkurranse om å fange kundens oppmerksomhet.

Kvalitet
I utgavene fra 1875 er det i reklamene ofte fokus på kvaliteten til produktet og ”extra superfint hvedemel” eller ”allminelig hvedemel” er ikke uvanlig å lese i disse utgavene. I tillegg fremheves det dersom produktet er en importvare. I 1895 er fokuset mer rettet mot at produktet er nyttig og import er ikke fremhevet som i utgavene fra 1875.

Telegrammer eller innsendte annonser
Annonsene og reklamene i utgavene fra 1875 ser ut til å være ferdigskrevne reklamer, brev eller telegrammer innsendt av ulike forretningsmenn, kjøpmenn og leger (for å nevne noen). Grunnen til at jeg trekker denne konklusjonen er fordi stavemåte og font varierer i stor grad. I annonsene er det av og til lagt til en kommentar fra redaksjonen selv som ber interesserte å henvende seg i ”expeditionen”. Annonsene er ofte gruppert sammen med hensyn til tema, mens reklamene er plassert mer eller mindre tilfeldig for å få utnyttet plassen best mulig.

I 1895 er reklamene blitt ordnet under en overskrift som for eksempel ”litteratur”, ”værelser til leie” eller ”tjenestesøgende” av redaksjonen. Dette likner mer på annonsesidene i dagens aviser, men de er fremdeles plassert sammen med reklamen utgavene fra 1895.

 

Fonter og utsmykning
Både i 1875 og 1895 varierer det hvilken font som er brukt. Jeg har ikke klart å utarbeide en hypotese/ teori om hvorfor noen er trykket i antikva, mens andre er trykket i gotisk skrift. Det jeg har sett er at det tenderer til at der det reklameres for dyre varer er reklamen mer forseggjort med border og ulike typer skrift i 1875 og i 1895 er det gjerne tegninger av produktet. For eksempel er reklamene med titlene ”Julepresenter til tjenestefolk” og ”Julepresenter til de fattige” skrevet i gotisk skrift, mens reklamer som henvender seg til ”arbeidere” og ”Studentene” er trykket i antikva.

Bokreklamer
Bokmarkedet vokste seg større fra 1875 til 1895. I reklamene kan man finne et bredere utvalg av litteratur både nasjonal og internasjonal. Dette har en sammenheng med følgende materielle og teknologiske forutsetninger

 

  • Økt papirproduksjon
    Papirproduksjonen gikk over til å bli industrielt produsert under det moderne gjennombrudd, noe som fikk fortgang på både produksjonen av dagspressen og bøkene. I uken vi valgte fra 1875 kom det to aviser pr. dag annenhver dag, mens i 1895 er det faktisk tre utgaver hver dag fra mandag til fredag og hele fire på lørdagen. Dette viser også at bruken av telegraf hadde utviklet seg noe enormt og nyheter fra kontinentet ble stadig ferskere.
  • Rotasjonspresse
    På slutten av 1870-tallet var halvparten av trykkpressene drevet av damp. I 1886 anskaffet Aftenposten rotasjonspresse, som det første, noe som peker på utviklingen av antall eksemplarer per dag.
  • Damp som drivkraft
    På slutten av 1870-tallet var det ca. 30 trykkpresser som ble drevet av damp. Dette påvirket så klart effektiviteten av boktrykkingen.
  • Skipsfart og jernbane
    Frakt av varer – trykte bøker kunne sendes ut med jernbanen i innlandet og man hadde mulighet til å importere utenlandsklitteratur med skip.
  • Telegrafen og telefonen
    Ga mulighet til et krysskulturelt åndsliv og opplysning. Telegrafen bidro også til en økt frekvens i dialogen mellom forfatter og forlag, forlag og bokhandler/ forretning.

 

Disse faktorene har vært med å ekspandere bokmarkedet. Dette gjenspeiles i en stor kontrast mellom bokreklamene i 1875 og 1895 og opplysningene om hvor man får tak i bøkene.
Typisk for 1875 er at bokhandlene reklamerer for sin egen butikk og hvilke nyheter de har fått inn:

Bilde hentet fra Aftenposten desember 1875

Bilde hentet fra Aftenposten desember 1875

Bilde hentet fra Aftenposten desember 1875.

Bilde hentet fra Aftenposten desember 1875.

Bilde hentet fra Aftenposten desember 1875.

Bilde hentet fra Aftenposten desember 1875.

 

 

 

 

 

 

 

I 1895 er det oftere at forlagene reklamerer for hvilke nye bøker de har gitt ut og som da skal være tilgjengelige i alle bokhandler.

Bilde hentet fra Aftenposten desember 1895.

Bilde hentet fra Aftenposten desember 1895.

Tilbudspriser utvikler seg
Gjennom å undersøke bokreklamene har jeg også I de fleste reklamene, spesielt de fra 1875, finner man informasjon om hvor stor boken er og hva den koster i heftet utgave og innbundet utgave.

Hentet fra Aftenposten Desember 1875

Hentet fra Aftenposten Desember 1875

8vo, eller oktavo, sier noe om størrelsen på boka og hvor mange blad en boktrykker kan lage av et ark. En bok som er oktavo er laget av (eller er på størrelsen av) et ark som er brettet tre ganger, noe som da vil tilsvare 8 sider. Eksempelet over viser at Jonas Lies Foustina Strozzi, som kom ut i 1875, selges med 10 prosent rabatt dersom man betaler kontant både hos Aschehoug og Co OG Johan Dahls Etterfølger. Dette kan bety at dette var en populær boknyhet som medførte en priskrig mellom bokhandlerne. Fra 1875 til 1895 har markedet utviklet seg i den retningen at forhandleren skulle ha det beste tilbudet på produktet kunden ønsket seg. De godt etablerte forlagene skapte blest rundt bøkene sine ved å henvise til anmeldelser og kritikk av både den nye boka og eldre bøker fra ulike aviser. (Se eksempel under.)

Bilde hentet fra Aftenposten desember 1895.

Bilde hentet fra Aftenposten desember 1895.

Forholdet mellom pris og kvalitet

In the entire fabric of human purposive action there is perhaps no intermediate link in which this psychological trait of the growth of the means to an end appears so purely as with money; never has a value which an object possesses only through its convertibility into others of definitive value been so completely transferred into a value itself.

It is interesting, therefore, to see how this psychological interruption of the teleological series appears not only in direct greed and miserliness, but also in its apparent opposite, the pleasure of simply spending money as such, and finally the pleasure in the possession of as many things as possible from whose specific usefulness and the reason for which they are produced, one does not profit, but which one wishes to ‘have’. (Simmel, 1997, s. 235)

Til tross for at innholdet var det samme er utgavene som er innbundne eller med gullsnitt betraktelig dyrere enn den heftede utgaven. En faktor til dette er selvsagt at det koster mer å produsere en innbunden utgave enn en heftet, men det er også slik at dersom prisen på et produkt er høy assosieres dette ofte med god kvalitet. Det å ha muligheten til å kjøpe og eie den innbundne utgaven av en bok var derfor mer gjevt enn å eie den heftede. I utgavene fra 1895 ser vi at det er et økende fokus på at produktene som det reklameres for er nyttige og ikke på at det er ”extra superfint” eller av ”den bedste kvalitet”,  og produktene er rettet mot ett spesielt formål. I tillegg finner man flere eksempler på bruk av imperativer, utropstegn og ”total realisation”.

Bilde hentet fra Aftenposten desember 1895.

Bilde hentet fra Aftenposten desember 1895.

Simmel forklarer dette med at ”Målet er gleden av å bruke dette produktet, eller objektet, og måten man får det på er ved å ha penger, deretter bruke penger, og til slutt ha objektet. Uavhengig det estetiske aspektet har objektet en bestemt kvantitativ målbar verdi i seg fordi det er kjøpt for penger og ikke byttet mot en tjeneste eller noe annet med bruksverdi, som for eksempel mat eller verktøy (Simmel, 1997, s.235). Han poengterer også at mange ting blir ettertraktet kun fordi de koster mye og reklamen er dermed med på å skape et falskt behov. Forbrukeren har en følelse av eller en tanke om at prisen på produktet sier noe om verdien av det. (Simmel, 1997, s.241). Den kvantitative verdien tilsvarer da den kvalitative verdien for forbrukeren allerede før produktet er kjøpt.

Konklusjon
Gjennom å sammenlikne produktene det reklameres for og måten reklamene henvender seg til leseren i de ulike utgavene fra 1875 og 1895 er det tydelig at det skjer en økonomisk vekst og at reklame blir mer lønnsomt for kjøpmennene, forretningene og bedriftene da forbrukersamfunnet vokser i stor fart. Reklamene går fra å tilby både varer og tjenester til å tilby i hovedsak produkter, dog i et bredt spekter. Telegrafen, telefonen og transportmidlenes effektiviserende virkning påvirket til et krysskulturelt åndsliv i avisene, noe som gjenspeiles i reklamer for litteratur og flere andre produkter som for eksempel frukt, klær og alkohol.

Refleksjoner rundt arbeidsmetode
Gruppa erfarte at den type forskningsarbeid som vi har gjort i forbindelse med dette prosjektet ofte tar lenger tid men man tror. Det kan være svært fordelaktig å jobbe i grupper da man vil få undersøkt et bredere spekter av forskningsområdet og lettere kan se historiske, økonomiske og kulturelle sammenhenger dersom man har en god dialog. En dårlig dialog kan gjøre gruppearbeidet til en ulempe i arbeidsprosessen da det kan bli vanskeligere å se større sammenhenger og å ha en god flyt i å arbeidet. Gruppa opplevde det som positivt å i begynnelsen stille seg noe generelle spørsmål vi kunne jobbe ut ifra for å et lite overblikk og å bli kjent med forskningsområdet. Teoritekster skulle vært brukt litt mer aktivt fra begynnelsen da undersøkelsene lett kunne bevege seg i en irrelevant retning.

Martine

Denne høsten har vi fått prøve en undervisningsform som for meg var helt ny. I løpet av mine år på NTNU har jeg aldri hatt et fag med så mange innleveringer, ei heller så mange kollokvietimer som i dette faget. Det var nytt, spennende og mine forventninger til faget var høye.

Ikke alle hadde  erfaring med blogg som plattform, så dette var noe av det aller første vi fikk satt oss inn i. Noe fram og tilbake, men det gikk overraskende greit. Ansvaret for å publisere blogginnleggene ble fordelt, og dette fungerte veldig bra. Det å publisere hver uke førte til at vi jobbet jevnt med faget, og mulighet for skippertak mot slutten av semesteret ble utelukket.

Jeg, på min side, hadde ikke trodd at faget kom til å være så omfattende og tidskrevende. Det tar tid å lese aviser fra 1800tallet, som er skannet inn og publisert på nasjonalbibliotekets nettsider. Likevel er det veldig spennende når man først finner noe, og det å se hvordan trykte medier har forandret seg har vært en stor del av prosjektet.

Mangel på de store funnene har vært en litt frustrerende del av prosessen. Som da vi så på kvinnens rolle i reklamene, og fant svært lite. Vi hadde vel en underliggende forhåpning om at vi ville få et innblikk i en større del av hvordan livet var på denne tida. Men det vi sitter igjen med er i stor grad at mediene hadde en langt mindre betydning for folk flest enn i dagens samfunn, likevel har det vært et spennende prosjekt, og et morsomt innblikk i mediehverdagen i 1875 og 1895.

Om forfatteren

Om forfatteren: .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp