Media rundt 1880-tallet

av 2. november 2016 i Arkiv, NORD 2100 med Ingen kommentarer

 

Denne uken har vi fortsatt med arbeidet med å prøve å finne pensumlitteratur som kan være relevant for våre funn. Under følger to sammendrag med kommentarer om Hamsun sin tekst om journalistikk og om H. Bangs artikkel «Magasin du Nord».

 

Journalistikk

I teksten «Journalistikk» av Knut Hamsun (1889), ser det ut til at man er kritisk til måten amerikanske aviser er bygd opp på og skiller seg fra europeiske. Kulturlivet i USA er for ungt og marginalt og det som ser ut til å underholde folk er underholdning og finansstoff. Teksten forklarer videre at det rett og slett er slik fordi avisene trykker det folk vil lese. Videre blir det fortalt at nyhetsartiklene stort sett handler om skandaler, intriger, drap og penger og at det er altfor mye reklame.

Selv om teksten ser ut til å kritisere hvordan avisene i USA er bygd opp, blir det mot slutten nevnt at amerikanske aviser kanskje er mer virkelighetsnære. Utgavene ser ut til å være fylte av reklame, men fattige på artikler om litteratur og annet kulturstoff. I avisutgavene vi har sett på fra 1875 og 1895, så ser vi at omtrent halvparten av sidene (av og til mer) består av reklame. Når vi har sammenliknet reklamene, så har vi sett at språket og layouten på reklamene har blitt mer iøyenfallende. Man kan tenke seg at Aftenposten i denne perioden ble utsatt for noe av den trenden Hamsun så i de amerikanske avisene.

(«Journalistikk» av Knut Hamsun (1889))

 

Magasin du Nord

En feuilletonists oppgave har gjennom tidene vært å bringe fiksjon, litteratur, kritikk og så videre til folket gjennom media. Fra slutten av 1700-tallet da de første avisene ble etablert i Norge har journalister hatt mulighet til å bringe informasjon til folket gjennom å skrive.

”Der er en Hemmelighed bag en Feuilletonists Opgave: det maa bestandig se ut, som han snublede over sine Emner på Gaden, se saaledes ud, thi han gjør det ikke.” (1880, s. 95)

Kunsten å få innholdet i en avis til å se tilfeldig ser vi at aviser kan ha vanskeligheter med. Grunner til dette kan være en avis sin politiske vridning – vi kjenner ofte igjen om en avis er vridd mot venstre eller høyre. Streben etter en objektiv vinkling er sterk, men ofte vil en mening eller oppfatning skimte gjennom.

Aftenposten ble tidlig kjent for å være en borgerlig avis med konservative verdier. Men en politisk vridning i bakgrunnen kan man ofte skimte en subjektiv mening bak en sak, innlegg eller reklame. Før i tiden ble avisene støttet med penger av de forskjellige partiene, og man kunne ikke kalle noe særlig av den norske pressen for uavhengig. I dag ville det blitt sett på som gammeldags om en avis hadde prakket på sine meninger om de politiske partiene slik som de gjorde før. Man kan ikke lenger si at avisene er partipresse.

H. Bang (1880) Magasin Du Nord

Nationaltidene 23. Mai 1880

Om forfatteren

Om forfatteren: .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp