{"id":566,"date":"2020-04-24T09:46:55","date_gmt":"2020-04-24T07:46:55","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/teknat\/?p=566"},"modified":"2020-06-23T11:37:08","modified_gmt":"2020-06-23T09:37:08","slug":"solenergi-til-matlaging-reisebrev-fra-tanzania","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/teknat\/2020\/04\/24\/solenergi-til-matlaging-reisebrev-fra-tanzania\/","title":{"rendered":"Solenergi til matlaging: Reisebrev fra Tanzania"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Studentene Oda og Vilde sammen med lokal kontakt i Tanzania Per Bjerre, foran kokesystemet. Foto: Oda Kristine Sneen Fjelds\u00e6ter <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Gjennom masteroppgaven fikk vi muligheten til \u00e5 dra ned til Tanzania for \u00e5 teste ut hvor bra vi kunne f\u00e5 varmet opp mat ved bruk av solcellepaneler, varmeelementer og oppvarmet olje i et s\u00e5 enkelt oppsett som mulig. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Her kan du lese om det vi fikk oppleve fra\nturen som varte fra 13.02-16.03.2020, men f\u00f8rst en liten introduksjon av oss:<\/p>\n\n\n\n

Vi er to masterstudenter p\u00e5 produktutvikling og produksjon<\/a>,\nmed fordypning i energi-, prosess-, og str\u00f8mningsteknikk. Vi valgte denne\nmasteroppgaven av flere grunner. For det f\u00f8rste ga den mulighet for mye arbeid\ni lab, noe vi begge \u00f8nsket oss. For det andre var det veldig spennende at vi\nkunne f\u00e5 dra p\u00e5 denne turen vi skal skrive om, men det aller mest sentrale var\nviktigheten av temaet. <\/p>\n\n\n\n

Det er utrolig givende \u00e5 jobbe med en master der resultatet kan hjelpe og \u00f8ke livskvaliteten til mange mennesker. <\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Matlaging uten god tilgang p\u00e5 str\u00f8m<\/h2>\n\n\n\n

Prosjektet ble opprinnelig startet opp for \u00e5\nforbedre matlagingsmetodene i omr\u00e5der i Afrika uten god tilgang p\u00e5 str\u00f8m fra\ndet statlige nettverket. I disse omr\u00e5dene brukes hovedsakelig kull og vedfyring\nsom energikilde for matlaging, og siden matlagingen foreg\u00e5r innend\u00f8rs f\u00f8rer\navfallsstoffene fra disse biobrenslene til helseskadelig innend\u00f8rsklima. <\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge Verdens helseorganisasjon (WHO), f\u00f8rer d\u00e5rlig inneklima til totalt 1.6 millioner d\u00f8dsfall \u00e5rlig<\/a>. S\u00f8r for Sahara i Afrika har kun 25 % av befolkningen tilgang p\u00e5 elektrisitet, og det viser seg at 90-100 % av energibehovet i hjemmet brukes til matlaging i disse omr\u00e5dene<\/a>. Selv om omr\u00e5dene s\u00f8r for Sahara har d\u00e5rlig tilgang p\u00e5 str\u00f8m, finnes det en veldig god, ren og gratis energikilde: solen!<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bilder av et typisk kj\u00f8kken og kj\u00f8kkenutstyr i landsbyer uten tilgang p\u00e5 det statlige str\u00f8mnettverket. Foto: Oda Kristine Sneen Fjelds\u00e6ter <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For \u00e5 forbedre helsen og levevilk\u00e5rene til\nmennesker som lever uten tilstrekkelig tilgang p\u00e5 str\u00f8m, m\u00e5 det fokuseres p\u00e5 \u00e5\nfinne gode l\u00f8sninger for matlaging som hverken avhenger av str\u00f8m fra det\nnasjonale nettverket eller avgir stoffer som er skadelig for helse og milj\u00f8.\nSolenergi oppfyller alle disse kravene, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re gratis og stort\nsett tilgjengelig. <\/p>\n\n\n\n

Solenergi og matlaging p\u00e5 NTNU<\/h2>\n\n\n\n

I samarbeid med flere afrikanske universiteter\nble dette prosjektet startet opp, og har i l\u00f8pet av flere \u00e5r sett\np\u00e5 ulike m\u00e5ter \u00e5 utnytte solenergi til matlaging<\/a>. Vi er s\u00e5 heldige at vi\nhar f\u00e5tt v\u00e6re en del av denne utviklingen, ved \u00e5 ta utgangspunkt i et system\nsom ble utviklet i l\u00f8pet av 2018-2019. Systemet ble utviklet gjennom en\nmasteroppgave<\/a> tilsvarende den vi skriver n\u00e5, ogs\u00e5 med Ole J\u00f8rgen Nydal<\/a> som\nveileder. <\/p>\n\n\n\n

Slik fungerer systemet<\/h2>\n\n\n\n

Systemet som ble utviklet f\u00f8r vi begynte med\noppgaven best\u00e5r av 3 tanker over hverandre, hvor den midterste fungerer som et\nvarmelager ved bruk av varmeelementer koblet til solcellepaneler. Tankene\ninneholder olje, som b\u00e5de lagrer solenergien termisk og transporterer den ved\nbehov. <\/p>\n\n\n\n

Varmeelementene varmer opp oljen til 250\ngrader, og temperaturen stabiliseres her ved hjelp av tilf\u00f8rsel av kald olje\nfra den \u00f8verste tanken. Ved matlaging f\u00f8res den varme oljen gjennom en koker\nog\/eller steker, hvor den gir fra seg varme og renner videre til den nederste tanken.\n<\/p>\n\n\n\n

Herfra kan oljen pumpes manuelt opp til den\n\u00f8verste tanken. Dette systemet er med andre ord ganske enkelt, drevet av\ngravitasjon og best\u00e5r hovedsakelig av mekaniske komponenter. Det finnes ogs\u00e5\nsikkerhetssystemer som forhindrer oppvarming over en viss temperatur, for \u00e5\nforhindre ulykker. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Per og noen av studentene fra NTNU foran systemet. Foto: Vilde Svanevik Stordal <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n