Hva gjør en bioingeniør?
I kampen mot koronaviruset og for å hjelpe smittede og syke, er bioingeniørene en svært viktig ressurs. Men hva gjør egentlig en bioingeniør?
Størsteparten av de som jobber ved sykehusenes medisinske laboratorier er bioingeniører. Deres hovedarbeidsoppgave er å analysere pasientprøver (blod, urin, spytt, – alle typer kroppsvæsker og vev) og sikre korrekte prøveresultater ved hjelp av avansert teknologisk utstyr. Bioingeniørenes arbeid er dermed ofte helt avgjørende for hvilke diagnoser og behandling pasienter får.
Arbeidet på laboratoriet har pasienten og pasientprøven i fokus. Korrekt behandling av prøvemateriale, valg av analysemetode og tolkning av resultater er en del av bioingeniørenes kjernekompetanse. De kan ha ansvar for all håndtering av pasientprøver, ofte fra selve prøvetakingen, til et kvalitetssikret prøveresultat foreligger. Legene bruker prøveresultatene til diagnostisering, behandling og oppfølging av sykdom.
Livsviktig innsats
Det er i situasjoner som Korona-epidemien at man tydelig får demonstrert hvor viktige funksjoner bioingeniørene og de medisinske laboratoriene har for helsevesenet og den enkelte pasient spesielt. Men også for samfunn og beslutningstakere generelt for å framskaffe informasjon om omfang og spredning av smitte. Det er bioingeniørene som analyserer luftveisprøvene for å påvise, eventuelt utelukke virus, slik at resten av helsetjenesten kan isolere og behandle. Til viruspåvisning benyttes avanserte genteknologiske metoder. Dette er metoder som bioingeniører har spesialkompetanse på. Både metodenes muligheter og begrensninger.
Begrensninger er viktige å ha kunnskap om: vi hører om falske positive og falske negative prøvesvar. For å kunne gjøre gode tolkninger av prøveresultatene er det å kjenne til metodenes sensitivitet og spesifisitet viktig. Sensitivitet er analysens evne til å vise positivt resultat når pasienten er smittet, mens spesifisitet er analysens evne til å vise negativt resultat når pasienten ikke er smittet.
Når viruset er påvist og pasienter blir lagt inn for behandling er bioingeniørenes arbeid helt nødvendig for å følge opp pasienten og bidra med laboratoriedata om blant annet væske- og respirasjonsstatus og nyrefunksjon. Generelt er det slik at ca 70 prosent av beslutninger som tas om diagnose og behandling av pasienter på våre sykehus er basert på laboratoriedata.
Vi står nå midt i en pandemi som har gitt helsevesenet og hele samfunnet utfordringer man til nå vanskelig har kunnet forestille seg og den har med all tydelighet ikke minst vist hvor livsviktig det er med topp utstyrte medisinske laboratorier som er bemannet med topp kvalifisert personell.
Prognoser, også før dette utbruddet, viser at vi vil kunne oppleve mangel på bioingeniører i Norge. I løpet av de 15 neste årene er det estimert at vi trenger 50 prosent flere bioingeniører. Det er behov for å øke utdanningskapasiteten.
Utdanning av nye bioingeniører
Det er svært viktig at vi også har nok bioingeniører i fremtiden.
Hvert år utdanner NTNU ca 80 bioingeniører til medisinske laboratorier over hele landet. Utdanningen kombinerer emner i medisinsk laboratorieteknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Vi legger stor vekt på teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Hver student har derfor ca 500 timer med studentaktive læringsaktiviteter knyttet til laboratoriearbeid i løpet av studiet.
Bioingeniørutdanningen er en treårig profesjonsutdanning som fører fram til bachelorgrad i bioingeniørfag og autorisasjon som bioingeniør. Formålet med utdanningen er å kvalifisere studentene til arbeid ved alle typer medisinske laboratorier. Studentene kan også fortsette med 2-årige mastergradsstudier.
NTNU tilbyr bioingeniørutdanning både i Trondheim og Ålesund.
Dette blogginnlegget er ogs¨å publisert i Gemini.no – Hva gjør en bioingeniør?
Lars Gunnar Landrø
Lars Gunnar Landrø er instituttleder ved Institutt for bioingeniørfag ved NTNU i Trondheim
Frode Vågen
Frode Vågen er teknisk leder, senioringeniør ved Institutt for bioingeniørfag ved NTNU i Trondheim
