Team NTNU – Kunnskapsbasert toppidrett

Ulike idretter – samme treningssamling

av 1. oktober 2018 i sportslig, studier med Ingen kommentarer

Den første samlingen med Team NTNU denne høsten ble gjennomført over to dager i Granåsen og viste hvilken kraft det ligger i å samle utøvere og studenter fra forskjellige idretter og fag til erfaringsutveksling og sparring.

Det er ikke bare fokus på det sporstlige når Team NTNU samles. Her er syklistene Trond Håkon Trondsen og Sindre Lunke med på diskusjonene underveis i foredraget til Bård Benum om prestasjonskultur og innovasjon. Foto: HL

Vi møttes morgenen torsdag for egentrening eller felles løpetur. Det var såvidt positiv feedback fra termometeret og det kalde regnet gjorde at oppmøtested ble endret fra skiskytterbanen til inngangen på toppidrettssenteret i Granåsen. Kommer vinteren i dag? Det var ikke en så urealistisk tanke skulle det vise seg senere i samlingen. Kombinertutøverne var i hoppbakken for å utnytte issporet før hoppbakken blir stengt i deler av oktober for vinterprep og joggerne stakk innom tribunen for å se på de fryktløse flygerne før runden gikk på grusstier frem og tilbake til marka.

Etter joggeturen var det som seg hør og bør på samling med toppidrettsstudenter klart for litt faglig påfyll. Bård Benum som sammen med Åge Skinstad startet Team NTNU med utgangspunkt i et langrennslag i 2008 ga oss foredraget: «Prestasjonskultur og innovasjon. Innovasjonskultur, hva er det?» Bård kombinerte selv toppidrett og utdanning før mange av dagens Team NTNUere var født men fikk lite eller ingen hjelp til tilpasninger i obligatorisk oppmøte og oppgaver på NTH som følge av satsingen.

Bård Benum og innovasjon

Selv om han presterte meget bra i langrenn med to femteplasser og en sjetteplass i Ski-NM i 1985 valgte han likevel å følge den andre karriereveien. Han startet i store selskap som Hydro, Statoil, Gjensidige NOR og Vital før han ble daglig leder i Powel. Nå har han sluttet i Powel for å satse alt på sitt og medgrunder Alf Egil Bogen sitt selskap Vital Things, så han har på en måte motsatt vei i mindre selskap sammenlignet med det mange gjør. Hovedmotivasjonen har vært innovasjonskultur. Hva skal til for å være nysgjerrig, nyskapende og offensiv? Bård mener store selskap har den svakhet at de havner i en tralt. Innovasjon skjer hyppigere i små bedrifter eller kulturer. Mange av de aller største selskapene har som bevisst strategi å kjøpe opp nyskapende bedrifter for å unngå konkurranse, noe som kan hemme utvikling av egen kultur. Det er ofte utfordrerne som må tenke nytt for å slå de store aktørene. Men innovasjon handler ikke bare om å finne på noe nytt. Ofte er innovative løsninger bare gjenbruk av eksisterende teknologi eller kunnskap på en annen måte enn det opprinnelig var ment som. I et inspirerende foredrag på en time rakk vi å trekke koblinger til idretten. Hvordan kan vi fortsette jakten på utvikling? Kan vi være mer kreative i arbeidet? Hvor mye kreativ kan vi tillate oss å være og når går det ut over det «vanlige» arbeidet? -Søken etter nytt og kreativ tenking kan ikke erstatte effekten av hardt arbeid, rakk Bård å avslutte med.

Branding

Eirik Lian i kommunikasjonsavdelingen holdt foredrag om branding. Hva er branding (brandur – merking)? Hva kjennetegner deg? Hvem er du som person? Kan du fremheve dine sterke sider og hvordan, uten at det blir kunstig? Vi kom frem til at man må velge selv hvor mye man vil utlevere av sitt eget liv og på hvilken måte man vil fremstå, men at det er verdt å huske på at vi alle kommuniserer noe, enten vi vil eller ikke.

Styrketrening

Fagkonsulent på styrke/kraft ved toppidrettssenteret i Granåsen, Sindre Østerås avsluttet dagen med sine tanker rundt basistrening før vi gjennomførte en 45-minutters utholdende stabiliserende styrketrening. – Noe av det viktigste er progresjon i denne typen styrketrening. Ofte gjennomfører utøvere bare sirkelen sin med de øvelsene de alltid har gjort, med samme belastning og hastighet, uten at det fører til utvikling, sa Sindre. Han fortalte om hvordan han vanligvis angriper ulike prosjekt. – Først må man vite kravene i idretten, finne ut hva utøveren mangler og jobbe deretter.  Sindre og Fredrik la frem hvordan de har jobbet sammen for å få frem hofta og stå i posisjon i skiløypa slik trener Anders Brun Hennum ønsker og hvordan de har tenkt progresjon hele veien, helt til nivået i ulike øvelser er godt nok. Vi ser at det er mye å hente på at utøvere fra ulike idretter snakker sammen om styrketrening.

Så kom vinteren

Akkurat da den første snøen la seg i rulleskiløypa i Granåsen var Jørgen (t.v.) ferdig med 20 min oppvarming på rulleski og kunne bli med Jan på en teknikkøkt i den godt tempererte basishallen. Foto: HL

Den andre dagen av samlingen startet med snøvær! Joggeturen til Magnus Krog, rulleskituren til Fredrik og Jørgen Madslien og oppvarmingen til Jørgen Graabak ble i våteste og kaldeste laget. Da var det hakket mer behagelig for Jan, Sigrid og Petter Svingen som valgte å trene inne på senteret. Jan terpet hoppteknikk på simulatoren, Sigrid syklet og Petter Svingen rodde inne på Impulse. Så mange forskjellige idretter praktisert fra samme senter! At utøvere fra forskjellige idretter kan dra nytte av hverandre var noe av hovedpoenget i foredraget til Trond Pedersen. Han leder utviklingsavdelingen i Olympiatoppen men ledet norsk friidrett under en svært god periode på 90-tallet.

Trond Pedersen og samhold

Mange lurte på hvorfor man skulle samle friidrettsutøvere fra ulike grener til treningssamling. En spydkaster og en høydehopper trener jo ikke sammen? -Det var viktig for meg at vi ble et fellesskap. Vi var for små til at alle kunne besitte all kunnskap for topprestasjoner i sine små team, sa Trond. – I tillegg tenkte vi det var energi og synergier å hente fra å samle utøvere fra ulike grener til treningssamling, fortsatte han. Han poengterte at en lengdehopper og en sprinter kan utfordre hverandre på en hurtighetsøkt, mens en høydehopper kan bidra på spensttrening for løperen og lengdehopperen. – I mitt første mesterskap som leder var alle bare opptatt av seg selv og sine prestasjoner. Jeg lærte mye av dette mesterskapet og ved senere mesterskap stod utøvere på tribunen og grein for andres gode prestasjoner lenge etter at deres egen konkurranse var ferdig, forklarte Trond og fortalte mer om hvordan de jobbet. – Selv om vi ikke alltid trente sammen på økter, jobbet vi med lagbyggingen mellom øktene. Vi satte oss felles mål og ble enige om måter å gjennomføre mesterskap på f.eks. – Det krever litt logistikk når rundt 20-30 utøvere skal ha med sine personlige trenere på mesterskap og alle vil gjøre sitt opplegg. – Vi måtte, og vi hadde stor suksess med å bygge lag selv om flere utøvere drev totalt forskjellige idretter.

 

Trond Pedersen fortalte både om Olympiatoppens strategi for utvikling av morgendagens utøvere og historier fra da han var med på å samle friidrettsnorge på 90-tallet til én enhet som i større grad jobbet sammen mot felles mål

 

Muligheter

Øyvind Sandbakk har forsket på og sparret med langrenn i lang tid, vært med på å forfatte utviklingstrappa og «Den store norske lanngrennsboka» og i det hele tatt vært en svært viktig brikke i det store apparatet som har sørget for suksessen til norsk langrenn de seneste årene. Han avsluttet dagen med en oppgave hvor vi skulle identifisere fordeler og ulemper ved det å være toppidrettsstudent.

Refleksjonene herfra bruker vi i arbeidet videre slik at vi kan bli enda bedre på kombinasjonen toppidrett og utdanning! #TeamNTNU

 

Gjør en analyse av tilværelsen som toppidrettsstudent! Hvilke fordeler gir det og kombinere satsing i idretten med studier? Hvilke ulemper kan det medføre? Hvilke tiltak må gjennomføres for å optimalisere situasjonen? Øyvind Sandbakk ledet SWOT-analysen. Fra venstre: Fredrik Gjesbakk, Magnus Krog, Jan Schmid, Trond Einar Moen Pedersli, Sigrid Alexandersen, Petter Svingen, Sindre Lunke, Trond Håkon Trondsen og Jørgen Madslien. Foto: HL

Om forfatteren

Om forfatteren: .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Topp