Team NTNU – Kunnskapsbasert toppidrett

Verdens beste i kombinert

av 13. februar 2018 i kombinert, studier med Ingen kommentarer

Ved NTNU Senter for toppidretssforskning jobber Vegard Rasdal med en doktorgrad i kombinert ved siden av jobben som fysiolog på det norske kombinertlandslaget. I tre publiserte studier om kombinert har Vegard og medforfatterne avdekket en rekke særegenheter for idretten som kombinerer skihopping med en jaktstart på langrennsski.

Jan Schmid under sommertrening i Granåsen. God utsikt over Trondheim fra tårnet. Nå er Schmid medaljekandidat i OL i Pyeongchang!

Arbeidskrav

I langrennssporten finner man de utøverne i verden med høyest oksygenopptak, og i skihopp har man de mest spenstige i verden, målt i kraftutvikling fra dypeste posisjon i kneleddet. Disse to motstridende egenskapene skal altså beherskes i en hårfin balanse tilpasset utøverens medfødte egenskaper og arbeidskrav i idretten. I tillegg skal man være noe fryktløs for å sette utfor en hoppbakke.

Nettopp arbeidskravene i kombinert har Vegard forsket på i to år nå.  En studie, støttet av det internasjonale skiforbundet (FIS) ble gjennomført før verdenscuprennet i Granåsen i 2015 hvor 12 utøvere fra 8 nasjoner lot seg teste i toppidrettslaben til NTNU. Her fant forskerne ut at maksimal vertikal hastighet, og tiden man bruker på å skape denne i en hopplik satsøvelse var kapasiteter fra laben som korrelerte best med hopprestasjonen, mens vektjustert maksimalt oksygenopptak og gjennomsnittlig wattproduksjon i en 30 s staketest viste best assosiasjon med langrennsdelen i kombinert. Den eneste lab-kapasiteten som korrelerte med den totale kombinertprestasjonen i dette rennet var vektjustert maksimalt oksygenopptak. Vegard og de andre medforfatterne konkludert dermed at utvikling på de nevnte egenskaper, samtidig som man opprettholder lav kroppsvekt innenfor gjeldende regelverk bør vies ekstra oppmerksomhet i den årlige treningen.

«Det mest utfordrende med kombinert er at mye trening på den ene delen, påvirker som oftest den andre negativt», poengterer Rasdal. «Men vi har noen unntak, som f.eks. Jan Schmid før årets sesong. Han har trent så mange år og holder et så høyt hoppteknisk nivå at han valgte å trene ca. 300 flere timer langrenn i år sammenlignet med fjorårssesongen og nedprioritere hopptrening når det gjelder mengde».  Den prioriteringen ser ut til å fungere meget godt. Jan er nå medaljekandidat i OL og vant siste verdenscuprenn før mesterskapet. I tillegg kjemper han nå om sammenlagtseieren i verdenscupen. Forrige gang en nordmann vant verdenscupen i kombinert var i 1999, da Bjarte Engen Vik stod i gult ved sesongslutt.

Kombinert, langrenn og hopp

Et vanlig spørsmål mange stiller seg når de ser kombinert på TV er hvor gode kombinertutøverne er i forhold til langrennsløperne og hvor gode hoppere de er i forhold til hopperne. Dette har Vegard undersøkt i en studie som i 2016 ble publisert i det anerkjente tidsskriftet International Journal of Sports Physiology and Performance. Her viste han at kombinertutøverne veide ca. 9% mer og hadde 17% lavere vertikal hastighet i lab-testen sammenlignet med skihopperne og veide 12% mindre, hadde 12% lavere vektjustert maksimalt oksygenopptak og hadde 10% lavere toppfart i en rulleskitest på tredemølla sammenlignet med langrennsløperne. Det kanskje mest interessante ved studien var den grundige analysen av treningsdagbøker som Vegard gjorde, som viste at kombinertutøverne oppnår disse kapasitetene med ca. halvparten så mange treningstimer dedikert til skihopp som skihopperne, og to tredjedeler av timeantallet skispesifikk trening som langrennsløperne.

Det er uansett utfordrende å vurdere kombinertutøvernes prestasjoner utfra hvordan dem ville plassert seg i konkurranse med spesialistene i enten langrenn eller skihopp, på samme måte som det har liten verdi å diskutere hvordan en langrennsløper eller skihopper ville plassert seg i en kombinertkonkurranse, mener Vegard. «I studiet, der vi sammenliknet kombinert, langrenn og hopp-utøvere, ønsket vi å lære mer om arbeidskravene og særegenhetene i hver av idrettene. Sammen med trenernes praktiske erfaringer vurderer vi funnene fra forskningen med mål om å optimalisere prioriteringene i Norges fremtidige kombinertsatsing.

Jørgen Graabak og Jan Schmid

Jørgen Graabak studerer samfunnsøkonomi på NTNU og Jan Schmid har nærmere 300 studiepoeng fra forskjellige retninger, i hovedsak pedagogikk. Jan har hatt en fantastisk sesong så langt og vant siste verdenscuprenn før OL. Nå drømmer han om OL-medalje i sitt siste OL. Dessverre har han råka borti en liten forkjølelse så det er litt usikkert om han går i morgen, men det er flere sjanser i både storbakken og i stafetten.

Går for gull i tre disipliner

Jørgen Graabak viste i Sochi at han er en mann å regne med i mesterskap, etter sine to OL-gull her. Team NTNU er svært stolte over å ha med to utøvere til OL, som attpåtil er hete medaljekandidater og viser at toppidrett og utdanning lar seg kombinere!

Totalt har NTNU 5 studenter med i OL.

Mer kombinertforskning fra SenTIF:

Frode Moen som er senterleder ved Olympiatoppen Midt-Norge, forsker på NTNU innenfor coaching og idrettspsykologi og tidligere utøver og trener på landslaget i kombinert mener samarbeidet mellom NTNU SenTIF og kombinertlandslaget er gull verdt for begge parter. Vi får forske og lære av de beste utøverne i verden og kombinertlandslaget får objektive, systematiske analyser av prestasjon, sier Frode, som også har gitt ut boka «Prestasjonsutvikling: coaching og ledelse».

Her kan du lese mer forskning på kombinert fra SenTIF:

The Role of emotions for 4 athletes in Nordic combined in ski jumping competitions in world cup:
http://thesportjournal.org/article/the-role-of-emotions-for-4-athletes-in-nordic-combined-in-ski-jjumping-competitions-in-world-cup/

Association between laboratory capacities and World-cup performance in Nordic Combined:
https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2454990

How do World-class Nordic Combined athletes differ from specialized cross-country skiers and ski jumpers in spor-specific capacity and training characteristics:
https://www.researchgate.net/publication/289539511_How_do_World-Class_Nordic_Combined_Athletes_
Differ_From_Specialized_Cross-Country_Skiers_and_Ski_Jumpers_in_Sport-Specific_Capacity_And_Training_Characteristics

Concurrent development of endurance capacity and explosiveness. The training characteristics of world-class Nordic Combined athletes
https://www.researchgate.net/publication/282948150_Concurrent_Development_of_Endurance
_Capacity_and_Explosiveness_The_Training_Characteristics_of_World-Class_
Nordic_Combined_Athletes

Om forfatteren

Om forfatteren: .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp