Kategorier
roing sportslig studier

Petter Tufte – Én drøm som ble til to

Tak for tak, time for time, dag for dag. Hvorfor driver jeg med roing? Det er det mange som har spurt meg om, og jeg svarer det samme hver gang. Svaret blir jeg heldigvis sikrere og sikrere på for hver dag som går, selv om noen dager er tyngre enn andre. Den utrolige følelsen av å få til noe du har jobbet så hardt og lenge for over lang tid er ubeskrivelig, og den er helt den samme i studiene og i idretten.

 

For meg, en 24 år gammel kar fra Jessheim, en liten by i innlandet på østlandet, og uten tidligere roerfaring, så ble NTNU og NTNUI Roing starten på et eventyr. Jeg kom med en håndverkerbakgrunn som tømrer gjennom den 4-årige TAF-linjen på Nes VGS, allsidig idrettslig bakgrunn fra fotball og kampsport og et kanskje unormalt høyt engasjement, til Trondheim høsten 2013.

Kategorier
langrenn sportslig studier

Mathias Rundgreen

Han har jr. VM gull i stafett fra 2011, bronse på 15 km klassisk fra NM i Tromsø i 2016 og medaljer i U-23 VM. Forrige sesong ble han nr. 3 i prøve-OL. I år har han bestemt seg for å starte å studere ved siden av satsingen på ski, men uten at ambisjonene i idretten er lavere av den grunn. «Mine langsiktige mål er å ta medaljer i VM og OL». Så enkelt kan det sies. Ukens blogginnlegg handler om Mathias Rundgreen. Han er på NSF rekruttlandslag med Anders Bystrøm som trener og studerer Økonomi og administrasjon ved NTNU.

Ski har jeg vært opptatt med hele livet. Mine første skiturer og poengrenn gikk jeg som 2-åring, og det var stort sett skiturer (ikke skitrening) det dreide seg om en god stund. På slutten av barneskolen sluttet jeg i alpint og startet i Byaasen Skiklub fordi mange av mine venner drev med det. Vi var en stor og bra gjeng hvor det sosiale sto i fokus. Senere deltok jeg i mitt første hovedlandsrenn som 16-åring. Jeg hadde ingen store mål om å bli skiløper den gang, men interessen var der og det sosiale skapte et godt miljø for å utvikle meg. Da jeg startet på videregående kom jeg meg med nød og neppe inn på skilinja på Heimdal VGS. Der gikk jeg i klasse med bl.a. Didrik Tønseth og hadde flere sterke skiløpere å trene med og å lære av. Læringskurven var bratt og det var en sunn konkurranse om å være best, både i skisporet og på skolen. Tiden på videregående ga meg et kjempeløft og jeg gikk fra å være en av de på nedre halvdel av resultatlista i kretsen til å kjempe om pallplasser i norgescup. Deretter har pilen stort sett pekt oppover.

Motivasjon

Motivasjonen min kommer fra framgang og mestringsfølelsen fremgang gir. Den deilige følelsen av å nå opp til mine mål er helt fantastisk. Den er verdt en god del tunge og kjipe treningstimer i drittvær.

Studier

Jeg valgte å starte på økonomistudiet fordi det er et bredt fag som man får bruk for uansett her i livet. I tillegg er det et studie som lett lar seg kombinere med toppidrettssatsing.

Samlingslivet

Samlingslivet er ganske ensformig. Stå opp, spise, trene, spise, sove, spise, trene, spise, sove. Gjenta dette neste dag, helt til samlingen er ferdig. Så ensformig at jeg iblant blir rimelig døgnvill, men jeg digger det. Det gir kvalitetsøkter gjennom hele samlingen og vi finner likevel tid til mye sosialt med den herlige gjengen på laget. Ofte på plasser med fantastisk natur og gode fasiliteter.

Trenger vi idrett?

Som langrennsløper holder jeg først og fremst på i underholdningsbransjen med tv-sendte skirenn gjennom hele vinteren – og senere år også en del på sommeren. Utrolig moro å se og høre hvor mange som engasjerer seg og følger med på det vi driver på med. Så tror jeg også idrett har en stor innvirkning på folkehelsa. Gjennom å motivere andre til å være fysisk aktive – alt fra å spenne på seg skia for en skitur til nærmeste skihytte til å melde seg på Birken. Jeg tror idrettens rolle for utviklingen av folkehelsa blir viktigere og viktigere, slik det ser ut i dag. Det er kjempepositivt med bedrifter som ser verdien i fysisk aktivitet og god helse, som inngår samarbeid med utøvere, lag og forbund for å motivere sine ansatte. Samtidig må vi sørge for at de generasjonene som kommer, også ser verdien i å være fysisk aktiv. Vi må ha lett og billig tilgang til aktiviteter for barn og unge slik at flest mulig kan delta. Det er fryktelig synd om store kostnader er det som stopper barna fra å være med – eksempelvis som utstyrshysteriet i norsk langrenn. Der vedkjenner jeg at idretten jeg er så glad i, har et problem.

Idrett for meg er å kunne bruke kroppen ute i naturen, å jobbe systematisk mot store mål og å presse meg for å klare og nå de målene. Dette har vært store deler av livet mitt de siste 6 årene, som fullt satsende senior og det har jeg planer om å fortsette med.

Kategorier
orientering sportslig studier

Håkon Jarvis Westergård – mesterskapsløperen

Håkon Jarvis Westergård er orienteringsløper fra Bergen og representerer Varegg Fleridrett. Han har bronse i junior-VM fra Slovakia i 2012 på stafett og i senior-VM i Skottland 2015 tok han sølv med det norske laget på sprint-stafetten. De to siste årene har han tatt ett steg opp på de individuelle distansene og i EM i Tsjekkia i fjor løp han inn til 6.plass på sprinten. Han presterer alltid bedre i mesterskap enn ellers i sesongen og i år løp han inn til 8.plass på sprinten og 13.plass på langdistansen i VM i Estland. Målet til neste år er å ta medalje på sprint og bli topp 6 på langdistansen i VM i Latvia.

Håkon på vei inn til 8. plass på sprinten i VM i Estland 2017. Foto: worldofo.com , klikk bildet for link til profilen til Håkon på worldofo.com
Kategorier
orientering sportslig studier

Sigrid Alexandersens gjennombrudd

Sigrid Alexandersen, orienteringsløper og student på økonomi og administrasjon på NTNU knallet til i verdenscupens avsluttende runde i Sveits i helgen. Med plasseringene 6 og 8 var hun nest beste og beste norske på hhv. langdistansen (1t og 15 min) og mellomdistansen (38 min) i Grindelwald i Sveits. De to topp-10 plasseringene er desidert karrierebeste siden 4.plassen på sprintdistansen i jr. VM i 2015 . Sigrid er opprinnelig fra Fredrikstad, løper nå for NTNUI orientering, trenes av Sverre Waaler Kaas og er med på Team NTNU i tillegg til forbundets «kraftsenter» i Trøndelag. Helgen før verdenscupen vant hun sitt første norgescupløp i seniorklassen med seier på sprinten i Orkanger og tidligere i høst vant hun, og satte ny damerekord i motbakkeløpet Vennafjellet opp, så det er tydelig at hun og trener-Sverre har truffet med høstformen.

 

Sigrid studerte 100% de to første årene, men har nå valgt å ta det siste året over halvannet  for å få mer tid til et optimalt opplegg rundt satsingen. Her er hennes tanker om kombinasjonen toppidrett og utdanning:

For meg er det viktig å studere ved siden av satsingen. Det å kunne ha fokus på noe annet i tider det går litt tungt eller bare koble av med skolearbeid er bra for min del. Å satse og studere krever struktur i hverdagen, noe jeg trives med. Det gjør meg mer effektiv og gir kvalitet på både økter og lesing.

Kombinasjon av nysgjerrighet, stahet, vilje og gleden av å trene og lære noe nytt driver meg til å bli en bedre utøver. I perioder med mye skade og sykdom har jeg klart å holde motivasjonen oppe og brukt tiden på å trene på andre svakheter. Jeg er (til enkeltes irritasjon) en sta person, egoisten i meg er til tider litt for stor og jeg sier meg sjelden fornøyd med egen innsats. Jeg er nok en veldig dårlig taper, men dette, i tillegg til ønsket om å bli så god som mulig, får meg til å gi det lille ekstra på trening.

Da jeg tok steget opp i seniorklassen, valgte jeg å legge hovedfokuset på den fysiske treningen. Det er nå min sterkeste side i konkurranser. Dog har jeg mye å lære på den tekniske og mentale biten, noe jeg gleder meg veldig til å ta et skikkelig tak i. Jeg føler jeg har god peiling på hva jeg må gjøre for å komme opp på det nivået jeg vil, og det i seg selv synes jeg er veldig motiverende. Nå som jeg studerer redusert, føler jeg endelig at jeg har den tiden jeg trenger for å ta skikkelige grep i hverdagen og optimalisere ting rundt satsingen.

Det beste med orientering er at vi har verdens største treningsstudio. Kombinasjonen av fysikken og teknikken som kreves i orientering er særegent, og en konkurranse er aldri lik en annen. En ren fysisk konkurranse gir veldig klare forhåndsfavoritter, men i orientering har vi et ekstra moment som er helt avgjørende, og du må ha med deg hodet hele veien for å lykkes. Å treffe med veivalg og gå rett i posten gir en helt uslåelig mestringsfølelse.

Les mer fra verdenscupavslutningen på Norsk Orientering sine hjemmesider:
http://orientering.no/nyheter/lundanes-nummer-2-i-verdenscupen/
http://orientering.no/nyheter/lundanes-og-daehli-med-pallplasser-under-dagens-langdistanse-i-verdenscupen/
For de spesielt interesserte finnes også GPS- spor og kartene fra løpene her:
http://news.worldofo.com/2017/10/01/wc-final-2017-middle-maps-and-results/

 

Sigrid Alexandersen (til høyre) vant Vennafjellet opp tidligere i år. Eirik Mysen (Team Telemark og Team NTNU) ble nr.2 i samme løpet.