Han har jr. VM gull i stafett fra 2011, bronse på 15 km klassisk fra NM i Tromsø i 2016 og medaljer i U-23 VM. Forrige sesong ble han nr. 3 i prøve-OL. I år har han bestemt seg for å starte å studere ved siden av satsingen på ski, men uten at ambisjonene i idretten er lavere av den grunn. «Mine langsiktige mål er å ta medaljer i VM og OL». Så enkelt kan det sies. Ukens blogginnlegg handler om Mathias Rundgreen. Han er på NSF rekruttlandslag med Anders Bystrøm som trener og studerer Økonomi og administrasjon ved NTNU.
Ski har jeg vært opptatt med hele livet. Mine første skiturer og poengrenn gikk jeg som 2-åring, og det var stort sett skiturer (ikke skitrening) det dreide seg om en god stund. På slutten av barneskolen sluttet jeg i alpint og startet i Byaasen Skiklub fordi mange av mine venner drev med det. Vi var en stor og bra gjeng hvor det sosiale sto i fokus. Senere deltok jeg i mitt første hovedlandsrenn som 16-åring. Jeg hadde ingen store mål om å bli skiløper den gang, men interessen var der og det sosiale skapte et godt miljø for å utvikle meg. Da jeg startet på videregående kom jeg meg med nød og neppe inn på skilinja på Heimdal VGS. Der gikk jeg i klasse med bl.a. Didrik Tønseth og hadde flere sterke skiløpere å trene med og å lære av. Læringskurven var bratt og det var en sunn konkurranse om å være best, både i skisporet og på skolen. Tiden på videregående ga meg et kjempeløft og jeg gikk fra å være en av de på nedre halvdel av resultatlista i kretsen til å kjempe om pallplasser i norgescup. Deretter har pilen stort sett pekt oppover.
Motivasjon
Motivasjonen min kommer fra framgang og mestringsfølelsen fremgang gir. Den deilige følelsen av å nå opp til mine mål er helt fantastisk. Den er verdt en god del tunge og kjipe treningstimer i drittvær.
Studier
Jeg valgte å starte på økonomistudiet fordi det er et bredt fag som man får bruk for uansett her i livet. I tillegg er det et studie som lett lar seg kombinere med toppidrettssatsing.
Samlingslivet
Samlingslivet er ganske ensformig. Stå opp, spise, trene, spise, sove, spise, trene, spise, sove. Gjenta dette neste dag, helt til samlingen er ferdig. Så ensformig at jeg iblant blir rimelig døgnvill, men jeg digger det. Det gir kvalitetsøkter gjennom hele samlingen og vi finner likevel tid til mye sosialt med den herlige gjengen på laget. Ofte på plasser med fantastisk natur og gode fasiliteter.
Trenger vi idrett?
Som langrennsløper holder jeg først og fremst på i underholdningsbransjen med tv-sendte skirenn gjennom hele vinteren – og senere år også en del på sommeren. Utrolig moro å se og høre hvor mange som engasjerer seg og følger med på det vi driver på med. Så tror jeg også idrett har en stor innvirkning på folkehelsa. Gjennom å motivere andre til å være fysisk aktive – alt fra å spenne på seg skia for en skitur til nærmeste skihytte til å melde seg på Birken. Jeg tror idrettens rolle for utviklingen av folkehelsa blir viktigere og viktigere, slik det ser ut i dag. Det er kjempepositivt med bedrifter som ser verdien i fysisk aktivitet og god helse, som inngår samarbeid med utøvere, lag og forbund for å motivere sine ansatte. Samtidig må vi sørge for at de generasjonene som kommer, også ser verdien i å være fysisk aktiv. Vi må ha lett og billig tilgang til aktiviteter for barn og unge slik at flest mulig kan delta. Det er fryktelig synd om store kostnader er det som stopper barna fra å være med – eksempelvis som utstyrshysteriet i norsk langrenn. Der vedkjenner jeg at idretten jeg er så glad i, har et problem.
Idrett for meg er å kunne bruke kroppen ute i naturen, å jobbe systematisk mot store mål og å presse meg for å klare og nå de målene. Dette har vært store deler av livet mitt de siste 6 årene, som fullt satsende senior og det har jeg planer om å fortsette med.