Kategorier
Akademisk skriving Arrangementer og tilbud

200 deltakere kom på Skrivenatt

Tirsdag 3. oktober gikk høstsemesterets Skrivenatt av stabelen på Dragvoll. Årets arrangement kunne by på flere oppdaterte innslag, og om lag 200 studenter tok turen innom i løpet av kvelden.

Ny logo: Ny grafisk profil var en av flere oppdateringer på høstsemesterets Skrivenatt.

 

Fornøyd med arrangementet

Skrivenatt ble første gang arrangert på Dragvoll høsten 2013, og har siden vært et fast innslag i studiehverdagen til mange studenter. Arrangementet har som mål å tilby studenter skrivehjelp, og å være en arena der studentene kan komme sammen og jobbe med oppgavene sine på egenhånd. I tillegg til å tilby veiledning til studentene, byr også Skrivenatt på ulike workshoper relatert til skriving samt tilbudet «Shut up and write,» som skal sikre effektive skriveøkter for de som deltar.

Arrangementsansvarlig ved Skrivenatt, Pia Farstad Eriksen, er svært fornøyd med arrangementet, og sitter igjen med inntrykk av at mange studenter fikk mye ut av kvelden.

– Vi er veldig fornøyd med at 200 stykker kommer innom. Det virker som de fleste fikk stort utbytte av kvelden, sier hun. Totalt stilte Skrivenatt med elleve læringsassistenter i gul vest samt flere fagpersoner. Mange av bibliotekets ansatte bidro også, og både Orakeltjenesten og læringsassistenter med kompetanse i statisikkprogrammet SPSS var tilgjengelige for studentene.

Veiledning: Mange studenter fikk hjelp og veiledning av læringsassistenter i gul vest.

 

I ny drakt

Denne Skrivenatten var den sjuende i rekken for Dragvollstudentene. Selv om mange av programpostene ved Skrivenatt for lengst har rukket å bli veletablerte tradisjoner, bød arrangementet denne gangen også på flere nye og oppdaterte elementer.

Nytt av året var blant annet et oppdatert workshopprogram, som også inkluderte workshoper rettet mot spesifikke målgrupper, for eksempel førsteårsstudenter og masterstudenter. I tillegg gjenoppsto Skrivenatt i år med en ny og tydeligere grafisk profil, som skal gjøre arrangementet mer synlig i markedsføringen.

«Shut up and write» var en helt ny post på programmet denne kvelden. Konseptet går ut på at man sitter i et rom der alle skriver uforstyrret i 45 minutter, etterfulgt av 15 minutters pause, før syklusen gjentas. Under skrivetiden er det ikke lov med distraksjoner som mobiltelefoner og sosiale medier, og det sosiale presset av å sitte sammen med andre og jobbe innenfor bestemte rammer, skal sikre en effektiv skriveøkt for de som deltar.

 

Populær eksportvare

Arrangementet, som er et samarbeid mellom en prosjektgruppe ved SEKOM og NTNU Universitetsbiblioteket, har også begynt å vekke interesse utenfor campus Dragvoll. Allerede dagen etter Skrivenatt på Dragvoll, arrangerte Gløshaugen sin versjon av arrangementet, som de kaller Skrivekveld. Dette var andre gang Gløshaugen-studentene fikk tilbud om en Skrivekveld utviklet etter Skrivenattoppskriften, og også campus Øya har tilbudt lignende arrangementer for sine studenter de siste to årene. I tillegg til interesse fra flere hold internt ved NTNU, har Skrivenatt også vekket oppsikt utenfor universitetet. Blant annet har Universitetet i Bergen uttrykt interesse for å etablere lignende tilbud til sine studenter, og vært på besøk på Dragvoll for å lære mer om suksesshistorien Skrivenatt.

– Det er fint at Skrivenatt sprer seg. Det er vikitig at studentene får positive opplevelser med det å skrive oppgaver, og at de får støtte og hjelp underveis i skriveprosessen, forteller Farstad Eriksen.

– Vi ser at det er mange som setter pris på arrangementet, og som kommer igjen år etter år. Dette tyder på at de får mye ut av å delta på Skrivenatt, og vi syns det er veldig fint at også studenter utenfor NTNU får oppleve dette.

Kategorier
Arrangementer og tilbud Oss Sakprosa

Mange forventninger til SEKOM

Under åpningskonferansen kom det tydelig frem at det ligger mange forventninger knyttet til etableringen av Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM). Vi tok en prat med flere av de sentrale gjestene som var tilstede under åpningskonferansen, for å høre mer om deres forventninger til SEKOM i fremtiden.

Scribe fra åpningskonferansen
Scribe fra åpningskonferansen

Tredje sakprosaprofessor

I forbindelse med etableringen av SEKOM finansierer Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) et treårig professorat i sakprosa, som har blitt tildelt senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstad. Thomassen Hammerstad blir med dette den tredje sakprosaforfatteren i Norge, etter Johan Tønnesson (Universitet i Oslo) og Anders Johansen (Universitetet i Bergen). Tønnesson og Johansen fikk tildelt sine professorater i henholdsvis 2005 og 2012. De to andre sakprosaprofessorene var selvskrevne gjester under åpningskonferansen, og begge har klare ideer om hvilken rolle SEKOM bør ha i årene som kommer.

Sakprosaprofessorene: Anders Johansen, Gøril Thomassen Hammerstad og Johan Tønnesson
Sakprosaprofessorene: Anders Johansen, Gøril Thomassen Hammerstad og Johan Tønnesson

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Det er en stor og viktig begivenhet, for i mange år har dette med kommunikasjon i arbeidslivet vært en kompetanse som gode kolleger her oppe har praktisert, sier Tønnesson om etableringen av SEKOM. Han understreker at åpningen av SEKOM er ekstra gledelig, nettopp fordi studietilbudene ved anvendt språkvitenskap ved NTNU ble nedlagt i 2012. Nå håper Tønnesson at SEKOM kan spille en viktig rolle i den videre forskningen på språklig kommunikasjon.

– Jeg håper at SEKOM kan bli en veldig viktig node for nasjonalt og internasjonalt samarbeid på dette feltet, forteller han, og legger til at det til tross for mye god forskning fremdeles finnes mange ting man vet for lite om, og som det er behov for å forske mer på.

 

Griper an utfordringen

Også Johansen mener etableringen av SEKOM er positiv for fagmiljøet, og legger spesielt vekt på at senteret kan bidra til å løse utfordringer humanistiske fag står ovenfor.

– Jeg håper jo at SEKOM kan være med på denne litt bredere satsningen på å bryte ut av litteraturvitenskapens grep om språk- og tekstforståelsen som noe som først og fremst har med fiksjon å gjøre, og som finnes i en verden for seg, sier han. Johansen mener selve etableringen av SEKOM bidrar til at man omdefinerer den tradisjonelle oppfatningen av språk og tekst som analyseobjekter som er forbeholdt litteraturvitenskapen.

– Det er en spennende måte å ta utfordringen som de humanistiske fagene har kommet i på; og forsøke å gripe an virkelige kommunikasjonsprosesser, og ikke lenger la seg stenge inne i en støvete tekstverden, sier han.

 

Gjensidig læring

Generalsekretær i NFF, Tore Slaatta mener SEKOM kan bidra med en faglig bredde i studier av kommunikasjon. NFF finansierer som nevnt sakprosaprofessoratet ved SEKOM, og Slaatta har tro på at de to institusjonene vil utfordre hverandre i årene som kommer, og at de har mye å lære av og om både seg selv og hverandre.

Tore Slaatta
Tore Slaatta

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Vi er glade for at vi kan bygge sakprosaforskning med det tredje professoratet og med en vinkling som drar det litt i retningen av det mer interpersonlige og muntlige innimellom. Dette ligger ikke tradisjonelt innenfor vår vanlige horisont, så her blir vi  utfordret. Og så skal vi utfordre tilbake, fordi vi er opptatt av det tekstlige, altså det skriftlige, det publiserte og det offentliggjorte, sier han. Videre tror Slaatta at SEKOM vil utfordre NFF med tanke på hvilke kanaler som benyttes for faglig kommunikasjon.

– Jeg har en viss forventning om at SEKOM skal utfordre NFF i forhold til det med nye medier. Jeg tror vi er nødt til å tenke litt bredere på hva faglig kommunikasjon er. Vi er en litterært orientert forfatter- og oversetterforening, så vi trekkes mot trykte medier. Men i dagens verden trenger vi også å tenke over hva vi vil gjøre med andre medier, sier han.

Arbeidet må fortsette

Også SEKOMs egen Nancy Lea Eik-Nes, som har vært en sentral drivkraft i opprettelsen av senteret, syns det er gledelig å endelig se SEKOM offiisielt åpnet.

– Det er så viktig at kommunikasjon får oppmerksomhet, og det er også veldig viktig at det skal være for hele universitetet, sier hun. Eik-Nes ble hedret for sin innsats for SEKOM under konferansen, men understreker at selv om dette er hyggelig, er det også nå etter åpningen at det viktigste arbeidet med senteret begynner.

– Det viktigste er ikke anerkjennelsen, men at dette arbeidet fortsetter, avslutter hun.

Nancy Lea Eik-Nes
Nancy Lea Eik-Nes