Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Kampen om forskningsmidlene: Universitetene må posisjonere seg bedre

Universitetene svekker sin stilling i Forskningsrådet. NTNU gjør det både bedre og dårligere enn Oslo og Bergen.  

Vår andel redusert

UH-sektorens andel av midlene fra Forskningsrådet er redusert fra 44 til 36 prosent de siste fire årene. Forklaringen er først og fremst at budsjettveksten har vært størst innenfor tema- og teknologiområder, der UH-sektoren henter bare vel 40 prosent av midlene. På den andre siden mottar sektoren 80-90 prosent av midlene på de åpne arenaene som SFF, YFF og FRIPRO, der budsjettene vokser mindre. Er det uttrykk for en sunn arbeidsdeling i forskningssystemet mellom UH-sektoren, instituttsektoren og næringslivet?

Svaret er nei. Universitetene bør selvsagt ikke satse bare på den arenaen som har liten budsjettvekst. På sikt vil det føre til en ytterligere svekket stilling i forhold til Forskningsrådet. Vi skal tale høyt og klart om hvor viktig den åpne nasjonale konkurransearenaen er.

Bør posisjonere seg

Økningen til FRIPRO i forslaget til neste års statsbudsjett viser at det likevel var mulig å overbevise politikerne om at det er god investering å satse på langsiktig grunnleggende forskning uavhengig av tema. Men universitetene bør også posisjonere seg i forhold til de nasjonalt prioriterte forskningsområdene. Ikke bare for å dra nytte av budsjettveksten. Men fordi vårt bidrag er helt nødvendig om vi skal møte de samfunnsutfordringene som adresseres gjennom tematiske program og teknologiområder. Ikke en arbeidsdeling mellom instituttsektoren og universitetene, men et samspill innenfor nasjonalt prioriterte områder, slik NTNU og SINTEF praktiserer i SFI’er og FME’er.

Den langsiktige og grunnleggende universitetsforskningen er nødvendig om vi skal bidra til gode løsninger for klima, energi og helse og til næringsutvikling. Det har vi mange, mange eksempler på ved NTNU – fra områder som IKT, Energi, Medisinsk teknologi. Det gir dessuten et helt galt signal om universitetene skulle ”melde seg ut” i forhold til de store samfunnsproblemene og nasjonalt prioriterte områdene. 

NTNU hevder seg godt

Det er da heller ikke situasjonen hos oss. NTNU hevder seg godt når vi hentet 28 prosent av bevilgningene til Store programmer og 34 prosent av SFI- og FME-midlene i 2009.

Tilsvarende tall for Universitetet i Oslo er 28 og 27 prosent, for Bergen 24 og 0 prosent. Kanskje er uttellingen i praksis enda bedre – tallene reflekterer kontraktspartner og ikke nødvendigvis der forskningsaktivitetene foregår. Med vår fagprofil har vi kanskje også et enda større potensial.

Medaljens bakside er at vi gjør det dårligere på den åpne arenaen for fremragende forskning. Vi henter bare 17 prosent av sektorens samlede midler til FRIPRO, YFF og SFF, mens Oslo og Bergen tar henholdsvis 46 og 23 prosent. Her kan vi ta mål av oss til å gjøre det bedre.

Stengt for kommentar.

Toppen