{"id":915,"date":"2020-09-02T13:51:00","date_gmt":"2020-09-02T11:51:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/?p=915"},"modified":"2020-09-02T13:51:02","modified_gmt":"2020-09-02T11:51:02","slug":"den-gyldne-nakensneglen-fra-orland-en-ny-og-ukjent-art","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/2020\/09\/02\/den-gyldne-nakensneglen-fra-orland-en-ny-og-ukjent-art\/","title":{"rendered":"Den gyldne nakensneglen fra \u00d8rland, en ny og ukjent art"},"content":{"rendered":"\n

Vi har sett store Dendronotus<\/em> tidligere ytterst i Trondheimsfjorden med gule farger, men denne var helt klart annerledes. De gule fargetegningene var tydelig markerte, og ikke minst de brune stripene langs ryggen, noe s\u00e5nt hadde vi ikke sett f\u00f8r. Var dette en ny art?<\/p>\n\n\n\n

Ja, dette var en ny art for vitenskapen. Vi har gitt den navnet Dendronotus yrjargul<\/em>, yrjar<\/em> etter det gamle navnet p\u00e5 \u00d8rland og gul<\/em> etter de tydelige gule eller gyldne fargetegningene. Men en over 9 cm lang nakensnegl funnet ytterst Trondheimsfjorden i et omr\u00e5de hvor det dykkes mye, hvordan har vi unng\u00e5tt \u00e5 oppdage den tidligere? En nakensnegl som er nesten 10 cm lang er kjempestor. Etter hvert har vi funnet mange individer over tid, b\u00e5de sm\u00e5 og store, og de st\u00f8rste m\u00e5ler nesten 10 cm.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Dendronotus yrjargul<\/em> er en ny art for vitenskapen. F\u00f8rst oppdaget ved \u00d8rland utenfor Trondheimsfjorden. Bildet av levende individ tatt i laboratorium. Foto Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet CC-BY.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Viktor Vasskog Gr\u00f8tan meldte om store individer av Dendronotus<\/em> utenfor \u00d8rland, i munningen av Trondheimsfjorden. Den var relativt lik en art funnet i Arktis, men det var noe som skurret da vi s\u00e5 bildene. De gule og gyldne fargetegningene var veldig markerte, ogs\u00e5 den brune pigmenteringen i tydelige striper. Kjetil Breivik Johnson hadde allerede fulgt en populasjon med individer over lang tid da flere av oss fattet interesse for denne. Kjetil og Viktor har dokumentert arten der den lever i et str\u00f8msterkt omr\u00e5de med mye hydroider. Begge er dyktige undervannsfotografer og er ogs\u00e5 dyktige til \u00e5 artsbestemme nakensnegler. De har bes\u00f8kt den samme lokaliteten gjentatte ganger og har over tid dannet seg et bilde av livssyklus og \u00f8kologien til arten.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Dendronotus yrjargul<\/em> er funnet i et leveomrd\u00e5e med mye av hydroiden Abietinaria fusca<\/em> (til h\u00f8yre), som den \u00e5penbart spiser p\u00e5. Foto: Viktor Vasskog Gr\u00f8tan, CC-BY.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Etter en innsamling Kjetil og Viktor gjorde p\u00e5 \u00d8rlandet en kveld i januar 2018 tok Viktor med flere levende individer i et akvarium til Trondheim. Her vi kunne se n\u00e6rmere p\u00e5 utseende til sneglene og hydroidene de lever p\u00e5 i laboratoriet ved NTNU Vitenskapsmuseet. Fikserte individer ble ogs\u00e5 med da vi var samlet i den \u00e5rlige nakensneglsafarien ved Gulen dykkesenter i mars 2018. Alexander Martynov og Tatiana Korshunova tok med seg individer til Moskva for \u00e5 studere anatomien og genetikken n\u00e6rmere. Det samme gjentok seg i 2019 da vi igjen m\u00f8ttes i Gulen, denne gangen hadde Viktor med levende individer. Fra dette startet en tidkrevende prosess med \u00e5 lage beskrivelse og sammenligne med andre arter f\u00f8r det kunne skrives sammen i en vitenskapelig artikkel. Viktor og Kjetil foreslo navn p\u00e5 arten n\u00e5r det var klart at det var en ny art for vitenskapen. Dette arbeidet har sammenheng med tidligere studier av Dendronotus<\/em> i Norge.<\/p>\n\n\n\n

Artene i slekta Dendronotus<\/em> kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 skille fra hverandre. Det s\u00e5 vi da vi beskrev Dendronotus europaeus<\/em> som ny art<\/a> i 2017. Dendronotus yrjargul<\/em> skal derimot v\u00e6re grei \u00e5 kjenne igjen. Den skiller seg fra de andre med en hvit nesten gjennomsiktig kropp med tydelige markere gule fargetegninger, og to skarpt avsatte brune linjer langs ryggen og brune striper langs kanten p\u00e5 foten.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Flere individer av Dendronotus yrjargul<\/em> som legger egg. Her fotografert i sitt leveomr\u00e5de med mye str\u00f8m og stor diversitet av hydroider. Foto: Viktor Vasskog Gr\u00f8tan, CC-BY.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi kan enda en gang vise hvor verdifullt samarbeidet mellom dykkere, undervannsfotografer og forskere kan v\u00e6re. Et godt eksempel p\u00e5 vellykket folkeforskning. Vi har lang og god erfaring med dette. Kjetil og Viktor er aktive dykkere i \u00d8rland froskemannsklubb og kjenner omr\u00e5det rundt \u00d8rlandet godt. Det er et godt utgangspunkt for \u00e5 bygge opp kunnskap over tid, som vi kan vise til med livshistorien til Dendronotus yrjargul<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Beskrivelsen har fri tilgang og er publisert i:<\/p>\n\n\n\n

Korshunova, T., Bakken, T., Gr\u00f8tan, V. V., Johnson, K. B., Lundin, K., Martynov, A., 2020. A synoptic review of the family Dendronotidae (Mollusca: Nudibranchia): a multilevel organismal diversity approach. Contributions to Zoology, 1, doi:https:\/\/doi.org\/10.1163\/18759866-BJA10014<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi har sett store Dendronotus tidligere ytterst i Trondheimsfjorden med gule farger, men denne var helt klart annerledes. De gule fargetegningene var tydelig markerte, og ikke minst de brune stripene langs ryggen, noe s\u00e5nt hadde vi ikke sett f\u00f8r. Var dette en ny art? Ja,…<\/p>\n","protected":false},"author":316,"featured_media":916,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[7,8],"tags":[23],"class_list":["post-915","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nye-funn","category-presentasjon-av-arter","tag-dendronotus"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/915","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/users\/316"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=915"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/915\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":926,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/915\/revisions\/926"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/media\/916"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=915"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=915"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=915"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}