{"id":909,"date":"2020-06-07T10:48:59","date_gmt":"2020-06-07T08:48:59","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/?p=909"},"modified":"2020-06-07T10:51:23","modified_gmt":"2020-06-07T08:51:23","slug":"nye-funn-av-tritonia-griegi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/2020\/06\/07\/nye-funn-av-tritonia-griegi\/","title":{"rendered":"Nye funn av Tritonia griegi"},"content":{"rendered":"\n

Enkelte arter finner vi ikke s\u00e5 ofte. Gjerne fordi de hovedsakelig finnes p\u00e5 dypere vann, for dypt for dykkere. Tritonia griegi<\/em> er en slik art, lite kjent selv om den dukker opp av og til. Men n\u00e5 kan Erling Svensen melde om gledelige observasjoner p\u00e5 et av sine dykk. Det er en \u00e5penbart forn\u00f8yd dykker som forteller om sitt f\u00f8rste m\u00f8te med Tritonia griegi<\/em> i Trondheimsfjorden n\u00e5r jeg snakker med han etter dykket og bildene er g\u00e5tt gjennom.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Tritonia griegi<\/em> funnet i Trondheimsfjorden 6. juni 2020, funnet p\u00e5 viftekorall. Et individ som viser mange av karakteristikkene ved arten. Bildet er tatt av bilde p\u00e5 pc-skjerm og fargestikket over ryggen kan lyve litt. Den lilla fargen p\u00e5 gjellene er tydelige og noe vi ikke har sett tidligere. Foto: Erling Svensen. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Tritonia griegi<\/em> ble beskrevet fra Norge i 1922 av Nils Odhner. Da hadde Odhner sett p\u00e5 ett enkelt individ James Grieg hadde samlet inn i Skjerjehamn i Gulen i 1897 og konkludert med at det var en ny art. Grieg hadde identifisert individet som Tritonia plebeia<\/em> men s\u00e5 at individet han hadde foran seg var annerledes enn andre T. plebeia<\/em> han hadde sett, s\u00e5 han laget en god beskrivelse. Tritonia griegi<\/em> er senere funnet flere steder langs kysten, og lengre s\u00f8r i Europa.<\/p>\n\n\n\n

Tritonia griegi<\/em> kjennes igjen p\u00e5 den kraftige kroppen med 13-15 par gjeller langs ryggen, 12 tr\u00e5dformete utvekster p\u00e5 munnkappen som er avrundet, og tydelige vorter p\u00e5 ryggen. Fargen er hvit eller gulaktig. Legg merke til fargen p\u00e5 gjellene p\u00e5 ryggen i bildene til Erling, en tydelig lilla eller bl\u00e5aktig farge. Det har vi ikke sett p\u00e5 individer vi har funnet tidligere.<\/p>\n\n\n\n

Erling Svensen har dokumentert arten godt, der den sitter p\u00e5 viftekorall (Paramuricea muricata<\/em>). Det er nok det som er maten til denne nakensneglen. James Grieg beskrev det samme da han fant sitt individ. Vi har funnet Tritonia griegi<\/em> flere ganger i Trondheimsfjorden n\u00e5r vi har v\u00e6rt ute med forskningsfart\u00f8y og tatt pr\u00f8ver fra bunnen i omr\u00e5der med viftekoraller. Det har gjerne v\u00e6rt p\u00e5 dypere vann, dypere enn 100 m.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Tritonia griegi<\/em> funnet i Trondheimsfjorden 6. juni 2020. Bildet er tatt av bilde p\u00e5 pc-skjerm og fargestikket over ryggen kan lyve litt. Dykkerne observerte mange individer under dykket. Foto: Erling Svensen. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dykkerne Erling hadde f\u00f8lge av denne l\u00f8rdagen sier de ofte ser T. griegi<\/em> innerst i Trondheimsfjorden, og at den er vanlig \u00e5 observere p\u00e5 20-25 m dyp. I tillegg kan de observere den hele \u00e5ret. Det er noe med fjorder, arter som er vanlig p\u00e5 dypere vann langs kysten har en tendens til \u00e5 finnes grunnere langt inne i fjordene. Hvorfor vet vi ikke. Tritonia griegi<\/em> er nok ikke sjelden selv om den ikke observeres s\u00e5 ofte. Men n\u00e5 vet vi litt mer om denne arten.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Tritonia griegi<\/em> funnet i Trondheimsfjorden i 1999. Bildet er tatt i akvarium av et individ som var d\u00f8ende. Det hadde g\u00e5tt i akvarium et par dager i innsamlet materiale av korallgrus. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Enkelte arter finner vi ikke s\u00e5 ofte. Gjerne fordi de hovedsakelig finnes p\u00e5 dypere vann, for dypt for dykkere. Tritonia griegi er en slik art, lite kjent selv om den dukker opp av og til. Men n\u00e5 kan Erling Svensen melde om gledelige observasjoner p\u00e5…<\/p>\n","protected":false},"author":316,"featured_media":910,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[55],"class_list":["post-909","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-presentasjon-av-arter","tag-tritonia"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/909","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/users\/316"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=909"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/909\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":913,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/909\/revisions\/913"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/media\/910"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=909"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=909"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=909"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}