{"id":867,"date":"2019-09-15T22:25:19","date_gmt":"2019-09-15T20:25:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/?p=867"},"modified":"2019-09-15T22:25:19","modified_gmt":"2019-09-15T20:25:19","slug":"nakensnegler-i-saltstraumen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/2019\/09\/15\/nakensnegler-i-saltstraumen\/","title":{"rendered":"Nakensnegler i Saltstraumen"},"content":{"rendered":"\n

Vi er tilbake i felt, #sneglebuss er tilbake i Nord-Norge\nfor \u00e5 studere nakensnegler. Denne gangen i Saltstraumen. Den opprinnelige\nplanen var \u00e5 inkludere Troms\u00f8 som representative omr\u00e5der for \u00e5 sammenligne\nsammensetning av arter i den vestnorske biogeografiske regionen med den\nnordlige i Finnmark. N\u00e5 \u00e5pnet det seg en mulighet for \u00e5 bes\u00f8ke Saltstraumen og\nda m\u00e5tte vi bruke den. <\/p>\n\n\n\n

Saltstraumen er popul\u00e6rt hos dykkere, en dykkecamp har\nsamlet ivrige entusiaster og fotografer mange ganger over flere \u00e5r. Da det var\nklart at vi hadde prosjekter som kartlegger marine bunndyr ble vi spurt om vi\nville legge feltarbeid dit samtidig med dykkecampen. Dette er dykkere vi allerede\nhar samarbeid med, s\u00e5 vi visste at kunnskapen deres ville bidra til gode pr\u00f8ver\nfor oss. <\/p>\n\n\n\n

Dykkerne var allerede etablert og godt i gang med\ndokumentasjon med foto og film da vi som var basert p\u00e5 land ankom. I likhet med\n#sneglebuss er to prosjekter fra Universitetsmuseet i Bergen st\u00f8ttet av\nArtsprosjektet med. N\u00e5 kunne vi jobbe sammen med innsats og logistikk for \u00e5 bygge\nkunnskap. B\u00e5de hydroider (prosjekt NorHydro) og marin fauna p\u00e5 grunn hardbunn\n(prosjekt Hardbunnsfauna) ble derfor godt dekket med nye innsamlinger. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Doris pseudorargus<\/em> er vanlig langs hele kysten, den observeres ofte i fj\u00e6ra. Foto: Beranrd Picton.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Saltstraumen er en av verdens sterkeste tidevannsstr\u00f8mmer og\nen helt spesiell naturtype. Str\u00f8mmen gj\u00f8r at det er mye mat for bunndyra, og\nfisken som beiter p\u00e5 disse. Det blir store tettheter av arter og mangfoldet er\nstort. Dykkerne var i vannet to ganger hver dag, og det var s\u00e5 vidt vi rakk \u00e5\njobbe ferdig alt innsamlet materiale fra en lokalitet f\u00f8r vi fikk inn pr\u00f8ver fra\nen ny. Et provisorisk feltlaboratorium godt utstyrt med luper, lys og utsyr til\n\u00e5 dokumentere og lage belegg av de ulike artene var satt opp. <\/p>\n\n\n\n

Nakensnegler var det mye av. Omlag 20 arter ble dokumentert,\nog store mengder av de artene som ble observert. Men, her vet vi at det kan\nv\u00e6re flere arter. Tidligere resultater fra DNA strekkoding viser at vi har et\nskjult mangfold av arter. To ting merket vi oss av de nakensneglene som ble\nfunnet. Et umiddelbart inntrykk av at vi ser de samme artene som lengre s\u00f8r langs\nkysten. Vi fant ingen eller veldig f\u00e5 av de sm\u00e5vokste artene, som har v\u00e6rt\nkjent under navnene Cuthona<\/em> og Eubranchus<\/em>. Det siste kan ha noe med\n\u00e5rstiden \u00e5 gj\u00f8re. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 gjenst\u00e5r arbeid i laboratoriet med DNA strekkoding og morfologi, og sette sammen de resultater som ble observert. S\u00e5 f\u00e5r vi se om en stund hvordan vi kan oppsummere dette mer n\u00f8yaktig. <\/p>\n\n\n\n

For ordens skyld, det var fra dykkecampen sin side innhentet tillatelse fra vernemyndigheten til \u00e5 gj\u00f8re innsamlinger av bunndyr i det aktuelle tidsrommet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Den fargerike Facelina auriculata<\/em> finner vi gjerne ute p\u00e5 kysten i tareskogen. Foto: Bernard Picton.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Feltlaboratorium m\u00e5 til for \u00e5 bearbeide innsamlede pr\u00f8ver. Her jobber tre ulike prosjekter med st\u00f8tte fra Artsprosjektet sammen. Vi fikk bes\u00f8k fra NRK Nordland som laget reportasjer om arbeidet som ble gjort. Foto: Torkild Bakken.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Oppsett for \u00e5 dokumentere farger og ytre morphologi f\u00f8r nakensneglene fikseres og mister sin fargeprakt. Foto: Torkild Bakken.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
En av v\u00e5re st\u00f8rste nakensnegler Tritonia hombergi<\/em>. Her beiter den p\u00e5 favorittmaten sin d\u00f8dningenh\u00e5nd. Foto: Bernard Picton.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
En m\u00f8rk Fjordia chriskaugei<\/em>. Denne arten ble beskrevet som ny for vitenskapen for bare to \u00e5r siden, fra Gulen i Sogn. Foto: Bernard Picton.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi er tilbake i felt, #sneglebuss er tilbake i Nord-Norge for \u00e5 studere nakensnegler. Denne gangen i Saltstraumen. Den opprinnelige planen var \u00e5 inkludere Troms\u00f8 som representative omr\u00e5der for \u00e5 sammenligne sammensetning av arter i den vestnorske biogeografiske regionen med den nordlige i Finnmark. N\u00e5…<\/p>\n","protected":false},"author":316,"featured_media":871,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,9],"tags":[65,15],"class_list":["post-867","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-feltarbeid","category-prosjekter","tag-sneglebuss","tag-artsprosjektet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/867","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/users\/316"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=867"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/867\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":878,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/867\/revisions\/878"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/media\/871"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=867"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=867"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=867"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}