{"id":1248,"date":"2026-04-13T08:48:52","date_gmt":"2026-04-13T06:48:52","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/?p=1248"},"modified":"2026-04-13T08:48:53","modified_gmt":"2026-04-13T06:48:53","slug":"aeolidiella-avatar-en-ny-art-ogsa-for-vare-farvann-med-utgangspunkt-i-aeolidiella-glauca","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/2026\/04\/13\/aeolidiella-avatar-en-ny-art-ogsa-for-vare-farvann-med-utgangspunkt-i-aeolidiella-glauca\/","title":{"rendered":"Aeolidiella avatar \u2013 en ny art ogs\u00e5 for v\u00e5re farvann med utgangspunkt i Aeolidiella glauca"},"content":{"rendered":"\n

Arter inne slektene Aeolidia<\/em> og Aeolidiella<\/em> tilh\u00f8rer en stor overfamilie kalt Aeolidoidea. Den inneholder ulike familier slik som Facelinidae og Aeolidiidae. Denne siste familien, Aeolidiidae omfatter i v\u00e5re farvann de forel\u00f8pige kjente artene Aeolidia papillosa<\/em> (Linne, 1761), Aeolidia filomena<\/em> Kienberger, Carmona, Pola, Padula, Gosliner & Cervera, 2016 og Aeolidiella glauca<\/em> (Alder & Hancock, 1845). Felles for disse gruppene er de avlange snegleformede kroppene med karakteristiske fingerlignende cerata (ryggetentakler) som dominerer langs siden p\u00e5 kroppen og fremover forbi rhinoforene (hodetentaklene). Aeolidiidene er karakteristiske med sin ganske brede kropp og fot, tette og korte sammensetninger av cerata, samt at de digger \u00e5 spise anemoner.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Aeolidia papillosa<\/em>, Aeolidia filomena<\/em> og Aeolidiella glauca<\/em> (bilder fra deres beskrivelse i artsdatabanken<\/a>).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Aeolidia papillosa<\/em> (Linne, 1761) er en av de tradisjonelle artene vi har langs norskekysten. Nils Hjalmar Odhner skrev i 1939 at \u00abThe present eolid is not only one of the most common species of nudibranchs in Norwegian seas, it is also the largest of all eolids and the first to attract the attention of scientific explorers of the fauna. It was one of the marine invertebrate animals collected and described by the celebrated Norwegian zoologist J. E. GUNNERUS, who found it in a tidal pool at the harbour of Bod\u00f8 (the 27th<\/sup> of May 1767) and later on (1770) described it under the name of Doris bod\u00f6ensis (cf. NORDGAARD 1918))». Denne arten finnes ikke bare i norske farvann, men har en bred verdensomspennende utbredelse, og er visst funnet s\u00e5 langt s\u00f8r som Falkslands\u00f8yene. Ellers er den godt utbredt fra den andre siden av Atlanterhavet fra California til Alaska og New England, samt fra v\u00e5r side av Atlanteren fra Spanias vestkyst nord de Britiske \u00f8yer, F\u00e6r\u00f8yene, Island, norskekysten og helt ut til Hvitehavet.<\/p>\n\n\n\n

I 2016 ble Aeolidia papillosa<\/em> utvidet til en ny art \u2013 <\/em>Aeolidia filomena<\/em> Kienberger, Carmona, Pola, Padula, Gosliner & Cervera, 2016<\/a>. Ved hjelp av genetiske unders\u00f8kelser i form av strekkoder, samt en god ekstern karakteristikk i form av at A. filomena<\/em> har en tydelig hvit V-formet markering p\u00e5 hodet som skiller den fra A. papillosa<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Aeolidiella glauca<\/em> (Alder & Hancock, 1845)<\/a> er den tredje arten som f\u00f8rst i 1922 ble funnet for f\u00f8rste gang i v\u00e5re farvann av Paul L\u00f8yning  \u00abI vaar fauna er ikkje Ae. glauca<\/em> funnen tidligare, men paa stasjon 5 i Dr\u00f8baksundet har han vore aa finne i mengd gytande p\u00e5 zosteraen i juli eller august kvart aar sidan 1916 so n\u00e6r som i 1921\u00bb. Legg merke til at L\u00f8yning her poengterer at arten er vanlig i \u00e5legressenger. Arten har s\u00e5 langt hatt en begrenset utbredelse fra kysten av Frankrike til norske farvann til Trondheimsfjorden.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Individ samlet inn og fotografert i stereolupe p\u00e5 Gulen, Sognefjorden, 19 mars 2026 (foto: Jussi Evertsen). Individet ble artsbestemt til Aeolidiella glauca<\/em>, men det var f\u00f8r denne f\u00f8lgende artikkelen om Aeolidiella avatar<\/em> ble publisert. Sammenlignet med fig.6 og bildet under fra Skottland s\u00e5 har ikke dette individet en liten hvit tupp p\u00e5 rhinofrene, men ett hvitt fargetrekk som trekker seg nedover rhinoforen i lengre grad, ergo mer i retning avatar<\/em> enn glauca<\/em>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5 i april i \u00e5r s\u00e5 kom Leila Carmona sammen med sine kollegaer i Spania ut med en artikkel der de gikk inn p\u00e5 en unders\u00f8kelse av genetiske strekkoder for individer av Aeolidia<\/em> og Aeolidiella<\/em> fra farvann fra Middelhavet (Italia), Spania, Frankrike, Nederland, Skottland, Sverige og Norge, samt for en gruppe arter fra asiatiske farvann (Filipinene) og Australia. I denne unders\u00f8kelsen kom de frem til at den lille arten Aeolidiella glauca<\/em> skiller seg ut som to genetisk ulike arter \u2013 Aeolidiella glauca<\/em> og ny art i form av Aeolidiella avatar<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Aeolidiella avatar<\/em> avbildet fra Skotland hos Carmona et al 2026 (fig. 8a, side 21).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det at en art genetisk skiller seg ut betegnes som pseudokryptisk, men Carmona et al beskriver ogs\u00e5 hvordan disse to artene skiller seg fra hverandre eksternt i form av fargen p\u00e5 rhinoforene, formen p\u00e5 cerata og radula. Ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 rhinoforene, s\u00e5 har de hvit fargelegging n\u00e6r toppen \u2013 hos A. glauca<\/em> er den hvite fargen begrenset til toppen, mens den hos A. avatar<\/em> dekker 1\/3 av hele rhinoforen \u00f8verst. N\u00e5r det gjelder fargelegging av artenes ryggside, s\u00e5 har begge arene en form for oransje farge \u2013 hos A. glauca<\/em> finnes oransje pigmentering kun langs midten p\u00e5 ryggen, mens det hos A. avatar<\/em> dekker hele ryggen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skjematisk fargevariasjon mellom A. glauca<\/em> og A. avatar<\/em> hos Carmona et al 2026 (fig. 6, side 17).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Navnet avatar<\/em> kommer fra det urgamle hellige spr\u00e5ket sanskrit fra India (hinduisme), og henviser til betydningen av oppstigning\/det \u00e5 g\u00e5 ut av noe – i dette tilfelle hvordan A. avatar<\/em> stiger opp fra A. glauca<\/em> som en ny art.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Individer identifisert og tatt bilde av som Aeolidiella glauca<\/em> fra Gulen, Sognefjorden i 2025 (den til venstre) og 2023 (den til h\u00f8yre) av Peik Wieland. Her ligger det an til at individet fra 2023 er en glauca<\/em> med sm\u00e5 hvite tupper p\u00e5 rhinoforene, mens individet fra 2025 har tydelig lengre hvit overdel p\u00e5 rhinoforen, og ligger an til avatar<\/em>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det ligger med andre ord an til at den nye arten Aeolidiella avatar<\/em> sammen med Aeolidielle glauca<\/em> er tilstede langs norskekysten.<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Carmona L, Martin-Hervas MR, Pola M, Gosliner TM, Cervera JC (2026) Unfinished symphony: updating the systematics of Aeolidiidae (Nudibranchia, Gastropoda), with special focus on Aeolidiella <\/em>Bergh, 1867. Invertebrate Systematics<\/em>, 40, IS24105<\/p>\n\n\n\n

Kienberger K, Carmona L, Pola M, Padula V, Gosliner TM, Cervera JL (2016)\u00a0Aeolidia papillosa<\/em>\u00a0(Linnaeus, 1761) (Mollusca: Heterobranchia: Nudibranchia), single species or a cryptic species complex? A morphological and molecular study.\u00a0Zoological Journal of the Linnean Society.<\/em>\u00a0177: 481-506<\/p>\n\n\n\n

L\u00f8yning P (1922) Nudibranchfaunaen i Dr\u00f8baksundet. I: Fam. Aeolididae. Skrifter utgitt av det Norske Vitenskaps-Akademi i Oslo I Matematisk-Naturvitenskapelig Klasse<\/em>, 1922:1-103.<\/p>\n\n\n\n

Odhner NJ (1939) Opisthobranchiate mollusca from the western and northern coast of Norway. Det kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter<\/em>, 1939:1-92<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Arter inne slektene Aeolidia og Aeolidiella tilh\u00f8rer en stor overfamilie kalt Aeolidoidea. Den inneholder ulike familier slik som Facelinidae og Aeolidiidae. Denne siste familien, Aeolidiidae omfatter i v\u00e5re farvann de forel\u00f8pige kjente artene Aeolidia papillosa (Linne, 1761), Aeolidia filomena Kienberger, Carmona, Pola, Padula, Gosliner &…<\/p>\n","protected":false},"author":321,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[7,1],"tags":[100,76,54],"class_list":["post-1248","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nye-funn","category-ukategorisert","tag-nudibranchia","tag-nye-arter","tag-taksonomi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1248","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/users\/321"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1248"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1248\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1261,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1248\/revisions\/1261"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1248"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1248"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1248"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}