{"id":1113,"date":"2022-12-29T17:33:55","date_gmt":"2022-12-29T16:33:55","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/?p=1113"},"modified":"2023-01-04T11:09:20","modified_gmt":"2023-01-04T10:09:20","slug":"eubranchus-scintillans-og-hvordan-kryptiske-arter-kryper-frem-ved-genetiske-analyser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/2022\/12\/29\/eubranchus-scintillans-og-hvordan-kryptiske-arter-kryper-frem-ved-genetiske-analyser\/","title":{"rendered":"Eubranchus scintillans og hvordan kryptiske arter kryper frem ved genetiske analyser"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Enda en ny art nakensnegle har kr\u00f8pet frem fra det skjulte. Ved en fylogenetisk unders\u00f8kelse av arten <em><a href=\"https:\/\/artsdatabanken.no\/Pages\/313876\/\">Eubranchus exiguus<\/a><\/em>, dukket det opp s\u00e5 store genetiske forskjeller at <em>E. exiguus<\/em> n\u00e5 har f\u00e5tt en s\u00f8sterart, <em>Eubranchus scintillans<\/em>. I f\u00f8rste \u00f8ye kast er de veldig like i utseende, men man kan skille de p\u00e5 pigmentering og form p\u00e5 cerata.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Eubranchus exiguus <\/em>ble f\u00f8rste gang funnet og beskrevet fra de Britiske \u00f8yene av Joshua Alder og Albany Hancock i 1848 under navnet <em>Eolis exigua<\/em> fra kystomr\u00e5dene rundt Plymouth i s\u00f8r-England. Karakteristisk for arten er de brune b\u00e5ndene som sitter p\u00e5 munntentaklene, rinoforene og cerata. \u00ab<em>They (cerata) are ovate, tapering abrubtly to a point: there is a ring of olive or yellowish brown, sometimes reddish, at a short distance from the apex, and frequently two others, less perfect below, but generally these are only indicated by brown spots or streaks.<\/em>\u201d Allerede i den originale beskrivelsen legges det frem en mulighet for morforologisk variasjon, i og med at de to nederste brune b\u00e5ndene p\u00e5 cerata ogs\u00e5 kan fremst\u00e5 i form av flekker og striper, og forskjellige farger. Thompson og Brown noterte seg ogs\u00e5 i 1984 at \u00abThe shape of the cerata are very variable from minute to minute, but they are never knobly.\u201d<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"680\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eolis-exigua-1848-680x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1114\" srcset=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eolis-exigua-1848-680x1024.jpg 680w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eolis-exigua-1848-199x300.jpg 199w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eolis-exigua-1848-768x1157.jpg 768w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eolis-exigua-1848-1019x1536.jpg 1019w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eolis-exigua-1848.jpg 1176w\" sizes=\"auto, (max-width: 680px) 100vw, 680px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Eolis exigua<\/em> illustrert i Alder &amp; Hancock sin Monograph of British Nudibranchate Mollusca (1845-1855).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I en nyere unders\u00f8kelse av arten <em>E. exiguus<\/em> basert p\u00e5 individer samlet inn fra Barentshavet og norskekysten i 2022, s\u00e5 fant Grishina med flere at <em>E. exiguus<\/em> har for store genetiske forskjeller til at dette bare kan v\u00e6re en art. Basert p\u00e5 morfologiske observasjoner, kom de frem til at <em>E. scintillans<\/em> har en annen form p\u00e5 cerata enn <em>E. exiguus<\/em> fordi tarmkanalen har en ekstra knute n\u00e6r tuppen p\u00e5 selve cerata \u2013 dette gir cerata hos <em>E. scintillans<\/em> en avlang, oval form med en ekstra hevelse litt over midt p\u00e5 cerata. <em>E. exiguus<\/em> har ingen forknytninger i tarmkanalen i cerata, slik at formen er kun avlang og oval uten ekstra hevelse, slik som s\u00e5 godt beskrevet i figurene til Alder &amp; Hancock, og som nevnt hos Thompson og Brown. Og som beskrevet hos Alder &amp; Hancock s\u00e5 har <em>E. exiguus<\/em> to brune b\u00e5nd under b\u00e5ndet p\u00e5 tuppen av cerata. <em>E. scintillans<\/em> mangler disse tydelige brune b\u00e5ndene, men har kun brunaktige flekker fordelt over hele ceratum. Innen den samme familien Eubranchidae s\u00e5 kan arten <em><a href=\"https:\/\/artsdatabanken.no\/Pages\/313874\/\">Capellinia fustifera<\/a><\/em> ha lignende form p\u00e5 cerata som <em>E. scintillans<\/em>, fordi den har 2 til 3 forknytninger i tarmkanalen i cerata som gir tydelige hevelser. <em>C. fustifera<\/em> har ogs\u00e5 brune flekker og b\u00e5nd p\u00e5 munntentakler, rinoforer og cerata, s\u00e5 her gjelder det \u00e5 telle forknytninger i tarmkanalene for \u00e5 v\u00e6re sikker.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"683\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eubranchus-exiguus-cskauge1-683x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1116\" srcset=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eubranchus-exiguus-cskauge1-683x1024.jpg 683w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eubranchus-exiguus-cskauge1-200x300.jpg 200w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eubranchus-exiguus-cskauge1-768x1152.jpg 768w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eubranchus-exiguus-cskauge1-1024x1536.jpg 1024w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eubranchus-exiguus-cskauge1-1365x2048.jpg 1365w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/eubranchus-exiguus-cskauge1.jpg 1672w\" sizes=\"auto, (max-width: 683px) 100vw, 683px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Eubranchus exiguus<\/em> eller <em>Eubranchus scintillans<\/em>? Her mangler tydelige brune b\u00e5nd under tuppen p\u00e5 cerata, men tarmkanalen har en tydelig forknytning og antyder en kraftig hevelse p\u00e5 midten. Foto: Christian Skauge.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>E. scintillans<\/em> er ikke det f\u00f8rste eksempelet p\u00e5 at kryptiske arter dukker opp i v\u00e5re farvann. Vi har tidligere funnet kryptiske arter innen arten <em><a href=\"https:\/\/artsdatabanken.no\/Pages\/326002\/\">Dendronotus frondosus<\/a><\/em>, <em><a href=\"https:\/\/artsdatabanken.no\/Pages\/313835\/\">Amphorina andra<\/a><\/em>, <em><a href=\"https:\/\/artsdatabanken.no\/Pages\/300862\/\">Polycera quadrilineata<\/a><\/em> og <em><a href=\"https:\/\/artsdatabanken.no\/Pages\/311675\/\">Aeolidia papillosa<\/a><\/em>, bare for \u00e5 nevne noen eksempler. Betegnelsen kryptiske arter har betydning i at en velkjent art kan skjule flere arter som er morfologisk nesten identiske, men genetisk ulike. N\u00e5r vi vanligvis identifiserer og beskriver arter, s\u00e5 baserer vi oss p\u00e5 ytre og indre morfologiske trekk som skiller de ulike artene fra hverandre. Vi baserer oss p\u00e5 utseende med andre ord. Men med moderne metodikk innen systematikk og taksonomi s\u00e5 har genetiske unders\u00f8kelser ogs\u00e5 blitt dagligdagse \u2013 vi kan benytte genetikk for \u00e5 sjekke slektskapet mellom arter og grupper av arter, men ogs\u00e5 den genetiske diversiteten innen hver enkelt art. Og det er i disse unders\u00f8kelsene der man unders\u00f8ker den genetiske variasjonen innen en art, at forskjellene i genetisk likhet av og til blir for store til at vi fortsatt kan beholde denne arten som en art \u2013 men m\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 danne det som ogs\u00e5 kalles for s\u00f8sterarter. En s\u00f8sterart er en betegnelse p\u00e5 en art som er n\u00e6rmest beslektet og identisk med en annen art innen en gruppe arter. Men alle s\u00f8sterarter trenger ikke \u00e5 v\u00e6re kryptiske. Det at vi finner flere og flere kryptiske arter innen velkjente og godt etablerte arter, er ikke bare et fenomen innen nakensneglene, men dukker opp blant mange andre arter av dyr og planter. Det har Alexander Martynov og Tanya Korshunova pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re noe med, og har n\u00e5 i 2022 kommet med en samlebetegnelse som inkluderer artskonsept og ontogeni (livssyklys) hos arter inn i begrepet kryptisk art \u2013 multilevel organismal diversity, eller artsdiversitet p\u00e5 flere niv\u00e5 som vi ogs\u00e5 kan kalle det \u00e5 godt norsk. Artsdiversitet p\u00e5 flere niv\u00e5 inneb\u00e6rer at man for eksempel tar hensyn til variasjon i pigmentering inne de artene som ligner p\u00e5 hverandre. Et godt eksempel p\u00e5 dette er hvordan de kryptiske artene <em>Polycera quadrilineata\/Polycera norvegica<\/em> og <em>Polycera faeroensis\/Polycera kernowensis<\/em> blir grundig unders\u00f8kt hos Korshunova med flere i 2021. Her legger de til grunne tydelige tabeller over ytre pigmentering hos disse artene, og hvordan ulike pigmentm\u00f8nster overlapper hverandre mellom de to ulike artene. En kryptisk art trenger med andre ord ikke v\u00e6re s\u00e5 kryptisk hvis man g\u00e5r n\u00f8ye igjennom den variasjonen som kan eksistere hos en art, slik at man kan beskrive overlappende fysiske trekk som gj\u00f8r det lettere for oss \u00e5 skille nettopp denne arten fra andre lignende arter.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"887\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/Eubranchus-exiguus-TIL-BLOGGEN-887x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1120\" srcset=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/Eubranchus-exiguus-TIL-BLOGGEN-887x1024.jpg 887w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/Eubranchus-exiguus-TIL-BLOGGEN-260x300.jpg 260w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/Eubranchus-exiguus-TIL-BLOGGEN-768x887.jpg 768w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/Eubranchus-exiguus-TIL-BLOGGEN.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 887px) 100vw, 887px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Eubranchus exiguus<\/em> eller <em>Eubranchus scintillans<\/em>? Ogs\u00e5 her mangler det tydelige brune b\u00e5nd under tuppen p\u00e5 cerata, men tarmkanalen i cerata ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 mangle en tydelig forknytning, formen p\u00e5 cerata mangler tydelige hevelser ved tuppen og p\u00e5 midten. Foto: Christian Skauge.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"576\" src=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/Eubranchus-scintillans-TIL-BLOGGEN-1024x576.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1124\" srcset=\"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/Eubranchus-scintillans-TIL-BLOGGEN-1024x576.jpg 1024w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/Eubranchus-scintillans-TIL-BLOGGEN-300x169.jpg 300w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/Eubranchus-scintillans-TIL-BLOGGEN-768x432.jpg 768w, https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-content\/uploads\/sites\/62\/2022\/12\/Eubranchus-scintillans-TIL-BLOGGEN.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Eubranchus exiguus<\/em> eller <em>Eubranchus scintillans<\/em>? Foto: Christian Skauge.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Alder J &amp; Hancock A (1848). Additions to the British species of nudibranchiate Mollusca. Annals and magazine of Natural history, 2(1):189-192.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Grishina DY, Schepetov DM &amp; Ekimova IA (2022). Hidden beaty of the north: a description of <em>Eubranchus scintillans<\/em> sp. n. (Gastropoda: Nudibranchia) from the Barents Sea and North-East Atlantic. Invertebrate Zoology, 19(4):351-368.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Korshunova TA, Driessen FMF, Picton BE &amp; Martynov AE (2021). The multilevel organismal diversity approach deciphers difficult to distinguish nudibranch species complex. Scientific Reports, 11:18323.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Martynov A &amp; Korshunova T (2022). Multilevel organismal diversity in an ontogenetic framework as a solution for the species concept. In: Cryptic species. Morphological stasis, circumscription, and hidden diversity. The systematics association special volume 89.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Enda en ny art nakensnegle har kr\u00f8pet frem fra det skjulte. Ved en fylogenetisk unders\u00f8kelse av arten Eubranchus exiguus, dukket det opp s\u00e5 store genetiske forskjeller at E. exiguus n\u00e5 har f\u00e5tt en s\u00f8sterart, Eubranchus scintillans. I f\u00f8rste \u00f8ye kast er de veldig like i&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":321,"featured_media":1124,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[92,90,91,80],"class_list":["post-1113","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tag-eubranchus-exiguus","tag-eubranchus-scintillans","tag-kryptiske-arter","tag-presentasjon-av-arter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1113","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/users\/321"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1113"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1113\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1128,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1113\/revisions\/1128"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1124"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1113"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1113"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1113"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}