{"id":1008,"date":"2022-08-11T15:30:14","date_gmt":"2022-08-11T13:30:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/?p=1008"},"modified":"2023-01-30T13:19:42","modified_gmt":"2023-01-30T12:19:42","slug":"hvordan-skiller-vi-de-ulike-artene-av-polycera-fra-hverandre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/2022\/08\/11\/hvordan-skiller-vi-de-ulike-artene-av-polycera-fra-hverandre\/","title":{"rendered":"Hvordan skiller vi de ulike artene av Polycera fra hverandre?"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Polycera quadrilineata<\/em>. Foto: Jussi Evertsen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5 har Artsdatabanken lagt ut alle kjente arter av nakensnegler i Norge ut p\u00e5 nett<\/a>.  Tidligere var vi kjent med nesten bare en art av Polycera<\/em>, Polycera quadrilineata<\/em>, som med sine mange fargevariasjoner er en vanlig art i tareskogen. Men i det siste har det skjedd mye med slekten Polycera<\/em>, og i tillegg til den mer sjenerte arten Polycera faeroensis<\/em>, har vi n\u00e5 to nye arter \u00e5 bli kjent med \u2013 Polycera capitata<\/em> og Polycera kernowensis<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Som sagt, vi har i dag fire arter av Polycera<\/a><\/em> som rusler rundt i tareskogene langs kysten v\u00e5r. To av disse har vi kjent fra f\u00f8r. Den f\u00f8rste, Polycera quadrilineata<\/a><\/em>, var en av de f\u00f8rste nakensneglene som fikk en formell beskrivelse. Det skjedde i 1776 da den danske zoologen Otto Friedrich M\u00fcller publiserte en beskrivelse av arten fra individer han fant i Dr\u00f8bak i Oslofjorden. Med tiden ble flere og flere variasjoner av pigmentering inne arten beskrevet og i 2014 ble P. quadrilineata<\/em> beskrevet som et artskompleks av Palomar og kolleger. Dette f\u00f8rte til at arten i 2020 fikk sin f\u00f8rste s\u00f8sterart, Polycera norvegica<\/em>. P. norvegica<\/em> skilte seg genetisk s\u00e5pass mye ut fra P. quadrilineata <\/em>at den ble beskrevet som en egen art av S\u00f8rensen og kolleger, men som var morforlogisk vanskelig \u00e5 skille fra P. quadrilineata<\/em>. I 2021 kom en mye st\u00f8rre unders\u00f8kelse p\u00e5 artskomplekset P. quadrilineata<\/em> p\u00e5 banen. Korshunova og kolleger fant ut at P. norvegica<\/em> riktig nok faller ut som en egen s\u00f8stergruppe til P. quadrilineata<\/em>, men at arten egentlig er en art som tidligere er godt beskrevet, men synonymisert under P. quadrilineata<\/em> som Thecacera capitata<\/em> beskrevet av Alder og Hancock i 1854. P. norvegica<\/em> hadde ikke bare en tidligere artsbeskrivelse \u00e5 bli hektet p\u00e5, men den viste seg \u00e5 ha en mye st\u00f8rre utbredelse ogs\u00e5. Navnet P. norvegica<\/em> forsvant dermed som eget navn, og endte opp som synonym under den gjenopprettede arten Polycera capitata<\/a><\/em>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Polycera capitata<\/em>. Foto: Erling Svensen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den andre, Polycera faeroensis<\/a><\/em>, ble beskrevet fra F\u00e6r\u00f8yene av den danske bl\u00f8tdyrforskeren Henning Lemche i 1929. Selv om P. faeroensis<\/em> har morfologiske karakterer som gj\u00f8r den unik blant de andre artene av Polycera<\/em> som finnes i nordeuropeiske farvann, er arten lite kjent. Da Korshunova og kolleger i 2021 kom med unders\u00f8kelsen av artene n\u00e6rmest beslektet med P. quadrilineata<\/em>, fant de ogs\u00e5 ut at P. faeroensis<\/em> har en s\u00f8sterart som n\u00e5 er beskrevet som Polycera kernowensis<\/a><\/em>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Polycera faeroensis<\/em>. Foto: Christian Skauge.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Begge de to nye artene, P. capitata<\/em> og P. kernowensis<\/em>, har en ukjent utbredelse i v\u00e5re farvann, selv om de er basert p\u00e5 arter som allerede er funnet her. Dette er fordi vi ikke har sett etter disse variasjonene i morfologi som skiller artene fra hverandre. Utbredelsen til P. capitata<\/em> er nok innenfor utbredelsen til P. quadrilineata<\/em>, og det samme gjelder for P. kernowensis<\/em> og P. faeroensis<\/em>. Hvor omfattende de nye artenes utbredelse er vet vi ikke f\u00f8r vi begynner \u00e5 lete etter dem og finne dem.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Polycera kernowensis<\/em>. Foto: Stefanie Wagner.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men hvordan ser vi forskjell?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vanligvis n\u00e5r vi ser en Polycera<\/em>, s\u00e5 kjenner vi den igjen p\u00e5 den avlange snegleformede kroppen med et tydelig haleparti, en ryggside uten tydelig kappe men med en tydelig gjellebusk omgitt av et sett med avlange og fingerformede kappetuberkler, og et tydelig hodeparti med lange og lamellate rinoforer samt et st\u00f8rre antall lange, tynne og fingerformede kappetuberkler satt p\u00e5 et sl\u00f8r som omgir hodet. Ytre pigmentering best\u00e5r gjerne av guloransje eller gule tupper p\u00e5 rinoforene, gjellebusken og kappetuberklene, og ofte som guloransje eller gule flekker og streker langsetter halen og ryggsiden. N\u00e5r det gjelder denne pigmenteringen s\u00e5 kan vi som en tommelfingerregel si at det bare er P. faeroensis<\/em> og P. kernowensis<\/em> som bare har pigmentering p\u00e5 ekstremitetene, mens det bare er P. quadrilineata<\/em> og P. capitata<\/em> som har pigmentering som flekker og striper ogs\u00e5 p\u00e5 ryggsiden. Det finnes individer av P. faeroensis<\/em> som kan ha gule flekker p\u00e5 og striper p\u00e5 ryggsiden ogs\u00e5, men denne arten har et annet ytre morfologisk trekk som er s\u00e5 unikt at vi fremdeles kan holde tommelen oppe. P. quadrilineata<\/em> og P. capitata<\/em> er mer fargerike i sin fremtoning, ogs\u00e5 fordi de har individer som kan ha innslag av sorte striper og brune flekker i varierende grad over hele ryggsiden. For \u00e5 gi tommelen v\u00e5r en siste knekk, s\u00e5 er det ogs\u00e5 observert individer av P. faeroensis<\/em> der hele ryggsiden er dekket av en brunsvart ytre pigmentering.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Polycera quadrilineata<\/em>, en variant med sorte striper og som kanskje ligner mer p\u00e5 den originale beskrivelsen til OF M\u00fcller. Foto: Jussi Evertsen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men heldigvis, vi trenger ikke la oss forvirre av varierende pigmentering hos de ulike artene av Polycera,<\/em> vi kan godt bruke andre ytre morfologiske trekk for \u00e5 skille artene fra hverandre. For det f\u00f8rste, s\u00e5 har P. quadrilineata<\/em> og P. capitata<\/em> f\u00e6rre kappetuberkler rundt hodet enn P. faeroensis<\/em> og P. kernowensis<\/em> \u2013 begge har 4-6 kappetuberkler rundt hodet, mens de to sistnevnte artene har fra 7-14 kappetuberkler rundt hodet. P. quadrilineata<\/em> blir minst 3 ganger s\u00e5 stor som P. capitata<\/em>, og har mange flere lameller p\u00e5 rinoforene. P. faeroensis<\/em> og P. kernowensis<\/em>, som begge har et stort antall kappetuberkler rundt hodet, er enklest \u00e5 skille fra hverandre p\u00e5 hvordan kappetuberklene ved gjellebusken er formet. Vanligvis s\u00e5 har de tre andre artene av Polycera <\/em>kun et par med kraftige og fingerformede kappetuberkler som er plassert p\u00e5 hver sin side. Men hos P. faeroensis<\/em>, s\u00e5 er kappetuberklene satt p\u00e5 et smalt vedheng som strekker seg helt til rinoforene \u2013 en rudiment\u00e6r kappekant som vi s\u00e5 fint kaller det, og p\u00e5 denne kappekanten kan det v\u00e6re flere par med ekstra kappetuberkler. P. faeroensis<\/em> er derfor unik med denne karakteren.<\/p>\n\n\n\n

P. quadrilineata<\/em> har en utbredelse som strekker seg langs hele norskekysten. I og med at P. capitata<\/em> ble beskrevet ut ifra blant annet andre fargevarianter av P. quadrilineata<\/em>, s\u00e5 vet vi ikke hvor vanlig denne er, annet enn at individer ogs\u00e5 fra v\u00e5re farvann genetisk skilte seg ut fra den gamle arten. Vi har bare derfor en h\u00e5ndfull registreringer av denne nye arten fra vestlandet, midtnorge og Lofoten. P. faeroensis<\/em>, p\u00e5 tross av at den faktisk ble beskrevet for over 80 \u00e5r siden, ble faktisk ikke registrert fra v\u00e5re farvann f\u00f8r i 2004. Da ble den b\u00e5de observert langs m\u00f8rekysten og gjenfunnet i eldre samlinger her p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseset. Vi vet fremdeles alt for lite om denne artens utbredelse, og det kan hende at den trives p\u00e5 litt dypere farvann enn rett ned i tareskogen<\/a>. S\u00f8sterarten P. kernowensis<\/em> er hovedsakelig funnet s\u00f8r for v\u00e5re farvann, men sommeren 2022 ble den funnet p\u00e5 Gulen dykkesenter<\/a>, s\u00e5 vi kan n\u00e5 med alle tomler i v\u00e6ret \u00f8nske den velkommen som en del av v\u00e5r fauna av nakensnegler. Men hvor finner vi den neste gang? Og klarer vi \u00e5 begynne \u00e5 finne P. capitata<\/em> i mylderet av fargevariasjoner hos P. quadrilineata<\/em>?<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Alder J & Hancock A (1854). Notice of some new species of British Nudibranchiata. Ann. Mag. Nat. Hist. 14:102\u2013105.<\/p>\n\n\n\n

Palomar G, Pola M & Garcia-Vazquez E (2014). First molecular phylogeny of the subfamily Polycerinae (Mollusca, Nudibranchia, Polyceridae). Helgoland Marine Research, 68:143-153.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8rensen CG, Rauch C, Pola M og Malaquias MAE (2020). Integrative taxonomy reveals a cryptic species of the nudibranch genus Polycera (Polyceridae) in European waters. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom, 100: 733\u2013752.<\/p>\n\n\n\n

Korshunova TA, Driessen FMF, Picton BE & Martynov AE (2021). The multilevel organismal diversity approach deciphers difficult to distinguish nudibranch species complex. Scientific Reports, 11:18323.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5 har Artsdatabanken lagt ut alle kjente arter av nakensnegler i Norge ut p\u00e5 nett.  Tidligere var vi kjent med nesten bare en art av Polycera, Polycera quadrilineata, som med sine mange fargevariasjoner er en vanlig art i tareskogen. Men i det siste har det…<\/p>\n","protected":false},"author":321,"featured_media":1026,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[15,79,50,80],"class_list":["post-1008","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tag-artsprosjektet","tag-nye-funn","tag-polycera","tag-presentasjon-av-arter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1008","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/users\/321"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1008"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1008\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1152,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1008\/revisions\/1152"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1026"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1008"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1008"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ntnu.no\/blogger\/nakensnegler\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1008"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}