Archidoris pseudoargus (Rapp, 1827) har hatt mange endringer i navngivningen opp gjennom tidene.

Archidoris pseudoragus startet tidlig som en antatt beskrivelse av arten Doris tuberculata av Otto Friedrich Müller i 1778, som ble beskrevet på grunnlag av et ubestemt antall individer samlet inn fra Norge. Müller (1778) beskrev dyrene som gyldne, patelliforme, med ryggsiden dekket av tallrike hårlignende, gulaktige tuberkler. Den opprinnelige beskrivelsen har senere blitt sett opp mot andre arter innen onchidoride arter, sannsynligvis et medlem av slektene Acanthodoris J.E. Gray, 1850, Adalaria Bergh, 1878 eller Onchidoris Blainville, 1816.

Men tilbake i tid, tidlig på 1800-tallet rapporterte George Cuvier (1804) Doris tuberculata Müller, 1778 fra Atlanterhavskysten av Frankrike, basert på to nyinnsamlede eksemplarer. Men, han påpekte at materialet hans klart skilte seg fra Müllers (1778) beskrivelser. Individene som ble beskrevet av Cuvier er store cryptobranche dorider med ryggsiden dekket med avrundede tuberkler. I 1827 ble en ny art koblet til Cuviers beskrivelser av Doris tuberculata av Wilhelm Ludvig Rapp som beskrev Doris pseudoargus, basert på individer samlet inn fra Le Havre i Frankrike, med de samme karakteristikkene som Cuvier beskrev: «askefarget med matte rødaktige flekker». Siden Doris tuberculata opprinnelig ikke havner inn i beskrivelsene av arter som Doris pseudoargus, er Rapp sin beskrivelse den første gyldige innføringen av et navn for Archidoris pseudoargus.

Men, i 1838 så fortsatte bruken av Doris tuberculata i engelske farvann, der George Johnston introduserte to nye arter, Doris britannica og D. montagui. Desverre la ikke Johnston inn en beskrivelse av artene, men refererte til D. tuberculata. I de påfølgende årene refererte de fleste forfattere til denne arten som Doris tuberculata, men med Cuvier som forfatter. Eksempler inkluderer Delle Chiaje (1841), Charles Eliot (1910), Albert Vayssière (1913), Charles O’Donoghue (1929), Alice Pruvot‑Fol (1935) og Nils Hjalmar Odhner (1939).

Da Rudolph Bergh i løpet av 1870‑årene begynte å beskrive ny arter av nakensnegler fra både den europeiske kysten og fra fjernere tropiske ekspedisjoner, oppdaget han flere arter som ikke passet inn i de allerede kjente slekter. Flere arter som hadde en kombinasjon av trekk fra både Doris og Acanthodoris, noe som beskriver overgangen fra Müller sin beskrivelse av arten til Cuvier sin beskrivelse av arten. For å gi disse artene et eget taksonomisk nivå opprettet han slekt­en Archidoris (Bergh 1878b, 1881) fordi artene hadde en “arkitektonisk” mantel‑ og ceratamorfologi som skilte seg fra de eksisterende slektene. Navnet reflekterer dens «første» posisjon mellom Doris og Acanthodoris. Nå var navnet Archidoris pseudoargus etablert. Så, på begynnelsen av 1900‑tallet fulgte mange malakologer en konservativ tilnærming: dersom et nyopprettet slekt kun ble støttet av “overfladiske” eller fargebaserte karakterer, ble den helst synonymisert med et eldre, velkjent slektnavn. Doris var etablert allerede i 1766 av Carl von Linnè, mens Archidoris kun hadde én typeart og få andre beskrivelser. I 1910 mente derfor Eliot at de morfologiske egenskapene som Bergh hadde brukt for å avgrense Archidoris – særlig mantelfargemønsteret (stellata) og de lange, buede cerata – også forekom i flere arter som allerede var plassert i Doris. Han påpekte at ingen av de anatomiske karakterene var unike for Archidoris, og erstattet derfor slektsnavnet med det eldre navnet Doris. Her inkluderte han også andre slektsgrupper som Steurodoris og Platydoris. Bruken av Doris tuberculata dukket derfor opp igjen inntil Iredale & O’Donoghue (1923) gjenopprettet mange av de eldre inndelingene, blant dem Archidoris – men denne gangen med gjenbruk for det nyere artsnavnet, Archidoris britannica. De mente at det beste eksisterende slektsnavnet som passet de nye beskrivelsene allerede var etablert av Bergh, og siden ingen andre slektsnavn dekket akkurat denne britiske populasjonen, brukte de det første gyldige navnet for denne gruppen. Det eksisterende slektsnavnet Archidoris ble dermed en ny kombinasjon sammen med artsnavnet britannica.

Selv om Archidoris som slektsnavn nå endelig var reetablert, så dukket det opp på den andre siden av den engelske kanalen i 1931 opp en fransk malacolog som klappet artene sammen igjen til den ene slekten Doris. På 1920 og 30‑tallet var det en progressiv bevegelse i malakologi for å hindre en stadig økende oppsplitting av doride arter og slekter. Pruvot‑Fol var en av de som fremmet en mer konservativ tilnærming – å beholde så få slekter som mulig, så lenge de kunne opprettholde klare, anatomisk begrunnede beskrivelser. Hun argumenterte for at alle artene tilhørte samme art – Doris tuberculata med Cuvier som gyldig forfatter. I sin monografi “Mollusques Opisthobranches” påpekte Pruvot‑Fol at de karakterene Bergh hadde brukt for å avgrense Archidoris ikke var unike.

I1960‑årene ble mange av de tidligere synonymiseringene på ny vurdert etter at bedre histologiske og embryologiske metoder ble tilgjengelige. Det var først i 1966 at Thomas Everett Thompson (1966) tok tilbake bruken av navnet Archidoris pseudoargus. Han beskrev reproduktiv anatomi fra 78 individer fra britiske og nederlandske kystområder som viste seg å skille seg ut fra alle felles doride former – de anatomiske og enbryologiske egenskapene kunne ikke forklares som felles for alle arter innen slekten Doris. De passet bedre inn under beskrivelsene av Doris pseudoargus, men da kombinert med slektsnavnet Archidoris.

Siden da har slektsnavnet Archidoris blitt brukt i like stor grad i voksende moderne litteratur. Men det ligger en gammel usikkerhet rundt bruken av artsnavnet for denne arten, siden både A. pseudoargus og A. tuberculata har blitt brukt om hverandre i ulike manuskripter: Schmekel & Portmann (1982), Thompson & Brown (1984), Cattaneo‑Vietti et al. (1990) og Picton & Morrow (1994) anvender A. pseudoargus, mens Ros (1975), Barletta (1981), Swennen & Dekker (1987) og Sabelli, Giannuzzi‑Savelli & Bedulli (1990) disponerer A. tuberculata. I 2002 ble mengden slektsnavn assosiert med Doris igjen slått sammen av Angel Valdes. Argumentet var at flere ulike slektsnavn enn Doris når vi har usikker bruk av artsnavn slik som A. pseudoargus versus A. tuberculata vil skape mer usikkerhet. Derfor ble slektsnavn slik som Archidoris synonymisert med slektnavnet Doris for å åpne opp for bedre kunnskap gjennom fylogenetiske undersøkelser.

Og nå, i 2025, så har spanske forskere med Mar F Renau benyttet en molekylær undersøkelse av arter knyttet til slektnavnet Doris fra både Middelhavet og våre nordøst-Atlantiske farvann. Den genetiske undersøkelsen har vist at bruken av ett slektsnavn, Doris, som omfatter 54 ulike arter, ikke stemmer med de genetiske ulikhetene mellom en flere grupper av arter. Blant annet, så vil individer identifisert som Doris pseudoargus falle ut som en egen gruppe altså en egen familie. Derfor har Doris pseudoargus nå i fylogenetisk sammenheng blitt lagt opp som Archidoris pseudoargus. De tradisjonelle trekkene av Archidoris harmonerer sterkt med en egen genetisk linje. I genetisk sammenheng vil det å hindre Archidoris å stå opp som egen slekt føre til at slekten Doris blir svært heterogen med over 120 arter og mister identifiserende klarthet.

Archidoris pseudoargus har med andre ord endelig vendt tilbake som en egen art med et eget navn, denne gangen ikke bare basert på fysiologiske trekk, men også fylogenetiske.

Referanser

Barletta G (1981) Gasteropodi nudi (Pleurobranchomorpha,Sacoglossa, Aplysiomorpha e Nudibranchia). Quaderni della Civica Stazione Idrobiologica di Milano 9: 1–124

Bergh R (1878) Malacologische Untersuchungen. In: Semper C, ed. Reisen im Archipel der Philippinen, theil 2, heft 14. Wiesbaden: Kreidel:603–645

Bergh R (1881) Malacologische Untersuchungen. In: Semper C, ed. Reisen im Archipel der Philippinen, theil 4, heft 2. Wiesbaden: Kreidel:79–128

Cuvier GLCFD (1804) Memoire sur le genre Doris. Ann. Mus. Hist. nat. Paris 4:447-473

Cattaneo-Vietti R, Chemello R, Giannuzzi-Savelli R (1990) Atlas of Mediterranean nudibranchs. Rome: La Conchiglia

Delle Chiaje S (1823-1831) Memorie sulla storia e notomia degli animali senza vertebre del regno di Napoli. Napoli: Fratelli Fernandes (vol.1-4)

Eliot CNE (1910) A monograph of the British nudibranchiate Mollusca. London. Ray Society:1-198

Iredale T & O’Donoghue CH (1923) List of British nudibranchiate Mollusca. Proc. malac. Soc. Lond. 15:195-233

Johnston G (1838) Miscellanea zoologica. Ann. Mag. nat. Hist. 1:44-125

Müller OF (1778) Molluscorum marinorum Norvegiae. Nova Acta Acad. Caes. Leopold Nat. Cur. 6:48-54

Odhner NH (1939) Opisthobranchiate Mollusca from the western and northern coasts of Norway. Kgl. Norske Viensk. Selsk. Skrift. 1:1-92

Picton BE, Morrow CC (1994) A Field Guide to the Nudibranchs of the British Isles. London: Immel

Pruvot-Fol A (1935) Les doridiens de Cuvier publiés dans les Annales du Muséum en 1804, étude critique et historique. .Journal de Conchyliologie 78: 209–261

Rapp WL (1827) Ueber das Mollusken geschlecht Doris. Nova Acta Acad. Leop. Carol. Nat. Curius. 13(2):516-522

Renaut MF, Salvador X, Moles J (2025) Molecular and morpho-anatomical assessment of the family Dorididae (Mollusca, Nudibranchia) in the Mediterranean and North-East Atlantic. Europen Journal of Taxonomy, 943:59-79

Ros J (1975) Opistobranquios (Gastropoda. Euthyneura) dellitoral Ibérico. Investigaciones Pesqueras 39: 269–371

Sabelli B, Giannuzzi-Savelli R, Bedulli D (1990) Catalogoannotato dei molluschi marini del Mediterraneo. Annotated Check-List of Mediterranean Marine Mollusks, 1. Bologna: Società Italiana di Malacologia and Edizioni Libreria Nau-ralistica Bolognese

Schmekel L & Portman A (1982) Opisthobranchia des Mittelmeres Nudibarnchia und Sacoglossa. Berlin, Springer-Verlag:1-410

Swennen C & Dekker R (1987). De Nederlandse Zeenaaktslakken (Gastropoda Opisthobranchia: Sacoglossaen Nudibranchia). Wetenschappelijke Mededelingen Konin-klijke Nederlandse Natuurhistorische Vereniging 183: 1–52

Thompson TE (1966) Studies on the reproduction of Archidoris pseudoargus (Rapp) (Gastropoda, Opisthobranchia). Phil. Trans. Roy. Soc. Ser. B 250:343-275

Thompsen TE & Brown GH (1984) Biology of OpisthobranchMolluscs, 2. London: The Ray Society.

Valdes A (2002) A phylogenetic analysis and systematic revision of the cryptobranch dorids (Mollusca, Nudibranchia,Anthobranchia). Zoological Journal of the Linnean Society, 136:535–636

Vayssiere A (1913) Mollusques de la France et des regions viosines. Encyl. Scient. 1. Paris, O. Doin:1-420