Observasjonene av store mengder med Polycera quadrilineata rundt Skårøya på Hitra nå i oktober utløser også vår nudibranchiale plikt til å være oppmerksom på vår andre art av Polycera i våre farvann, nemlig Polycera faeroensis.

Polycera quadrilineata både som den mer vanlige fargevarianten med kun gul pigmentering og den zebrastripete varianten. Foto: Nils Aukan.

Polycera quadrilineata og Polycera faeroensis er to representanter for en liten familie nakensnegler kalt Polyceridae som omfatter slektene Colga, Limacia, Palio og Polycera. Innen disse slektene kan vi strengt tatt si at kun Limacia clavigera og P. quadrilineata er arter som forekommer vanlig langs norskekysten (nord til Lofoten). Colga er en i moderne tid lite kjent slekt som har representanter både fra Barentshavet og Svalbard med funn langs norskekysten så langt sør som til Bodø. Palio er representert med to spesielle arter der den ene for våre områder kan karakteriseres som meget spesiell.

Utgangspunktet for Polyceridene er Polycera quadrilineata som allerede i 1776 ble beskrevet av Otto Friedrich Müller, en dansk naturhistoriker som beskrev mange marine dyr fra blant annet Drøbaksundet. Arten er observert å bli opp til 4 cm lang, og er ganske karakteristisk med sin nesten gjennomsiktige hvite kropp som har gule tentakler rundt hodet og gule gjellebusker. Legg merke til de orale tentaklene som sitter på framsiden av hodet foran hodetentaklene – disse sitter i et antall av normalt 4 til 6 stykker. Kroppen er ellers besatt med et antall store og gule vorteaktige flekker, samt en bred gul stripe som går fra

Polycera quadrilineata i en fargevariasjon som ligger mer opp mot typebeskrivelsen til Otto F. Müller. Foto: Jussi Evertsen

gjellebusken og ut i halen. Av og til forekommer individer med en annen pigmentering, der de gule vorteaktige flekkene smelter sammen til flere kontinuerlige rekker som bindes sammen av sorte striper (zebrastriper) – akkurat slik som hos typearten beskrevet av Müller, og senere ytterligere beskrevet i 1781: “Den firestregede er mer munter og bevægelig end Limacierne i Almindelighet, thi disse ere gemeenligen, ligesom Sneglene, langsomme og adstadige. Den skynder sig hastigen frem, og bevæger Hovedet snart til venstre, snart til höyre Side, lig de smaa legende Killinger.” Artsnavnet quadrilineata henspeiler derfor på de fire tydelige gule og sorte stripene som er til stede hos en del individer av arten. Her i Trøndelag er individer med sorte og gule striper en sjelden vare. I Sverige gjorde Anita Tullrot i 1998 en undersøkelse på P. quadrilineata og som resulterte i en doktoravhandling om disse. Her ble blant annet de zebrastripete individene undersøkt for genetiske ulikheter fra de mer vanlig pigmenterte individene, men ingen forskjeller kunne spores.

Så gikk det mange år, faktisk helt frem til 1929, så fant den danske snegleforskeren Hennning Lemche individer av Polycera fra Færøyene som ikke passet inn under variasjonen som vi har sett hos P. quadrilineata. Han kalte arten etter stedet, altså Polycera faeroensis, og baserte forskjellene blant annet på antallet orale tentakler og færre gule vorteaktige flekker. Utgangspunktet for denne arten av Polycera er som over (bortsett fra de med zebrastripene), men Lemche la merke til at P. faeroensis har 8-12 orale tentakler mens P. quadrilineata bare har 4-6. I tillegg har P. faeroensis færre gule vorteformede flekker, og hvis de er tilstede, former de heller en bred gul stripe som strekker seg fra hodet og ned til halen på hver side av kroppen.

Polycera faeroensis med karakteristisk stort antall av orale tentakler og mangel på gule pigmentflekker. Foto: Nils Aukan.

Lenge var Polycera faeroensis kun observert av Lemche selv fra Færøyene og vestkysten av Sverige, men har i senere tid fått mange funn også fra de Britiske øyene (Thompson & Brown 1984). Her i Norge har ingen notert så mye som et komma om arten, før vi i 2004 endelig fant levende individer utenfor Bud på Mørekysten etter tips fra Nils Aukan som hadde tatt bilder av arten i samme området og flere andre områder rundt kysten av Aure – hans samlede observasjoner av arten tyder på at vi finner den  dypere enn der man vanligvis finner P. quadrilineata. Vi var faktisk klar over eldre materiale i de marine samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet som Henning Lemche selv hadde vært inne og identifisert og som viste til en utbredelse fra Hjeltefjorden utenfor Bergen til Trondheimsfjorden.

Begge artene er mosdyrspisere, og Polycera quadrilineata er en av de vanligste artene vi kan støte på i tareskogen der den mesker seg med mosdyr som Membranipora og Electra som vokser på tareblad. Slik som på Skårøya nå i oktober, så kan P. quadrilineata opptre i enormt store antall og praktisk talt regne ned over deg der du trykker deg godt inn i tareskogens favntak. Våre fåtallige funn av arten her i Norge beror kanskje bare på at vi ser litt nærmere på neste P. quadrilineata vi møter neste gang.

Referanser:

Lemche HM (1929) Gastropoda Opisthobranchiata. The Zoology of the Faroes 3(1): 1-35.

Müller OF (1776) Zoologiae Danicae. Prodromus seu animalium Daniae et Norvegiae ingenarum characteres, nomina, et synonyma imprimis popularium, xxxii:282 pp.

Müller OF (1781) Zoologia Danica, eller Danmarks og Norges sieldne og ubekiendte dyrs historie. Bind I. Kiøbenhavn.

Thompson TE, Brown GH (1984) Biology of opisthobranch molluscs, vol. 2 no. 156. Ray Society. London.

Tullrot A (1998) Evolution of warning coloration in the nudibranch Polycera quadrilineata. Doctoral dissertation, University of Gothenburg.

Polycera faeroensis i fin positur for å telle antallet orale tentakler. Foto: Nils Aukan.