– Vår største styrke og egenart er vår tilhørighet til NTNU, der vi kan trekke på tung kompetanse innen teknologi, samfunnsfag og humaniora. Vi har allerede en god teknologiprofil, som skal bygges ytterligere ut – for å møte fremtidens behov, sier dekan Monica Rolfsen.
Etter en omfattende prosess ble alle økonomi- og ledelsesmiljøene ved NTNU nylig samlet i et eget fakultet, NTNUs Fakultet for økonomi. Monica Rolfsen leder fakultetet, som åpnet i januar i år.
– Vi har alltid hatt studietilbud der vi har koplet teknologi, økonomi og ledelse. Dette kommer vi til å utvide ytterligere. Vi arbeider for eksempel med en ny mastergrad i regnskap og revisjon, med it og digitalisering som tyngdepunkt. Dette blir et moderne revisjonsstudium, og vi kan støtte oss på kompetanse og forelesere fra de andre fakultetene der vi trenger spisskompetanse, sier Rolfsen, som peker på at NTNU-miljøet har lang erfaring med å samarbeide på tvers av fagmiljøer.
– Det kommer nytt lovverk på flere felt: Revisorlov, Regnskapsførerlov, Aksjelov, Regnskapslov: Hvordan vil det påvirke kompetansekravene innenfor fagfeltet?
– Først av alt vil det nå kreves mastergrad for å oppnå revisortittel. Dette er en fornuftig utvikling, og i tråd med internasjonal praksis. Endringene i lovverket stiller krav til at de som allerede er utdannet søker ny kunnskap. Utdanningsinstitusjonene kan gjøre mer for å tilby etterutdanning innenfor disse feltene. For institusjonen viser disse endringene hvor viktig det er å ha sterke fagmiljøer som er i stand til å holde seg oppdatert, konkluderer Rolfsen.
Miljøene må ha en kritisk masse
Det nye fakultetet har omkring 3500 studenter, som igjen er del av et større og sammensatt fagmiljø.
– Med så mange studiesteder for øk.adm-fag, der mange er små: Har vi for mange masterstudier, og er alle tilstrekkelig gode?
– Strukturen med mange øk.adm-utdanninger har vært sånn siden 1970-tallet. Når det gjelder antall masterstudier innenfor øk.adm-området, slik som siviløkonomstudiet, har det blitt etablert mange slike studier i Norge de siste tiårene. Nå de senere årene har det vært mange fusjoner innenfor universitets- og høgskolesektoren, men antallet masterstudier innenfor øk.adm-området er ikke blitt redusert av den grunn. Generelt har arbeidsmarkedet vist seg å være svært godt for kandidater som er utdannet som siviløkonomer/master i økonomi og administrasjon. Sånn sett har siviløkonomutdanningen tålt godt den veksten vi har hatt så langt, sier Rolfsen.
Hun tror imidlertid ikke denne veksten vil fortsette.
– De fleste større byene i Norge tilbyr nå denne type utdanning. Vi kan ikke bare se på det relativt høye antallet masterstudier som et problem: det kan også ses som en stor fordel at næringslivet og det offentlige i de ulike regionene drar nytte av en slik utdanning – og motsatt. Men det er nivåforskjeller blant disse utdanningene. De mindre er ikke i like stor grad som de større i stand til å inneha sterke fagmiljøer innenfor bredden av alle de fagområder som naturlig inngår i en siv.øk-utdanning. Det fremgår også at det er store forskjeller i søkertallene. Samtidig viser det seg at det er god etterspørsel etter kandidater fra de forskjellige utdanningsinstitusjonene – det er blant annet ofte et stort behov for denne type kompetanse i egen region. Etter strukturendringene er det universitetene og et lite antall sammenslåtte høgskoler som tilbyr master i øk.adm. I tillegg viser det seg at alle som fullfører master i øk.adm, og som gir sidetittel siviløkonom, kommer raskt ut i arbeidslivet. Bachelorstudenter i øk.adm sliter mer med å finne relevant arbeid. Ut fra disse betraktningene har vi ikke for mange masterstudier innen øk.adm i Norge.
Men Rolfsen mener noen av studiestedene er det hun beskriver som «i minste laget.»
– Et studieprogram bør være attraktivt gjennom å ha tilstrekkelig med søkere for å kunne utdanne kandidater av høy kvalitet. I tillegg bør det være et sterkt fagmiljø knyttet til studieprogrammet. Fusjoner kan hjelpe i forhold til noen av de problemene som enkelte studiesteder sliter med i forhold til søkertall og fagmiljø – men ikke alle. På et siv.øk-studium skal det tilbys minimum én spesialiseringsretning innenfor økonomiområdet, og minimum én innenfor administrasjonsområdet. I tillegg skal studentene tilbys relevante valgemner. Det er viktig at spesialiseringsretningene blir store nok til å skape et godt læringsmiljø blant studentene. Man kan hevde at det ikke er antall studenter som er viktig, men at det er en faglig integrasjon mellom studiestedene, innenfor et universitet/høgskole, som sikrer et likt faglig tilbud over alle studiesteder. Alle studiesteder innen samme universitet som gir like studietilbud må dermed ha samme pensum, identiske forelesningsplaner og ikke minst samme eksamener. Med en slik ramme vil man raskt identifisere sviktende kvalitet, og dermed også ha mulighet for å sette inn nødvendige tiltak. Dette jobber vi mye med i den nye strukturen vår, konkluderer Rolfsen.
Viktig å måle kvalitet
Nettopp kvalitetsmåling er viktig, mener Rolfsen, som er glad den nye Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning understreker at det er viktig å måle kvaliteten på det som produseres i undervisningsinstitusjonene.
– Det er viktig at det finnes måleparametere. Vi så hva som skjedde med produksjonen av forskning da det kom tellekantpoeng, så vi vet at det virker. Så kan vi selvsagt diskutere hva som er de riktige parameteren, for alle slike målinger kan ha doble effekter. Men det er også noen opplagte, som for eksempel gjennomføringsgrad og karakterer.
Det er imidlertid et parameter som trumfer de andre.
– Relevans er noe av det aller viktigste. Når det finnes et arbeidsmarked for kandidatene, sier det mye om kvaliteten, fastslår hun.
Og NTNU-dekanen tror det fremdeles er behov for flere økonomer.
– Arbeidsmarkedet for de som utdannes har historisk vært godt, noe som viser at det er plass for dagens antall. I og med at kravene til utdanning fortsatt øker, er det antakelig behov for enda flere kandidater innenfor øk.adm-området i årene fremover. Når det gjelder mastergradene er det flere bedrifter som stiller krav til master i stillinger der kravet tidligere var en bachelor. Basert på det tror jeg behovet for å masterutdannede vil fortsette å vokse også i årene fremover.
Men Monica Rolfsen minner om at særlig øk.adm-bachelorutdanning er generell og gir grunnlag for å søke et bredt spekter av attraktive jobber i Norge.
– Derfor kan også være behov for nye vinklinger i øk.adm-studiene som dekker for eksempel digitalisering og bærekraft. Her kan NTNU ha en viktig oppgave i de nærmeste årene, oppsummerer hun.
Må ta internasjonale hensyn.
I utviklingen av fremtidige studietilbud skotter NTNU til hva andre nasjonale studiesteder gjør, hva som er næringslivets behov og hva internasjonale konkurrenter gjør. Rolfsen er imidlertid klar på at selve grunnmodellen, der det kreves en bachelor i øk.adm for ta en master innenfor dette området, bør opprettholdes. Dette støttes for øvrig av NRØA.
– Men det finnes mange andre mastergrader innenfor øk.adm-området, slik som MBA, spesialiserte mastergrader i ledelse for ingeniører, mastergrader i offentlig ledelse for helseutdannede, lærere og liknende. For disse stilles det ikke krav om bachelor i øk.adm – snarere tilbys emner i økonomi og ledelse som er spesielt tilpasset bachelorkandidater fra andre fagområder. Den internasjonale konkurransen møtes meget godt i dag med summen av disse tilbudene. Men det er klart at de norske gradene må fortsette å forsterke internasjonaliseringen av studiene. Her kreves det et innsats langs et bredt spekter av felter: studentutveksling, engelskspråklige emner, fokus på internasjonal forretningskultur, valg av tema som klargjør kandidatene for et internasjonalt arbeidsmarked, internasjonalisering av fagstab og liknende.
Rolfsen understreker at den internasjonale konkurransen er viktig.
– Den internasjonale konkurransen er positiv fordi det vi gjør i Norge får en naturlig korrektiv. Internasjonalisering er kvalitet. Internasjonal akkreditering kan gi kvalitet. De institusjonene som ikke klarer å holde det internasjonale nivået må dermed vurdere sine tilbud. Om vi skal vurdere etterspørselen fra studenter fra utlandet til våre bachelor- og master-studier, tyder det på at det norske og NTNUs tilbud har rimelig god kvalitet, avslutter hun.
Fakultet for økonomi, NTNU
- Opprettet januar 2017. Består av Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Institutt for internasjonal forretningsdrift, Institutt for samfunnsøkonomi og NTNU Handelshøyskolen, samt en fagseksjon på Gjøvik.
- Lokalisert i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
- 26 ulike bachelor-, masterstudier og profesjonsutdanninger, samt et bredt videreutdanningstilbud.
- Studenttall: ca 3500 studenter.
- Antall ansatte: 200.
- Fakultetet har den høyeste utvekslingsgraden på NTNU. På institutt for industriell økonomi og teknologiledelse er 75 prosent på utveksling, på Handelshøyskolen er tallet 50 prosent blant mastertudentene.
- Budsjett 2017: 200 millioner pluss forskningsmidler.
Intervjuet sto på trykk i Magma – Econas tidsskrift for økonomi og ledelse 5/2017
Forfatter: Charlotte Hartvigsen Lem
