Dekan ved NTNUs Fakultet for økonomi

Kari Støre Gullichsen

Invervju: Fokus på kopling av teknologi og økonomi

– Vår største styrke og egenart er vår tilhørighet til NTNU, der vi kan trekke på tung kompetanse innen teknologi, samfunnsfag og humaniora. Vi har allerede en god teknologiprofil, som skal bygges ytterligere ut – for å møte fremtidens behov, sier dekan Monica Rolfsen.

Etter en omfattende prosess ble alle økonomi- og ledelsesmiljøene ved NTNU nylig samlet i et eget fakultet, NTNUs Fakultet for økonomi. Monica Rolfsen leder fakultetet, som åpnet i januar i år.

– Vi har alltid hatt studietilbud der vi har koplet teknologi, økonomi og ledelse. Dette kommer vi til å utvide ytterligere. Vi arbeider for eksempel med en ny mastergrad i regnskap og revisjon, med it og digitalisering som tyngdepunkt. Dette blir et moderne revisjonsstudium, og vi kan støtte oss på kompetanse og forelesere fra de andre fakultetene der vi trenger spisskompetanse, sier Rolfsen, som peker på at NTNU-miljøet har lang erfaring med å samarbeide på tvers av fagmiljøer.

– Det kommer nytt lovverk på flere felt: Revisorlov, Regnskapsførerlov, Aksjelov, Regnskapslov: Hvordan vil det påvirke kompetansekravene innenfor fagfeltet?

– Først av alt vil det nå kreves mastergrad for å oppnå revisortittel. Dette er en fornuftig utvikling, og i tråd med internasjonal praksis. Endringene i lovverket stiller krav til at de som allerede er utdannet søker ny kunnskap. Utdanningsinstitusjonene kan gjøre mer for å tilby etterutdanning innenfor disse feltene. For institusjonen viser disse endringene hvor viktig det er å ha sterke fagmiljøer som er i stand til å holde seg oppdatert, konkluderer Rolfsen.

Miljøene må ha en kritisk masse

Det nye fakultetet har omkring 3500 studenter, som igjen er del av et større og sammensatt fagmiljø.

– Med så mange studiesteder for øk.adm-fag, der mange er små: Har vi for mange masterstudier, og er alle tilstrekkelig gode?

– Strukturen med mange øk.adm-utdanninger har vært sånn siden 1970-tallet. Når det gjelder antall masterstudier innenfor øk.adm-området, slik som siviløkonomstudiet, har det blitt etablert mange slike studier i Norge de siste tiårene. Nå de senere årene har det vært mange fusjoner innenfor universitets- og høgskolesektoren, men antallet masterstudier innenfor øk.adm-området er ikke blitt redusert av den grunn. Generelt har arbeidsmarkedet vist seg å være svært godt for kandidater som er utdannet som siviløkonomer/master i økonomi og administrasjon. Sånn sett har siviløkonomutdanningen tålt godt den veksten vi har hatt så langt, sier Rolfsen.

Hun tror imidlertid ikke denne veksten vil fortsette.

– De fleste større byene i Norge tilbyr nå denne type utdanning. Vi kan ikke bare se på det relativt høye antallet masterstudier som et problem: det kan også ses som en stor fordel at næringslivet og det offentlige i de ulike regionene drar nytte av en slik utdanning – og motsatt. Men det er nivåforskjeller blant disse utdanningene. De mindre er ikke i like stor grad som de større i stand til å inneha sterke fagmiljøer innenfor bredden av alle de fagområder som naturlig inngår i en siv.øk-utdanning. Det fremgår også at det er store forskjeller i søkertallene. Samtidig viser det seg at det er god etterspørsel etter kandidater fra de forskjellige utdanningsinstitusjonene – det er blant annet ofte et stort behov for denne type kompetanse i egen region. Etter strukturendringene er det universitetene og et lite antall sammenslåtte høgskoler som tilbyr master i øk.adm. I tillegg viser det seg at alle som fullfører master i øk.adm, og som gir sidetittel siviløkonom, kommer raskt ut i arbeidslivet. Bachelorstudenter i øk.adm sliter mer med å finne relevant arbeid. Ut fra disse betraktningene har vi ikke for mange masterstudier innen øk.adm i Norge.

Men Rolfsen mener noen av studiestedene er det hun beskriver som «i minste laget.»

– Et studieprogram bør være attraktivt gjennom å ha tilstrekkelig med søkere for å kunne utdanne kandidater av høy kvalitet. I tillegg bør det være et sterkt fagmiljø knyttet til studieprogrammet. Fusjoner kan hjelpe i forhold til noen av de problemene som enkelte studiesteder sliter med i forhold til søkertall og fagmiljø – men ikke alle. På et siv.øk-studium skal det tilbys minimum én spesialiseringsretning innenfor økonomiområdet, og minimum én innenfor administrasjonsområdet. I tillegg skal studentene tilbys relevante valgemner. Det er viktig at spesialiseringsretningene blir store nok til å skape et godt læringsmiljø blant studentene. Man kan hevde at det ikke er antall studenter som er viktig, men at det er en faglig integrasjon mellom studiestedene, innenfor et universitet/høgskole, som sikrer et likt faglig tilbud over alle studiesteder. Alle studiesteder innen samme universitet som gir like studietilbud må dermed ha samme pensum, identiske forelesningsplaner og ikke minst samme eksamener. Med en slik ramme vil man raskt identifisere sviktende kvalitet, og dermed også ha mulighet for å sette inn nødvendige tiltak. Dette jobber vi mye med i den nye strukturen vår, konkluderer Rolfsen.

Viktig å måle kvalitet

Nettopp kvalitetsmåling er viktig, mener Rolfsen, som er glad den nye Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning understreker at det er viktig å måle kvaliteten på det som produseres i undervisningsinstitusjonene.

– Det er viktig at det finnes måleparametere. Vi så hva som skjedde med produksjonen av forskning da det kom tellekantpoeng, så vi vet at det virker. Så kan vi selvsagt diskutere hva som er de riktige parameteren, for alle slike målinger kan ha doble effekter. Men det er også noen opplagte, som for eksempel gjennomføringsgrad og karakterer.

Det er imidlertid et parameter som trumfer de andre.

– Relevans er noe av det aller viktigste. Når det finnes et arbeidsmarked for kandidatene, sier det mye om kvaliteten, fastslår hun.

Og NTNU-dekanen tror det fremdeles er behov for flere økonomer.

– Arbeidsmarkedet for de som utdannes har historisk vært godt, noe som viser at det er plass for dagens antall. I og med at kravene til utdanning fortsatt øker, er det antakelig behov for enda flere kandidater innenfor øk.adm-området i årene fremover. Når det gjelder mastergradene er det flere bedrifter som stiller krav til master i stillinger der kravet tidligere var en bachelor. Basert på det tror jeg behovet for å masterutdannede vil fortsette å vokse også i årene fremover.

Men Monica Rolfsen minner om at særlig øk.adm-bachelorutdanning er generell og gir grunnlag for å søke et bredt spekter av attraktive jobber i Norge.

– Derfor kan også være behov for nye vinklinger i øk.adm-studiene som dekker for eksempel digitalisering og bærekraft. Her kan NTNU ha en viktig oppgave i de nærmeste årene, oppsummerer hun.

Må ta internasjonale hensyn.

I utviklingen av fremtidige studietilbud skotter NTNU til hva andre nasjonale studiesteder gjør, hva som er næringslivets behov og hva internasjonale konkurrenter gjør. Rolfsen er imidlertid klar på at selve grunnmodellen, der det kreves en bachelor i øk.adm for ta en master innenfor dette området, bør opprettholdes. Dette støttes for øvrig av NRØA.

– Men det finnes mange andre mastergrader innenfor øk.adm-området, slik som MBA, spesialiserte mastergrader i ledelse for ingeniører, mastergrader i offentlig ledelse for helseutdannede, lærere og liknende. For disse stilles det ikke krav om bachelor i øk.adm – snarere tilbys emner i økonomi og ledelse som er spesielt tilpasset bachelorkandidater fra andre fagområder. Den internasjonale konkurransen møtes meget godt i dag med summen av disse tilbudene. Men det er klart at de norske gradene må fortsette å forsterke internasjonaliseringen av studiene. Her kreves det et innsats langs et bredt spekter av felter: studentutveksling, engelskspråklige emner, fokus på internasjonal forretningskultur, valg av tema som klargjør kandidatene for et internasjonalt arbeidsmarked, internasjonalisering av fagstab og liknende.

Rolfsen understreker at den internasjonale konkurransen er viktig.

– Den internasjonale konkurransen er positiv fordi det vi gjør i Norge får en naturlig korrektiv. Internasjonalisering er kvalitet. Internasjonal akkreditering kan gi kvalitet. De institusjonene som ikke klarer å holde det internasjonale nivået må dermed vurdere sine tilbud. Om vi skal vurdere etterspørselen fra studenter fra utlandet til våre bachelor- og master-studier, tyder det på at det norske og NTNUs tilbud har rimelig god kvalitet, avslutter hun.

Fakultet for økonomi, NTNU

  • Opprettet januar 2017. Består av Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Institutt for internasjonal forretningsdrift, Institutt for samfunnsøkonomi og NTNU Handelshøyskolen, samt en fagseksjon på Gjøvik.
  • Lokalisert i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
  • 26 ulike bachelor-, masterstudier og profesjonsutdanninger, samt et bredt videreutdanningstilbud.
  • Studenttall: ca 3500 studenter.
  • Antall ansatte: 200.
  • Fakultetet har den høyeste utvekslingsgraden på NTNU. På institutt for industriell økonomi og teknologiledelse er 75 prosent på utveksling, på Handelshøyskolen er tallet 50 prosent blant mastertudentene.
  • Budsjett 2017: 200 millioner pluss forskningsmidler.

Intervjuet sto på trykk i Magma – Econas tidsskrift for økonomi og ledelse 5/2017
Forfatter: Charlotte Hartvigsen Lem

Minneord for Grete Wennes

Prodekan Grete Wennes. Foto: Amanda Gerhardsen

Det var med stor sorg vi mottok budskapet om Grete Wennes’ bortgang den 18. juli. Grete var en stor ressurs, både som fagperson og medmenneske. Hun rakk å bli 47 år. Hun vokste opp i Levanger, og kom til Trondheim som student ved Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), etter et år på Toneheim Musikkfolkehøgskole. Denne kombinerte interessen for kultur og ledelse startet tidlig, og fulgte henne gjennom hele livet på så mange vis. Etter tre år på TØH fortsatte hun studiene ved Norges Handelshøyskole i Bergen, hvor hun endte opp med en doktorgrad i 2002. Temaet for avhandlingen viser nettopp spennet i faglige interesser, med tittelen Skjønnheten og udyret: Kunsten å lede kunstorganisasjonen. Hun studerte Oslo-Filharmonien og Den Norske Opera på nært hold, organisasjoner som medieoppslag også det siste året viser er krevende å lede.

Etter doktorgraden begynte hun som førsteamanuensis ved TØH, etter hvert Handelshøyskolen i Trondheim, hvor hun tidlig gjorde seg bemerket som engasjerende foreleser og en raus og synlig kollega. Hun hadde alltid mange jern i ilden, som en masterutdanning i kunnskapsledelse hun bidro sterkt til. Gjennom sin doktorgrad i ledelse var hun med på å bygge opp TØH som forskningsmiljø. I 2013 ble Grete professor, et år etter første kreftdiagnose. Akkurat det sier alt. Samtidig som hun ble alvorlig syk, la hun altså inn en kolossal faglig innsats.

Da Fakultet for Økonomi ble opprettet i januar 2017 ble Grete utnevnt som prodekan. Hun var alvorlig syk på det tidspunktet, men vi var aldri i tvil om at det var riktig valg. Gretes kvaliteter og unike evne til å inspirere andre overskygget litt redusert kapasitet. Hun var blant de mennesker man møter i livet som virkelig gjør en forskjell. Hun ledet arbeidet med strategiprosessen for fakultetet, og la et solid grunnlag for fremtiden. Det siste halvåret fikk hun også selv mulighet til å være leder i en organisasjon som har mange likhetstrekk med kunstorganisasjonene hun studerte. Det er nesten unødvendig å påpeke at hun besto også den øvelsen med glans. Selvsagt gjorde hun det.

Hennes ønske var å «dø med arbeidsklærne på» som betydde i høye hæler. Det ble nesten sånn. Hun var på jobb helt til siste uke i juni, og bidro på sedvanlig vis med glød, energi og stor klokskap.

Vi er svært takknemlige for at vi fikk jobbe sammen med Grete. Hun berørte alle med sitt helt spesielle vesen. Hun var virkelig unik, og livet blir aldri det samme uten henne. Våre varmeste tanker går til Gretes nære familie.

Monica Rolfsen, dekan

på vegne av kolleger ved Fakultet for Økonomi og NTNU Handelshøyskolen

 

Minneordet sto på trykk i Adressa 27. juli 2017

Fakultet for økonomi er offisielt åpnet!

Tirsdag 10. januar åpnet vi endelig Fakultet for økonomi. Her kan du se noen glimt fra åpningen.

Snorklipping under åpningen av Fakutltet for økonomi

Fakultetet er offisielt åpnet!
Fra venstre: Student Max Kipperberg fra internasjonal forretningsdrift i Ålesund, rektor Gunnar Bovim, finansminister Siv Jensen, dekan Monica Rolfsen og student Magnus Werenskjold fra industriell økonomi og teknologiledelse.

Rektor Gunnar Bovim utfordrer fakultetet:
Ikke ta suksessen for gitt! Fortsett å ha høye ambisjoner! Det er nå dere tar fatt på den viktigste oppgaven: Å bygge et unikt godt fagmiljø og et veldig godt utdanningsmiljø.

Debattmøte under åpningen av fakultetet.

Debattmøte over tema: Brexit, Trump og økonomene: Ny teknologi, globalisering, ulikhet og populisme.
Fra venstre: NHH-professor Victor Norman, UiO-professor Kalle Moene, NTNU-professor Ragnar Torvik, debattleder Kjetil Alstadheim, finansminister Siv Jensen og Telenorsjef Sigve Brekke.

Finansministeren i debatt

Finansminister Siv Jensen i debatt.

Panelsamtale ledet av to studenter fra fakultetet. Fra venstre: Sigve Brekke (Telenor), Thang Manh Tran (Vipps), Peder Jaavoll Hansen (student ved Handelshøyskolen), Ellen Reitan (student i samfunnsøkonomi) og Alexandra Bech Gjørv (Sintef)

Andrea Holvik Thorson fra NTNUs Entreprenørskole pitcher Wiralcam.

Mange øyeblikk ble foreviget i løpet av dagen. Her blir finansministeren «snappet» til venner og kjente.

Olaug Svarva fra Folketrygdfondet etterlyste flere jenter i finans. Tar du utfordringen?

 

 

Hvis du vil se alle bildene fra åpningsarrangementet, kan du gå inn på vår Flickr-konto. 

Alle foto: Ole Martin Wold

Topp