Det var med stor sorg vi mottok budskapet om Grete Wennes’ bortgang den 18. juli. Grete var en stor ressurs, både som fagperson og medmenneske. Hun rakk å bli 47 år. Hun vokste opp i Levanger, og kom til Trondheim som student ved Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), etter et år på Toneheim Musikkfolkehøgskole. Denne kombinerte interessen for kultur og ledelse startet tidlig, og fulgte henne gjennom hele livet på så mange vis. Etter tre år på TØH fortsatte hun studiene ved Norges Handelshøyskole i Bergen, hvor hun endte opp med en doktorgrad i 2002. Temaet for avhandlingen viser nettopp spennet i faglige interesser, med tittelen Skjønnheten og udyret: Kunsten å lede kunstorganisasjonen. Hun studerte Oslo-Filharmonien og Den Norske Opera på nært hold, organisasjoner som medieoppslag også det siste året viser er krevende å lede.
Etter doktorgraden begynte hun som førsteamanuensis ved TØH, etter hvert Handelshøyskolen i Trondheim, hvor hun tidlig gjorde seg bemerket som engasjerende foreleser og en raus og synlig kollega. Hun hadde alltid mange jern i ilden, som en masterutdanning i kunnskapsledelse hun bidro sterkt til. Gjennom sin doktorgrad i ledelse var hun med på å bygge opp TØH som forskningsmiljø. I 2013 ble Grete professor, et år etter første kreftdiagnose. Akkurat det sier alt. Samtidig som hun ble alvorlig syk, la hun altså inn en kolossal faglig innsats.
Da Fakultet for Økonomi ble opprettet i januar 2017 ble Grete utnevnt som prodekan. Hun var alvorlig syk på det tidspunktet, men vi var aldri i tvil om at det var riktig valg. Gretes kvaliteter og unike evne til å inspirere andre overskygget litt redusert kapasitet. Hun var blant de mennesker man møter i livet som virkelig gjør en forskjell. Hun ledet arbeidet med strategiprosessen for fakultetet, og la et solid grunnlag for fremtiden. Det siste halvåret fikk hun også selv mulighet til å være leder i en organisasjon som har mange likhetstrekk med kunstorganisasjonene hun studerte. Det er nesten unødvendig å påpeke at hun besto også den øvelsen med glans. Selvsagt gjorde hun det.
Hennes ønske var å «dø med arbeidsklærne på» som betydde i høye hæler. Det ble nesten sånn. Hun var på jobb helt til siste uke i juni, og bidro på sedvanlig vis med glød, energi og stor klokskap.
Vi er svært takknemlige for at vi fikk jobbe sammen med Grete. Hun berørte alle med sitt helt spesielle vesen. Hun var virkelig unik, og livet blir aldri det samme uten henne. Våre varmeste tanker går til Gretes nære familie.
Monica Rolfsen, dekan
på vegne av kolleger ved Fakultet for Økonomi og NTNU Handelshøyskolen
Minneordet sto på trykk i Adressa 27. juli 2017