Bård Andreas Henriksen – Bachelor i historie
Charlotte Luu – Bachelor i medievitenskap
Lena Berg Hamnes – Bachelor i historie
Vilde Marie Steen Angell – Bachelor i historie

Abstract

Gruppen har forsøkt å se hvordan klima- og miljødebatten har forandret seg gjennom å se på FN-talene til Severn Suzuki i 1992, og Greta Thunberg i 2019. Vårt største fokus er å forsøke å sammenligne talene direkte, og se på eventuelle forskjeller og likheter. Men vi har også sett på mindre forskjeller, som virkemidler, samt litt om bakgrunnen for talene.

Talene og temaet knytter vi til antropocen fordi de handler om hvordan mennesker har påvirket klima og miljø, som i bunn og grunn er kjernen i begrepet antropocen. Vi har i løpet av semesteret lært om teknologisk framskritt, filosofiske perspektiver og aktivisme, som har hjulpet oss i denne oppgaven. For å løse oppgaven har vi brukt pensum, samt andre kilder på nett, diskutert og drøftet oss fram til en konklusjon.

Talene som endret miljødebatten?

Verden befinner seg i en menneskepreget epoke, populært kalt antropocen. Menneskelige forandring har ført til mye diskusjoner og kontroverser. En av disse konsekvensene er miljøbevegelsen, som startet på 70-tallet. Dette har utviklet seg til det som i dag er en verdensomfattende bevegelse. Ved å ta utgangspunkt i de unge aktivistene Greta Thunberg og Severn Suzukis taler i FN, kan vi si at tematikken i miljødebatten har endret seg fra 1992 til 2019? Vi skal se på hvilke områder som ble vektlagt og hvordan de i sammenligning tilnærmer seg disse. Vi vil starte med å ta for oss de to jentene og forsøke å sette talene deres inn i en kontekst. Deretter skal vi gå inn på konkrete temaer som vitenskap, ansvar og jordas arter, før vi konkluderer.

De unge tar ordet

I 1992 gikk 12 år gamle Severn Suzuki opp på talerstolen på FNs klimakonvensjon om klima og utvikling i Rio de Janeiro. Der representerte hun ECO the Environmental Children´s Organization, en gruppe unge klimaaktivister. De hadde samlet penger for å reise over 10 000 kilometer for å delta på klimakonferansen. Suzuki var sannsynligvis preget av familien og oppveksten sin da hun begynte å engasjere seg for miljøsaken. Faren hennes, David Suzuki, er en kjent miljøforsker og klimaforkjemper. 

27 år senere sto en ny ung jente foran verdens ledere. Fra å sitte alene foran Rikshuset i Stockholm med plakaten «Skolestreik for klimaet», til å lede en global klimabevegelse, har Greta Thunberg fått internasjonal anerkjennelse. I likhet med Suzuki, er hun både klimaaktivist og skoleelev—en type aktivisme som begge jentene representerer. I utgangspunktet ønsket ikke Thunberg å delta på FNs klimamøte fordi den aktuelle reisemåten – fly, slipper ut klimagasser, men da hun ble tilbudt å reise med utslippsfri seilbåt bestemte hun seg for å dra likevel.[1]

Antropocen og klimaendringene

Både Suzuki og Thunbergs taler åpnet opp spørsmål knyttet til det vi i dag kaller for antropocen – en tidsalder hvor menneskelig aktivitet har ført til endringer på jorda. Dette er et begrep som ble foreslått som en ny geologisk periode ved millenniumskiftet av forsker Paul Crutzen. Når denne geologiske perioden startet, er et omdiskutert tema. I følge Crutzen skjedde det et paradigmeskifte etter den industrielle revolusjon.[2] Suzuki og Thunberg lever altså i samme tidsalder, men mye har endret seg på 27 år. For å kunne si om temaene i talene deres har forandret seg, vil det derfor være nyttig å se tilbake på selve klimakampen og hvordan den i generelle trekk har endret seg i tiden mellom da disse to talene ble holdt.

Engasjementet for klimasaken økte på 1970- og 80-tallet. Selv om temaet har blitt møtt med skepsis, er det stadig flere som engasjerer seg for saken.[3] På 80-tallet ble det oppdaget hull i ozonlaget, noe som resulterte i økt fokus på klimagassene som forårsaket dette. Folk ble mer redde for stråling, og dette preget klimadebatten og forskningen på 80- og 90-tallet.[4]^,[5] Som resultat av Rio-konvensjonen, ble verdenslederne enige om en rekke punkter som omfatter økonomisk vekst, mindre sosioøkonomiske forskjeller, samt å legge planer og strategier for å sikre miljøet. Dette ledet i sin tur til Kyoto-avtalen.[6] Kyoto-avtalen ble signert i 1997 og var en bindene kontrakt mellom medlemslandene med videre fokus på miljøets framtid.[7]  

I sammenligning med de 23 milliardene tonn  som ble sluppet ut i 1990, har det i år (2019) økt til 35 milliarder tonn. Dette kan være noe av årsaken til at miljødebatten i dag handler om olje, fornybar energi og industri.[8] Det har vært stort fokus på hvordan vi kan redusere -utslipp, økte temperaturer og ekstremvær, samt hvordan man kan bevare skogene. Sistnevnte er et aktuelt tema i dag.[9] Greta Thunberg har selv stått i sentrum i klimabevegelsen den siste tiden, og engasjerer ungdommer verden over til å streike for klimaet og å selv gjennomføre miljøsparende tiltak i sine hverdagsliv.[10]

Økonomisk vekst, påbekostning av hva? 

Som vi skal se senere i artikkelen, er kritikk av kapitalismen sentrale temaer i begge talene. Økonomisk vekst og industri driver mye av verdenspolitikken – men på bekostning av hva? Vi vet i dag at industri har ført til store konsekvenser for miljøet.

I talene til Severn Suzuki og Greta Thunberg kritiserer begge at økonomi føles som en større prioritet enn hensynet til klima og miljø. De mener at vi må tenke alternativt når det kommer til økonomi, et tema nærliggende for de begge. Og de har et poeng; ekstensiv forskning viser at grensen kommer til å nås om denne utviklingen fortsetter. Som Severn Suzuki sier: “Losing my future is not like losing an election, or a few points on the stock market.”

Statistikk og fakta

En stor del av talen til Greta Thunberg baserer seg på statistikk og konkrete fakta. Thunberg legger frem konkrete beregninger og viser til karbonbudsjettet fra paris-avtalen.[11] Dette ser vi når hun skriver “The World had 420 gigatons of carbon dioxide left to emit back on January 1, 2018. Today that figure is already down to less than 350 gigatons.” Hun forteller hva vi kan slippe ut før vi må ned på null utslipp. Videre forteller hun om risikoer vi kan bli utsatt for dersom vi ikke oppfyller kravene. Dette er en logisk slutning som forsterker hennes budskap. Thunberg legger altså frem konkrete fakta og viser til FNs klimapanel som bidrar med å styrke troverdigheten i talen. 

Det kan trekkes både paralleller og ulikheter mellom talene til Thunberg og Suzuki. Begge velger å legge frem fakta, men Thunberg støtter uttalelsene sine med statistikk og refererer til det internasjonale Naturpanelet. Suzuki derimot underbygger påstandene sine med egne erfaringer. Hun forteller deriblant at hun er redd for å gå ut i solen, fordi det er hull i ozonlaget og redd for å puste fordi hun ikke vet hvilke kjemikalier luften inneholder. Dette gjenspeiler hvilke tema som opptok klima- og miljøsaken på 90-tallet. Suzuki spiller på følelser, når hun uttrykker sin egen frykt og sårbarhet som et barn med en uviss framtid.

Hvem må ta ansvar?

I begge talene ser vi at de voksnes manglende bidrag til å igangsette effektive tiltak for å reversere klimaendringene er et betent tema. Thunberg henvender seg til de voksne fra første stund med et klart budskap: «… we’ll be watching you!». Hun utdyper ved å forklare hva vi alle tenker, at dette ikke burde være hennes jobb, men hun er der for å kjempe for en sak hvor de voksne har sviktet. «You have stolen my dreams and my childhood with your empty words.» Thunberg har vokst opp i et samfunn hvor klimaendringer som følge av utslipp har vært et faktum, og tidvis mye i fokus. Til tross for dette fokuset, er det lett å bli fortvilet når det tilsynelatende er få tiltak som er satt i verks for å bremse denne utviklingen. Hun uttrykker sinne, frustrasjon og sorg over at de voksne ikke handler. Dette skaper et sterkt bilde av hvor mye denne saken betyr for henne og hvor mye det haster å få gjort noe. 

Thunberg går så langt at hun kaller de tilstede på FN-konferansen for umodne til å se de dystre tallene i øynene og at de derfor ikke vil komme med noen løsninger i denne konferansen. Temaet unge mot de voksne er sterkt benyttet i Thunbergs tale, og kanskje stemmer det som Øyvind Stokke, filosof ved UiT, sier i en artikkel på forskning.no, at de unge er de nye voksne. Det er de som bruker sine stemmer, som streiker og som kjemper for sin egen og jordas fremtid.[12]

Suzuki henvender seg også direkte til de voksne på konferansen, men er ikke like aggressiv i talemåten. Hun forteller at det er kritisk for alle kommende generasjoner at de voksne må endre prioriteringer. Hun legger ut om alle sine bekymringer om blant annet utdødde dyrearter og hull i ozonlaget. Videre stiller hun spørsmål om de voksne selv hadde slike bekymringer da de var unge. Suzuki og Thunberg er enige om at de voksne må prioritere barnas framtid, og at de voksne må slutte å skape problemer vi ikke vet hvordan vi kan løse. Det haster å finne løsninger, men Thunberg presiserer en mer akutt tidsramme enn hva Suzuki gjorde i sin tale. 

Fra individuell til kollektiv tenking

Et annet viktig tema i begge talene er klimautslippenes påvirkning på jordas mangfold av dyr, planter og mennesker. Denne problematikken kan settes i et filosofisk perspektiv. Vårt argument er at Suzuki og Thunberg har begge et biosentrisk syn på verden, hvor livet står i sentrum.[13] Suzuki uttrykker bekymring for arters utryddelse, mens Thunberg snakker om hele økosystemer. Begge har fokus på individers egenverdi. Suzuki bruker sine personlige forhold når hun adresserer temaet, mens Thunberg understreker hvor viktig hver enkelt art er i den store sammenheng.[14] Det kan diskuteres om dette reflekterer en felles endring i samfunnet, en overgang fra å bekymre seg for enkeltindivider og begrensede regioner – til en mer kollektiv tenkemåte hvor vi ser jorda som et stort fellesskap.

Suzuki har stort fokus på at hun er redd kommende generasjoner ikke får sett og opplevd den samme naturen og se de samme dyrene hun gjør i dag. Hun ser utallige dyr dø fordi vi mennesker ødelegger omgivelsene deres, og hun forteller egne historier hvor hun selv har opplevd at menneskelig forurensing har påført fisk kreft. Suzuki er helt klart påvirket av en tid hvor bekymring for artsutryddelse er reell, og disse bekymringene har blitt mer alvorlig 27 år senere da Thunberg taler for FN. Hun uttrykker også bekymring for at mennesker i enkelte verdensdeler lider og dør som følge av klimakrisen. Enten har omfanget av konsekvensene blitt mye mer alvorlige, eller så kan ny kunnskap ha satt lys på hele økosystem og dens ringvirkninger på hele kloden hvis disse blir tuklet med. 

Konklusjon

Til tross for tidsforskjellen mellom de to talene, er det mange av de samme temaene som går igjen. Likevel er det noen forskjeller. Et eksempel er Suzukis bekymringer for ozonlagets tilstand. Dette er et problem som ikke lengre tar plass i miljødebatten i Greta Thunbergs tid. Likevel er det stort fokus på klimagassutslipp. Vi ser også større utfordringer når det kommer til jordas arter, som i dag forsvinner raskere enn for 27 år siden. 

Dette bringer oss inn på at tidsperspektivene i de to talene har forandret seg i stor grad. Selv om Suzuki mener at man må gjøre noe for fremtiden, virker det som at Thunberg har mer hastverk for å redde jorda. Thunberg viser til forskning og tall som viser dette, og man kan ikke se bort ifra at mye har skjedd innenfor vitenskapen de siste 27 årene. Det kan hende at man i dag stiller større krav til konkrete bevis som følge av denne utviklingen, noe som står i kontrast til Suzukis flittige bruk av egen erfaring. 

Tidspresset i Thunbergs tale kommer fram gjennom retoriske virkemidler, som følger talen. Frustrasjon og sinne gjennomsyrer talen, både hvordan hun snakker men også ordene hun velger å bruke. Talen blir intens, og man får en følelse av at man må høre etter fordi det er noe viktig som blir sagt. Sammen med at hun i stor grad angriper de voksne, føler man seg irettesatt. Suzuki retter også søkelyset på de voksne, men bruker mindre brutale hjelpemidler for å få fram det samme budskapet. Suzuki søker heller etter empati og uthever barns sårbarhet, som trekker de voksnes oppmerksomhet uten å angripe dem.

I dag er det Severen Suzukis generasjon som er “de voksne”, og de som Thunberg kritiserer. Likevel har kritikken mye av den samme tematikken, og de samme problemstillingene i 2019 som den hadde i 1992. For lite blir gjort, tiden er knapp og nå er det på tide å begynne å lytte til den yngre generasjon. 

Litteratur

Davis, Jeremy. 2016. The birth of the Anthropocene. California: University of California.

Energi og klima. 2019. «Karbonbudsjettet» Hentet 7. November 2019. https://energiogklima.no/klimavakten/karbonbudsjettet/

FN. 2018. «Klimaendringer» Hentet 7. November 2019. https://www.fn.no/Tema/Klima-og-miljoe/Klimaendringer

Hverven, Sigurd. 2018. Naturfilosofi. Oslo: Dreyer forlag

Jamison, Andrew. 2010. «Climate change knowledge and social movement theory”, Wiley Interdisciplinary Reviews: 1: WIREs Clim Change 2010 1 811–823 DOI: 10.1002/wcc.88

Kelfkens, G. et al. 2002. Ozone layer-climate change interactions. Influence on UV levels and UV related effect. Bilthoven. Hentet 7. November 2019. https://www.rivm.nl/bibliotheek/rapporten/410200112.pdf

Moe, Ingeborg. «Nå begynner Greta Thunbergs Americaseilas. Slik er det om bord», Aftenposten 14.08.2019. https://www.aftenposten.no/verden/i/P9eyOz/naa-begynner-greta-thunbergs-amerika-seilas-slik-er-det-ombord

Moe, Trude Haugseth. 2019. «Filosofi: – Verden trenger nye voksne» Hentet 7. November 2019. https://forskning.no/filosofi-forurensning-klima/filosof–verden-trenger-nye-voksne/1558832

NASA. “The Effects of Climate Change” Hentet 7. November 2019. https://climate.nasa.gov/effects/

Turns, Anna. 2019. “Meet generation Greta: young climate activists around the world”. The Gardian, 28.juni

United Nations Environment Program. 1998. “Environnemental effects of ozone depletion”. Hentet 7. November 2019. http://cedadocs.ceda.ac.uk/984/1/Environmental-Effects-Assess98.pdf

UNRIC. «Back in time: What was Rio 1992?» Hentet 7. November 2019. https://unfccc.int/kyoto_protocol

UNRIC. «What is the Kyoto Protocol?» Hentet 7. November 2019. https://www.unric.org/en/rio20/27615-back-in-time-what-was-rio-1992.

VICE news. «Greta Thrunberg Rips World Leaders at the U.N. Over Climate Change”. Filmet (September 2019) Lastet opp (September 2019).
https://www.youtube.com/watch?v=bW3IQ-ke43w&fbclid=IwAR0UzNI1goG_12rCMJfxOgNAFtQS1akmQGQ_V_xrmWxHjbfh7piiEBdtsWA

We Canada. «Severn Cullis-Suzuki at Rio Summit 1992”. Filmet (juni 1992) Youtube video 8.31. Lastet opp (August 2012). https://www.youtube.com/watch?v=oJJGuIZVfLM&fbclid=IwAR1zRYpC4qg3d0M600d67WncNKzwkTIj87-fgyVv56J8h_klg4Es-lYiQF4

---

[1] Ingeborg Moe, «Nå begynner Greta Thunbergs Americaseilas. Slik er det om bord», Aftenposten 14.08.2019. https://www.aftenposten.no/verden/i/P9eyOz/naa-begynner-greta-thunbergs-amerika-seilas-slik-er-det-ombord

[2] Jeremy Davis, The birth of the Anthropocene, University of California 2016: 25-26

[3] Andrew Jamison, “Climate change knowledge and social movement theory”, Wiley Interdisciplinary Reviews 2010, https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/wcc.88

[4] United Nations Environment Program, Environnemental effects of ozone depletion: 1998 assessment, Nairobi, Kenya 1998, http://cedadocs.ceda.ac.uk/984/1/Environmental-Effects-Assess98.pdf: 9-10

[5] Kelfkens, G. et al., Ozone layer-climate change interactions. Influence on UV levels and UV related effect, Bilthoven 2002, https://www.rivm.nl/bibliotheek/rapporten/410200112.pdf: 21-26

[6] «What is the Kyoto Protocol?», Hentet 07.11.19 fra https://www.unric.org/en/rio20/27615-back-in-time-what-was-rio-1992.

[7] «Back in time: What was Rio 1992?», Hentet 07.11.19 fra https://unfccc.int/kyoto_protocol

[8] «Klimaendringer», Hentet 07.11.19 fra https://www.fn.no/Tema/Klima-og-miljoe/Klimaendringer)

[9] “The Effects of Climate Change”, Hentet 07.11.2019 fra https://climate.nasa.gov/effects/

[10] Anna Turns, Meet generation Greta: young climate activists around the world, The Gardian 28.06.2019

[11] «Karbonbudsjettet», energiogklima.no 2019, https://energiogklima.no/klimavakten/karbonbudsjettet/

[12] Trude Haugseth Moe, Filosofi: – Verden trenger nye voksne, Forskning.no 05.10.2019, https://forskning.no/filosofi-forurensning-klima/filosof–verden-trenger-nye-voksne/1558832

[13] Sigurd Hverven, Naturfilosofi, Dreyer forlag, 2018: 59.

[14] Ibid: 60.