Forskerpresentasjon
TV var forbudt – det tente Soilikki Vettenranta
Hun vokste opp i et hjem der TV-titting var forbudt. Det vekket Soilikki Vettenrantas interesse for medier. Hun ble journalist – og etter flere omveier – professor ved NTNUs Institutt for pedagogikk og livslang læring.
Soilikki (70) er nettopp blitt emerita, men skriver og underviser fortsatt.
Les intervjuet med henne her. Hun sammenligner finsk skoleskyting og terroren på Utøya, forteller om grusom historiefortelling fra vinterkrigen, falske nyheter som stormaktspolitikk, om oppveksten på den finske landsbygda, om nordmenns «verdensmestersyndrom» og hvordan dagens unge lever i et flimmersamfunn med sin mediebruk.
Dommedagsprofetier om roboter
I mediene knyttes roboter stadig oftere til dommedagsprofetier.
Det er blant funn stipendiat Roger Andre Søraa ved NTNUs Institutt for tverrfaglige kulturstudier har gjort når han har undersøkt hvordan mediene presenterer roboter, androider og kyborger. Les videre »
– Disney er både «trygt» og «banalt»
Foreldre har en tvetydig holdning til barns bruk av Disney på TV. De synes det formidles trygge familieverdier, men også at det er banalt og fremmer overforbruk.
Dette er funn Ingvild Kvale Sørenssen, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, har gjort i sin forskning.
Sara Brinch: «Å skrive bok sammen ga et løft til alle»
– Denne boken er ikke en antologi, men en bok med sju kapitler og fem forfattere. Vi har skrevet den sammen, og er med det fem forfattere som står bak alle kapitlene. Samarbeidet ga oss alle et løft.
Det forteller Sara Brinch, førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU. Hun viser frem den nye boken Forestillinger om fortid. Historisk fiksjon i film og fjernsyn.
– Det var lærerikt med en slik samskriving av tekster, der vi gjennom skriveprosessen også roterte på hvem som satt på ansvaret for den enkelte teksten, forteller hun.
Inn i kunsten – ut av boksen
Med kunsten får han oss ut av boksen. Dette er professor Andrew Perkis’ metode for å frigjøre kreativitet og skape innovasjon.
Det er i hvert fall det han forsker på – blant annet i samarbeid med Adresseavisen.
– Hva er du mest interessert i som forsker?
– Skjæringspunktet mellom kunst og teknologi, svarer Andrew, og utdyper:
Digital misjonær som kjører akademisk slalåm
Han leste det som var spennende, ikke pensum. Den akademiske starten gikk derfor ikke helt bra. Men nå er han professor, Arne Krokan, ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Som guttunge tjuvkoblet han og kameratene billykter fra en opphogger og laget den første flombelyste slalåmbakken på Dokka.
Den akademiske ferden har også vært slalåm. Merittene spenner fra kvinnesosiologi og tungtransportstøy, til informasjonsøkonomi, krisekommunikasjon, digital pedagogikk og statistikk for dem som er dårlige i matte … for å nevne noen eksempler.
NTNU-professor studerer populistiske politikere og medier
Som ungdom ble interessen vekket for politiske maktkamper i media. Som NTNU-professor leder Toril Aalberg nå 85 forskere fra 30 europeiske land i et team som undersøker forbindelsen mellom populistiske politikere, medier og publikum.
– Dette er et under-forsket felt. Og det er viktig fordi populistiske partier har vært på fremmarsj i Europa. Det sier NTNU-professoren ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, som tidligere også har forsket ved institusjoner i Oslo, Dublin og i California. Men hun er fra Trondheim, og har de fleste årene som forsker vært ved NTNU. Les videre »
Siste kommentarer