Digitale og sosiale medier er blitt dominerende kulturelle verktøy. Dette er tema i den nye boken Mediepedagogikk og mediekompetanse. Danning og læring i en ny mediekultur. To NTNU’ere fra Institutt for pedagogikk og livslang læring er redaktører: førsteamanuensis Daniel Schofield og universitetslektor Vegard Frantzen.
Her presenterer redaktørene sin nye bok:
Se for deg en statsministerkandidat som ikke er på Facebook eller Twitter. Tenk deg et universitet uten et LMS – et ”learning management system”. Tenk deg en hverdag uten å bruke smarttelefon. Vanskelig? Umulig? Det er bare 14 år siden Facebook ble lansert for 14 år siden, Twitter for 12 år siden og iPhone ble lansert for verden i 2007.
Utviklingen innen digital teknologi og medier går i rasende fart, og får betydning for alt det som utgjør hverdagen vår – de daglige rutinene, hvordan vi kommuniserer og lærer og hvordan vi forstår verden rundt oss – og mye mer.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Heftige debatter
Denne utviklingen er ofte gjenstand for heftige debatter. Men diskusjonen om potensialet og konsekvensene ved denne utviklingen er polarisert. Det er som oftest optimistene eller pessimistene som kommer til ordet i mediene, og gjerne er det teknologiutviklerne eller industrien selv som får styre ordskiftet.
Vi mener derfor at det er et stort behov for å utvikle et mer nyansert og pedagogisk fagspråk for å se og analysere hva de digitale mediene betyr for oss mennesker, både når det gjelder læring, oppvekst og hverdagsliv, samfunn og demokrati.
Mediepedagogikk er et fagfelt som har dette som mål, nemlig å utvikle en pedagogisk forankret forståelse for hvordan vi mennesker kan mestre og delta i samfunnet vårt – et samfunn som på så mange vis er dominert av digitale medier og av mediebruk.
Mediedominert samfunn
Antologien Mediepedagogikk og mediekultur. Danning og læring i en ny mediekultur kom ut på Fagbokforlaget nå i februar. Vi inviterte fagfolk som har interessert seg for mediekultur, barne- og ungdomskultur og skole- og utdanningskultur for å samle dette fagfeltet, og skrive noe sammen i en felles bok. Resultatet ble en bok som tar for seg mange ulike problemstillinger knyttet til det å vokse opp, lære og utvikle seg i et mediedominert samfunn:
Ola Erstad fra UiO skriver om digitale læringsliv og om hvordan vi i dag er koblet på mediekanaler på en helt annen måte enn tidligere. Dette gjelder kanskje spesielt barn og unge, men også oss voksne. Hvordan skal vi forstå dette, i hverdagen og i skolen?
Og hvordan skal lærerutdanningen og høyere utdanning gripe an den digitale utviklingen? Dette spørsmålet stiller Fredrik Mørk Røkenes seg, med et fokus på profesjonsfaglig digitalt kompetente lærere. Røkenes er med å lede DigGiLU – det store digitaliseringsprosjektet i lærerutdanningen ved NTNU, og har skrevet et kapittel i boka om hvordan en kan ruste skole og utdanning for en digital fremtid. Den bør ledes av de som kan noe om pedagogikk og læring, altså lærere, rektorer og skoleledere som brenner for undervisning og læring. Samtidig er det viktig at disse lærerne, rektorene og skolelederne kan mye om digitale verktøy, digitalt mediebruk og egnede metoder innenfor ulike fag.
Ansvarlige og engasjerte
Den digitale og medierelaterte utviklingen får stor betydning for demokratiet på godt og vondt – for hvordan vi forstår, deltar og engasjerer oss i demokratiet. De sosiale og digitale mediene er med oss gjennom dagen og i de fleste situasjoner. De bringer oss nyheter, fasiliterer offentlige debatter og personlige uttrykk. Hva har det å si for hvordan vi forstår oss selv og de rundt oss? Hvordan uttrykker vi oss på nett, hva slags historier leser vi og skaper vi på nett?
Slike spørsmål er i dag ikke avgrenset til enkelte deler av livet, men angår selve kjernen i kulturen vår. I boka skriver for eksempel Odin Fauskevåg fra NTNU om hvordan den teknologiske utviklingen spiller inn på vår evne til å være ansvarlige og engasjerte i verden.
Fra lesing til sosialisering
Hvordan vil fremtiden se ut – hvordan vil digitaliseringen og medialiseringen prege oss, dette er prosesser som vanskelig lar seg vanskelig bremse. Da internett kom ble mediebruken typisk preget av informasjonslesing – å lese innhold på nettsider, relativt passivt.
Etter hvert har internett og internetteknologi blitt mer komplisert og mangefasettert, og handler nå mye mer om det sosiale, om kommunikasjon og relasjoner. Mediene har således på mange måter blitt våre viktigste sosiale verktøy. Hva blir det neste utviklingstrekket? I hvor stor grad vil vi preges av det skjulte internettet og robotisering? Hva vil ’the internet of things’ gjøre med oss og hverdagen vår – i arbeidslivet og hverdagens sysler? Vi trenger å forstå dette, og vi trenger å lære om det. Reijo Kupiainen fra NTNU og Universitetet i Tampere foreslår nye pedagogiske teorier knyttet til dette i ett av kapitlene i boka.
Disse spørsmålene og mange flere finner du svar på i kapitlene til bidragsytere i vår nye antologi Mediepedagogikk og mediekompetanse. Danning og læring i en ny mediekultur.
Forfatterne i boka er:
- Redaktør: Daniel Schofield, førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
- Redaktør: Vegard Frantzen, universitetslektor, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
- Svein Østerud, professor emeritus ved Universitetet i Oslo
- Ola Erstad, professor ved Universitetet i Oslo
- Reijo Kupiainen, professor II ved NTNU og lecturer ved Universitetet i Tampere
- Anne Torhild Klomsten, førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
- Odin Fauskevåg, førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
- Elisabeth Staksrud, professor ved Universitetet i Oslo
- Jan Frode Haugseth, førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
- Fredrik Mørk Røkenes, førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
- Anne-Mette Bjørgen, førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet
- Geir Haugsbakk, førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet
- Yvonne Fritze, førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet
- Soilikki Vettenranta, professor emerita, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
(Artikkelen er publisert først på bloggen NTNU samfunn, språk og kultur.)