Her skriver vi om medieforskning ved NTNU

Din egen personlige avis – tenk det!

av 19. mai 2016 i Forskermiljø, Ukategorisert med 1 Kommentar

– Tenk deg ei avis som var skreddersydd for akkurat dine interesser, sier postdoktor Jon Espen Ingvaldsen og ser drømmende utover 200 norske medieledere samlet til seminar i Bergen.

Jon Espen Ingvaldsen

Jon Espen Ingvaldsen

«Kan forskningen redde mediebransjen?» Såpass dristig tittel var det for fire medieforskere som skulle fortelle norske toppledere i media hva de driver med, og hva de kan gjøre. To kom fra NTNU: Jon Espen Ingvaldsen samt professor Andrew Perkis. Det er NxtMedia, som blant annet er arena for samarbeidet mellom NTNU og Polaris Media, som har koblet forskerne med årskonferansen i Mediebedriftenes Landsforening. De var samlet i Bergen i forrige uke under Nordiske mediedager.

Visjonene i prosjektet

– Den skreddersydde avisen for dine interesser.

– At avisen endrer seg etter hvor du er og hva du holder på med.

– Og at avisen utover nyheter også inkluderer innholdet fra sosiale medier som er relevant for deg, samt offentlig informasjon for ditt behov.

Dette er visjonene for prosjektet RecTech. Her bidrar Norges forskningsråd, Adresseavisen og Cxense med 40 millioner kroner. NTNU skal sammen med VTT i Finland og samarbeidspartnere i medieindustrien utvikle ny teknologi for å nettaviser og digitale nyhetstjenester som er mer relevante for og tilpasset den enkelte leser.

Intens jakt på løsninger

Professor Jon Atle Gulla er ansvarlig for prosjektet, mens kollega Jon Espen Ingvaldsen fikk gleden av presentere det for en hardt presset bransje som leter intenst etter nye digitale løsninger:

– Når du kjøper ei vanlig papiravis, får du oftest ei fyldig blekke med artikler om mange forskjellige temaer skrevet for ulike lesergrupper. Det står mye i ei avis, og du finner stort sett noe som vekker interesse. Og avisa er dønn lik den han foran deg i kioskkøen kjøpte, sa Ingvaldsen om den tradisjonelle avisen.

– Kanskje er det ikke alt som er like interessant for hver enkelt leser.  Selv om redaksjonen sitter på mye informasjon om sine lesere, er det ikke gitt at utvalget av nyheter er like attraktivt for alle de som gjerne vil kjøpe avisa.  Avislesere er like forskjellige som folk flest. Noen ønsker seg mer kulturstoff og blar oppgitt forbi smøretipsene til Marcialonga. Andre går direkte til kjendisstoffet og ignorerer alt som ikke har fargesprakende bilder ved siden av.  Selv om det er vanskelig å akseptere, kan det også være noen i Trøndelag som av og til hopper over de 10 daglige sidene med Rosenborg-stoff i Adresseavisen, fortsatte Ingvaldsen.

Brukeropplevelsen

Han gjorde et poeng ut av at mediene samler inn store mengder data om sine brukere, men at de i liten grad har anvendt datahøstingen til å forbedre brukeropplevelsene. Ingvaldsen fortsatte om hvordan forskningen skal gå løs på utfordringen:

– I prosjektet skal vi kombinere avanserte lingvistiske teknikker for innholdsanalyse med anbefalingsteknikker og tunge maskinlæringsteknikker for brukeranalyser. Et sentralt spørsmål er å finne ut om en maskin kan forstå innholdet av en nyhetsartikkel? Og videre, om en maskin kan forstå lesernes behov og interesser over tid?

Prosjektet tar også for seg flere aspekter for morgendagens nyhetsformidling:

– Hvilken grad av personalisering er ønskelig eller akseptabel fra lesernes synspunkt? Og hva er en god balanse mellom automatisk anbefalte artikler og artikler valgt ut på redaksjonell basis?, spør Ingvaldsen.

En utfordring er å unngå «filterboble», at man bare får stoff om det man har vist interesse for. En unik del av forventningene til journalistiske produkter er jo å få informasjon om noe man ikke visste noe om.

Fire års forskning

– Prosjektet vårt har snart jobbet i det første av sine fire år. Og i perioden vår skal vi også høste erfaringer om hvordan vi kan bruke ulike teknikker om dette på levende nyheter og reelle lesere, fortalte Jon Espen Ingvaldsen til de fremmøtte medielederne.

Professor Andrew Perkis presenterte også noe av sine medieprosjekter. Det vil vi skrive mer om til i en egen artikkel.

En annen medieforsker som fortalte om sin forskning på konferansen var Ingrid M. Tolstad fra Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA – om hvordan mediehus jobber med innovasjon. Martin Holmberg deltok også fra Lindholmens Science Park i Sverige som presenterte et prosjekt om de nye utfordringene mediene har om å fylle sin rolle i det demokratiske samfunnet.

Adresseavisens Rolf Dyrnes SVendsen introduserer fire medieforskere på konferansen "Medieleder 2016" i Bergen. Fra venstre: Martin Holmberg (Lindholmens Science Park, Sverige), Ingrid M. Tolstad (Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA), Jon Espen Ingvaldsen (NTNU) og Andrew Perkis (NTNU).

Adresseavisens Rolf Dyrnes Svendsen introduserer fire medieforskere på konferansen «Medieleder 2016» i Bergen. Fra venstre: Martin Holmberg (Lindholmens Science Park, Sverige), Ingrid M. Tolstad (Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA), Jon Espen Ingvaldsen (NTNU) og Andrew Perkis (NTNU).

 

 

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Det finnes en kommentar

URL for tilbakesporing | Feed for kommentarer

  1. Arne Krokan sier:

    Dette er et bra initiativ og det er på tide at også den norske mediebransjen tenker innovasjon utover å innføre «betalingsmurer» for innholdet.
    Spørsmålet nå er om det kanskje er for sent å komme med dette nå. Det står jo allerede Facebook og «Instant articles» på beskrivelsen som gis i teksten over. Hvordan skal norske aktører få til dette bedre enn Facebook? hvordan skal de greie å ta betalt for innholdet i konkurranse med det beste innholdet som i alle fall enn så lenge er gratis tilgjengelig? hvordan skal de greie å utvikle plattformene slik at de kan gjøre bruk av Facebooks algoritme Edgerank, fordi Facebook er faktisk den eneste aktøren som vet hvem vi samhandler med, når vi gjør det, hva vi er interessert i osv.
    Jeg håper noen lykkes med et slikt prosjekt, men for å gjøre det er det viktig å ikke bare fokusere på å utvikle teknologien og algoritmene, men også på forståelsen av hva to-sidige markeder er, hva plattformøkonomi er, hvordan delingsøkonomi utvikles og vokser, samt en rekke andre problemstillinger som nå analyseres gjennom den voksende litteraturen om «plattformøkonomi».
    Lykke til fra
    -arne krokan (professor ISS, NTNU)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp