Hun skal undersøke terrorens ansikt

Hun har fått støtte fra Forskningsrådet til prosjektet «Face of Terror». Medienes gjengivelser av terroristenes ansikter, både i nyheter og fiksjon, skal undersøkes.

Vi vil vite mer om prosjektet Anne Gjelsvik leder. Hun er professor ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Gjelsvik omtaler seg selv som filmviter. Hun begynte å studere film fordi hun ville finne ut mer om hvordan filmmediet fungerer, og hvordan film kan skape spesielle opplevelser.

– Gratulerer med støtten til prosjektet «Face of Terror».

– Prosjektets fulle navn er «Face of Terror: Understanding Terrorism from the perspective of Critical Media Aesthetics», forteller Gjelsvik.

Hun sier også at hun har vært ved NTNU siden hun studerte film. Og det var disse studiene som ledet til en mer teoretisk interesse, og etter hvert ansettelse.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Eksempler på medienes fremstilling av terroristansikter.

 

– Hva er dere nysgjerrige på å studere i dette prosjektet?

– Vi er interessert i medienes betydning for vår forståelse av terrorisme, sier hun.

– Vårt utgangspunkt er at mediene ikke bare representerer terrorhendelser, men spiller en aktiv rolle i å forme forståelsen av et av vår tids mest presserende spørsmål. Vårt utgangspunkt er som tittelen på prosjektet antyder – ansiktet – og vi studerer mediering av terrorister og ofres ansikter i et forsøk på å forstå rollen mediene har i identitetsskapende og kulturelle prosesser.

– Vårt hovedeksempel er 22. juli. Vi undersøker her avis, fotografi, litteratur med mer. Men gjennom våre internasjonale samarbeidspartnere vil vi blant annet også undersøke andre virkelige hendelser, samt fiksjon. Vi er for eksempel interessert i å undersøke stereotyper omkring hvordan en terrorist ser ut slik dette kommer til uttrykk i populærfilm.

• Dette er andre artikkel som presenterer NTNUs medieforskere. Første artikkel var om Toril Aalberg. Flere presentasjoner kommer. Tips oss gjerne på medialab@ntnu.no.

– Kan du si litt om hvilke fagfelt som skal brukes i dette prosjektet?

– Prosjektet er medieteoretisk og hviler tungt på nyere medieteori. De mest sentrale forskerne i prosjektet har kompetanse på fotografi, ved Aud Sissel Hoel (NTNU) og Mette Mortensen (Københavns universitet). Og vi har kompetanse på film, ved meg selv, Robert Burgoyne (St. Andrews) og Mary Ann Doane (Berkeley). I tillegg vil Ingvild Folkvord (NTNU) som har bakgrunn fra litteratur jobbe spesielt med rettsaksmateriale, inkludert lydopptak. I referansegruppen har vi også med en spesialist på nevro-psykologi.

– Hvem og hvor mange er med på dette prosjektet?

– Vi er tre forskere fra NTNU som skal jobbe på dette prosjektet gjennom hele perioden, og seks internasjonale partnere som skal delta i litt ulikt omfang. I løpet av våren 2016 skal vi ansette en stipendiat.

– Hva er det av din tidligere forskning dette prosjektet bygger videre på?

– Prosjektet er en videreføring av min interesse for hvordan filmmediet påvirker våre forestillinger om hvordan den virkelige verden er.

– Jeg har jobbet mye med amerikansk populærfilm, særlig rollene volden spiller i slike filmer. Jeg opplever at dette prosjektet følger den linjen forskningen min alltid har hatt; forholdet mellom medier og samfunn. De siste årene har jeg også vært interessert i medieteori, og dette prosjektet har en stor komponent av teoriutvikling, forteller professor Anne Gjelsvik.

I sin tid tok hun doktoravhandling på hvordan norske filmkritikere evaluerte vold i amerikansk film på 1990-tallet.