Her skriver vi om medieforskning ved NTNU

Film og bildeteknologi er profilen for NTNUs største medieforsker-fagmiljø

av 26. januar 2016 i Forskermiljø, Ukategorisert med Ingen kommentarer

Det handler mye om film og bildeteknologi ved NTNUs største fagmiljø for medieforskning – ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Men nye temaer vokser frem, blant annet om terror og om mediebrukens konsekvenser for miljøet.

Instituttleder Anne Marit Myrstad.

Instituttleder Anne Marit Myrstad.

Instituttleder Anne Marit Myrstad ved IKM er professor i filmvitenskap. Instituttet hun leder ved NTNU i Trondheim ruver blant de norske medieutdanningene. Bortimot 500 av studentene ved dette instituttet studerer film- eller mediefag.

Nå er instituttlederen nysgjerrig på nye muligheter som har oppstått ved fusjonen, blant annet å finne ut hva de kan få til sammen med medieteknologene ved NTNU i Gjøvik.

– Av instituttets 29 faglige ansatte så er nok halvparten tilknyttet Seksjon for film- og bildemedier, som er den medierettede seksjonen vår. Et voksende antall doktorgradsstipendiater hører også til dette fagmiljøet, forteller Myrstad.

  • Dette er første artikkel som presenterer et av fagmiljøene på NTNU hvor det drives med medieforskning. Flere presentasjoner kommer.

– Hvis vi ber deg liste opp noen stikkord som beskriver mediestudiene ved Institutt for kunst- og medievitenskap, hva vil du da nevne?

  • Audiovisuelle uttrykks estetikk og samfunnsrolle
  • Film- og mediehistorie
  • Filmanalyse
  • Visuell kultur: bildeteknologi og bildeteori
  • Medieøkologi

– Instituttet har jo både kunst og media, hva er det som spesielt kommer frem ved å sette disse sammen?

– Medieuttrykk er i mange tilfeller kunst og kan utforskes som sådan. Interesse for kunstdimensjonen

bidrar utover dette til vektlegging av medienes estetiske dimensjoner og kan gi økt innsikt i det audiovisuelles betydning for eksempelvis medienes retorikk, popularitet og identitetsskaping, forklarer Myrstad.

– Men hvis spørsmålet er stilt med bakgrunn i instituttnavnet vårt, viser kunst- og medie først og fremst til instituttets flerfaglighet, at film- og mediefagene ved NTNUs humanistiske fakultet deler instituttilhørighet med kunstfaglige disipliner som kunsthistorie og drama og teater. Samtidig er altså kunst og estetikk sentrale interessefelt og perspektiv for våre film- og mediestudier, sier hun.

– Hvor stort er instituttet, i antall mennesker?

– Vi har opp imot 700 studenter ved instituttet, og av disse tilhører mellom 450 og 500 våre film- og medievitenskapelige program. Av de 29 faglige stillingene er omlag halvparten tilsatt ved seksjon for film- og bildemedier. Her har vi for tiden fem egne ph.d.-kandidater, to nye under tilsetting, og seks som er tilsatt ved høgskoler. Vi har store forventninger til et nytt doktorgradsprogram i audiovisuelle medier etablert i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer.

Filmstudiene er blitt spesielt populære.

Filmstudiene er blitt spesielt populære.

– Sett fra utsiden forbindes dette NTNU-instituttet med film. Hva sier du til det?

– Det avhenger nok hvor en ser det ifra. Blant teater- og dramainteresserte er vi nok først og fremst det ledende miljøet for kunstbasert forskning og prakstisk-teoretisk undervisning på teaterfeltet. Men fra et mediefaglig ståsted er det imidlertid naturlig at film slår inn først som assosiasjon.

– Kan du kort fortelle litt om forhistorien til det som er blitt instituttets fagmiljøer i dag?

– Vårt mediefaglige bidrag har sitt utspring i filmfaget slik det fra 1970-tallet ble tilbudt – for første gang i Norge – ved det som da het Institutt for drama, film og teater.

– På 1980-tallet var et bredere mediefag under oppbygging. Hos oss skjedde det gjennom samarbeid med andre fag, først tekst/bilde-området innen litteraturvitenskap, de samfunnsvitenskapelige fagene pedagogikk og psykologi, og dernest sosiologi.

– Bildeforskningen ble flyttet til vårt institutt, og sammen med film- og fjernsynsstudier ble det

vårt bidrag inn i det tverrinstitusjonelle fagområdet som nå kjennetegner mediefaget ved NTNU.

Instituttlederen kan også fortelle at filmvitenskap samtidig fikk eksistere og ekspandere som selvstendig disiplin side og side med mediefaget.

– Med egne undervisningstilbud i både filmvitenskap og film- og videoproduksjon har vi alltid hatt flere film- enn bildeforskere.

– At vår mediefaglige profil forbindes med film skyldes nok også at studietilbudet i film- og videoproduksjon er blitt spesielt populært. Der produserer masterstudentene spillefilm. Dessuten har vi produktive filmforskere som er aktive og synlige i debatter som fenger bredt, enten det gjelder kjønn og sex på film, norske filmforhold, etiske dilemmaer i dokumentarfilm, historiebasert fiksjon og så videre, forteller Myrstad.

– På hvilke fagfelt vil du si at instituttet gjør en særlig innsats?

– Mens vi allerede har vært inne på medieestetikken som interessefelt, forbindes nok medieforskningen ved vårt institutt i økende grad også med en eksperimentell og tverrfaglig orientert bildeteknologisk forskning.

– Gjennom flere påfølgende forskningsprosjekt skaper vi ny forståelse av bilde og bildekultur gjennom studier av medisinsk bildeteknologi. Og i en tverrfaglig studie av kultursektoren søkes ny forståelse for hvordan nye bildeteknologier bidrar til kulturelt mangfold.

Miljø er et nytt tema. Fagmiljøet ved IKM går i dag i bresjen når det gjelder å utvikle en medieøkologisk diskurs rundt selve medieteknologiens miljøkonsekvenser. Og videre, en dimensjon som er kritisk mot journalistikken finner vi også i en ny og bredt anlagt studie av nærbildets funksjon i mediedekningen av terror. Dette er nye temaer vi vil høre mer om, sier Myrstad.

– Kan du si litt om ambisjonene, noe dere ønsker å strekke dere spesielt etter i tiden fremover?

– Generelt er ambisjonen å videreutvikle forskegrupper som gjennom nasjonale og internasjonale nettverk kan konkurrere om forskningsmidler og levere forskning som gjør en forskjell både i fagsammenheng og mer allment.

– Mer spesifikt skal vi fortsatt bidra til ny kunnskap i grenselandet mellom medieestetikk og bildeteknologi. Vi skal også i enda større grad utnytte våre forutsetninger når det gjelder å utvikle praksisbasert kunnskap om audiovisuell fortelling.

– Initiativ til fordel for kunst og teknologi som nytt satsningsområde ved NTNU er svært interessant for alle instituttets fagområder. I den sammenheng er vi også nysgjerrige på forskningssamarbeid med NTNUs nye mediefaglige miljø i Gjøvik, avslutter instituttlederen.

Slik presenterer IKM seg på sin hjemmeside.

Slik presenterer IKM seg på sin hjemmeside.

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp