NTNU-professor studerer populistiske politikere og medier

Som ungdom ble interessen vekket for politiske maktkamper i media. Som NTNU-professor leder Toril Aalberg nå 85 forskere fra 30 europeiske land i et team som undersøker forbindelsen mellom populistiske politikere, medier og publikum.

– Dette er et under-forsket felt. Og det er viktig fordi populistiske partier har vært på fremmarsj i Europa. Det sier NTNU-professoren ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, som tidligere også har forsket ved institusjoner i Oslo, Dublin og i California. Men hun er fra Trondheim, og har de fleste årene som forsker vært ved NTNU.

• Dette er første artikkel som presenterer en av NTNUs medieforskere. Flere presentasjoner kommer. Tips oss gjerne på medialab@ntnu.no.

– Men før vi spør mer om populistene, hva er dine spesialinteresser som medieforsker?

– Jeg er spesielt interessert i politisk kommunikasjon. Det er skjæringsfeltet mellom medier, politiske aktører og publikum. Mange av forskningsspørsmålene er relatert til hvilken rolle mediene spiller i demokratiske samfunn.

– Hva var det som vekket denne interessen for politiske maktkamper i media?

– Den grunnleggende interessen for media og politikk har vært der siden jeg gikk på videregående, men min egen forskning på politikk og media begynte ikke før etter at jeg var ferdig med doktorgraden.

– Den gangen, ved årtusenskiftet, var det nesten ingen norske samfunnsforskere som studerte hvordan mediene påvirket forholdet mellom partier, politikere og velgere. Samtidig var det flere forhold som antydet at medienes betydning på mange måter ble stadig viktigere. Parallelt med at jeg leverte inn doktoravhandlingen min, sendte jeg inn en søknad til Forskningsrådet om en post.doc-stilling for å studere medievalgkampen i 2001.

I Toril Aalbergs doktoravhandling i statsvitenskap studerte hun opinionens holdninger til økonomisk fordeling. Det ble koblet opp mot den økonomiske konteksten og politikken i ulike land og tidsperioder.

– Nå forsker du på populistiske politikere i media, fortell litt om det.

– I 2014 satte vi gang et stort internasjonalt forskningsnettverk for å studere populistisk politisk kommunikasjon. Jeg leder dette prosjektet, som går frem til sommeren 2018. Det er finansiert av COST (European Cooperation in Science and Technology) og EUs rammeprogram Horizon 2020. Vi er 85 forskere fra 30 ulike europeiske land.

– Formålet er å fremskaffe systematisk kunnskap om hva som kjennetegner populistiske aktørers kommunikasjon, hvilken rolle mediene spiller for denne kommunikasjonen, og hvordan publikum og andre, ikke-populistiske partier, reagerer på slik kommunikasjon.

– Dette er et under-forsket fagfelt, men nå er vi i alle fall i gang, og den første boka kommer sommeren 2016.

– Tverrfaglig samarbeid, har det gitt deg noe helt spesielt noen gang?

– Ja, i situasjoner hvor vi alle kommer fra den samme bakgrunnen kjenner vi jo stort sett til de samme teoriene, forskningen og metodene. I settinger hvor det er større grad av tverrfaglighet, er sannsynligheten større for at vi har noe nytt å tilføre hverandre.

– Første gang jeg virkelig opplevde dette var på en av de nasjonale fagkonferansene i medievitenskap. For første gang kunne jeg virkelig tipse folk om nyttige perspektiver og metoder som jeg frem til da tok som en selvfølge at de andre kjente til.

– På samme måte var det nyttig å få innspill fra medievitere og journalistikkforskere som satt på annen type kunnskap enn «valgforskerne» som jeg stort sett hadde samarbeidet med tidligere.