Bilde av Ordsky som ble laget av deltagere på Læringstreffet
På hvilken måte bruker du Microsoft Onenote? Hvilket av de lilla ikonene var det igjen, tenker du kanskje? Jo, det er der jeg skriver møtenotater, tenker kanskje noen andre. Onenote bruker vi som digital tavle og verktøy for samskapte forelesningsnotater, sier Arnhild Lunde og Tonje Vedde Fiskerstrand. Student Dana Haberberger samler all informasjon i et emne i Onenote. Det gir oversikten hun trenger. De har funnet ut at det skjuler seg et kraftig og funksjonelt verktøy bak det lilla ikonet,for både undervisere og studenter. Det må vi lære av!
Lunde og Fiskerstrand på Institutt for IKT og realfag i Ålesund opplevde i utforming av nye læringsareal at de savnet tavlene de tidligere hadde brukt. Det er nyttig å vise utregninger til studentene underveis i undervisningen. Dette var starten på utviklingen av bruken. Gjennom ulike behov som dukket opp ble det klart at Onenote kunne spille en rolle som støtte i flere kontekster av undervisning og læring. Tavle i fysisk og digital undervisning, delte forelesningsnotater, faglig veiledning og tettere kontakt med studentene, noe som ble ytterligere aktualisert i mars 2020.
Seksjon for Læringsstøtte har startet opp igjen med Læringstreff for alle ved NTNU som har interesse av å delta med erfaringsdeling, refleksjon og muligheter for å stille spørsmål. Gode idéer og erfaringer blir enda bedre når de deles med andre. Det gjelder ikke minst bruken av digitale verktøy, og vi vet at det finnes mange dyktige folk og mye bra undervisning på NTNU. Send oss en melding via NTNU Hjelp om du vil bidra på et fremtidig Læringstreff!
Ofte stilte spørsmål om hvordan planlegge undervisning høsten 2020
Planlegging av høstens undervisning vil for mange innebære en god del endringer. Gerd Johanne Hestnes, NTNU Læringssenteret, spurte Patric Wallin, Institutt for pedagogikk og livslanglæring, seks av de mest aktuelle spørsmål som har kommet frem i dialog med undervisere. Vi håper at svarene kan være nyttig for deg som planlegger undervisningen din.
Patric Wallin, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring
1. Jeg har verken fått undervisningsrom med Panopto eller Zoom Rooms høsten 2020. Hvordan kan jeg legge opp undervisningen min da mtp. å undervise for både fysiske og digitale studenter?
Det er stor etterspørsel etter rom man kan streame fra, og selv om disse rommene har visse funksjoner som kan gjøre ting enklere, så kan de i lengden gjøre det vanskelig fordi de krever mye av deg som underviser. Du må forholde deg til flere ulike faktorer når du underviser i disse rommene; til faget som du underviser i, til studentene som sitter i klasserommet, til studentene som er med online, og i tillegg må du både forholde deg til og håndtere teknologien. En utfordring med å ha noen studenter til stede fysisk og andre digitalt, er at digital undervisning krever en litt annen tilnærming hvor vi må justere måten vi prater og interagerer med hverandre på. Og dette fungerer bra så lenge vi er i et rent online-miljø, men utfordringen blir når vi har et både-og-miljø. Noen får til dette bra, men i værste fall kan dette bli en dårlig erfaring for både studentene som er fysisk til stede, men også for studentene som deltar digitalt.
En annen tilnærming til hvordan man kan planlegge høstens undervisning kan være å begynne med spørsmålet «Hvordan kan jeg formidle faget mitt på en annerledes måte?» Og «Hvordan kan jeg jobbe sammen med studentene mine på andre måter enn å streame en forelesning?» Hybrid undervisning er et bredt begrep som inkluderer mer enn sanntidsoverføring av undervisning, eller av kombinasjonen fysisk og digitalt læringsmiljø. Sanntidsoverføring er én måte å gjøre det på, men dette er langt ifra den eneste muligheten vi har. Hybrid undervisning kan også være å tilby visse læringsaktiviteter digitalt, og visse læringsaktiviteter fysisk på campus. Forsøk å dele opp undervisningen så mye som mulig hvor du enten har studentene online eller på campus.
2. Jeg skal ha ca. 150 førsteårsstudenter i et teoritungt fag denne høsten hvor 2 timers bolker med forelesninger er satt opp. Jeg må trolig kjøre heldigitalt pga. at jeg er i risikogruppe. Hvordan kan jeg få til god digital undervisning for en slik stor gruppe?
Her ville jeg tenkt ulike løsninger samtidig. Det første ville jeg ha spurt meg selv er: «Hva er det mest sentrale i emnet?» «Hva er de sentrale begrepene, hva er de sentrale teoriene og hva er det viktig at studentene får med seg?» Dette er den faglige biten. Lag ei liste. Deretter kan du undersøke om det allerede finnes noen læringsressurser på disse begrepene og teoriene – kan du gjenbruke noe som noen andre har lagd? Du som underviser trenger ikke produsere alt materiale selv! Du kan godt se til om noe allerede finnes. Du kan også bruke litteraturen og pensumlisten aktivt; ikke bare ha pensum som en liste og be studentene lese, men gå inn og si «til neste gang vil jeg at dere leser det og det kapittelet» som du også stiller noen refleksjonsspørsmål til som støtter studentene i sin egen utvikling, slik at de kan relatere det de leser til egne erfaringer og egen hverdag.
Det andre spørsmålet jeg ville stilt meg selv handler om hvilken type relasjon jeg vil ha til studentene. «Hvordan vil jeg jobbe sammen med de? Hvordan kan jeg bygge trygghet og fellesskap slik at de kjenner en tilhørighet til det vi holder på med?» Og akkurat dette tror jeg er et veldig sentralt element når det gjelder førsteårsstudentene. Å gi studentene en mulighet til å bidra til et fellesskap, utvikle tilhørighet og jobbe sammen med meg som underviser.
Når det gjelder to timersbolkene som er avsatt som synkrontid med studentene, så tenker jeg at disse skal vi ta vare på. Det er det mest sentrale, og her tenker jeg at samhandling står sentralt. Her går det kanskje an å dele studentene inn i tre grupper, slik at du har 50 studenter i hver gruppe, og kanskje kan du utvide tiden litt, slik at du i hvert fall har en time med hver av gruppene hver uke. Og om du ikke kan være på campus fordi du er i risikogruppe, så kjør disse timene digitalt med fokus på dialog. Forberedelser til timene kan kanskje være at studentene har jobbet med å se noen videoer som du enten har funnet på nett eller produsert selv, de har lest pensum og så jobber de med spørsmål under disse timene. Du kan også gi studentene mulighet til å stille spørsmål selv. Be de ta med seg spørsmål rundt hva de strever med av pensum, kanskje kan de sende spørsmålene på forhånd? Eller de kan gjøre det direkte i timene. Og så jobber dere igjennom spørsmålene i disse timene. Så i stedet for å gjøre dette med 150 studenter samtidig som kan være veldig krevende, så kan det kanskje være lettere med mindre grupper. Mindre grupper kan også være med å tilrettelegge for trygghet og tilhørighet. Om de tre gruppene blir litt ulike, så har ikke dette noe å si. Det viktigste er at timene gir mening og er relevante til gruppene. Om du har mulighet til å undervise på campus, så kan en løsning være at for eksempel to av gruppene har sine timer på campus, mens den tredje gruppen foregår digitalt. Her finns det flere muligheter.
3. Hvordan kan jeg bli kjent med studentene når jeg skal undervise digitalt? Under vårsemesteret 2020 rakk jeg å bli kjent med studentene ved «vanlig» undervisning før vi måtte flytte undervisningen digitalt, mens nå blir undervisningen digital fra starten av…
Dette er kanskje den delen jeg selv gruer meg mest til. Dette er utfordrende, men jeg tenker at dette kan vi få til på ulike måter. For når vi underviser digitalt så tror jeg vi generelt prater mer og lytter mindre. Og det må vi gjøre om på. Vi må sette av mer tid til å lytte til studentene, og dette tror jeg er spesielt viktig i starten for å bygge fellesskap. Det kommer til å ta tid, men jeg tror vi kan få til dette ved å ha et bevisst forhold til hvordan vi forvalter de første 4-6 timene i et emne. Så dette bør være hovedfokus i starten; bli kjent med studentene, jobbe aktivt med de, og senere kan man gå mer inn på det faglige. Og kanskje vil mange da si at «dette har vi ikke tid til, fordi vi har så mye pensum som skal gjennomgås», men kanskje kan det faglige foregå asynkront?
Èn måte å bli kjent med studentene på er å be de sende inn forventningene de har til emnet; «Hva er dine forventninger til emnet? Hva håper du å få ut av dette? Hva forventer du av meg som underviser? Og hvordan tenker du at du skal jobbe med emnet og din egen læring?» Og da har jeg dette som utgangspunkt. På denne måten blir jeg også bedre kjent med studentene mine; hvilke problemer og utfordringer har de? Er det noe de trenger? Denne forståelsen tar jeg med meg når jeg underviser, og dette er kanskje et skifte fra å være produktorientert til å bli mer relasjons- og prosessorientert; hvordan kan vi være til stede her og nå, og hvordan kan vi skape noe som gir mening sammen. For noen mennesker er det også lettere å åpne seg i digitale miljø, men som sagt, dette er også noe jeg gruer meg til, nettopp fordi jeg ikke har så mye erfaring med å bygge relasjoner i et onlinemiljø.
4. Jeg ønsker å undervise med bruk av forelesninger i sanntid i Collaborate. I vår opplevde jeg at mange studenter ikke slo på kameraene sine, noe som jeg opplevde som å snakke til en svart vegg. Hva kan jeg gjøre?
Dette følte jeg selv på i starten i våres. Det var litt ubehagelig å snakke til en skjerm og ikke ha noen aning om det satt noen der på andre siden og lyttet. Men dette kom jeg over på to måter. For det første tenkte jeg at jeg må ha den tillitten til studentene at de faktisk sitter der og lytter. Og selv om det bare er én student som sitter der og lytter og alle andre gjør noe helt annet så tenker jeg at da gjør jeg mitt beste for den ene studenten. Og i stedet for å ha en antakelse om at det er ingen som sitter der så tenker jeg at det er mange der som lytter aktivt til det jeg sier. Og dette er en grunnholdning som jeg går inn med og så forsøker jeg å engasjere meg selv om studentene ikke skrur på kameraene sine.
Og det andre jeg har lurt på er «hvorfor gjør studentene dette?» Er det slik at de ikke er så interesserte? Men så hadde jeg en lang diskusjon med en venn i USA, og da snakket vi om at kanskje studentene ikke vil, eller kan, vise hvor de sitter. For det kan være skambelagt å vise frem sitt eget hjem. Vi tror kanskje at alle studenter har det fint, at de har sine egne hybler, der de kan sitte og studere, men realiteten er kanskje annerledes. Hvis alle studentene har på kamera, og så er det den ene studenten som må sitte et annet sted, eller som har et veldig lite rom, og som føler seg utenfor hvis de andre kan se hvor hen sitter, så tenker jeg «ok», det finnes nok flere grunner til at studentene ikke vil slå på kamera, og dette tror jeg vi må akseptere. Samtidig kan vi snakke med studentene om dette, for eksempel si at «jeg har behov for at dere slår på kamera, det er veldig hyggelig om jeg kan se dere, og det hjelper meg når jeg skal undervise. Samtidig har jeg stor forståelse for om noen ikke vil slå på kamera». En slik samtale kan kobles til dette med forventninger og avklaringer oss imellom, og vi kan bruke slike situasjoner som en inngang til samtale med studentene.
5. Studentene ber ofte om videoopptak… Men jeg ønsker ikke å ta opp alle forelesningene mine som video som jeg sender ut. Hvordan kan jeg forklare dette til studentene?
Her er det flere ting vi kan fundere litt på. Det ene er at studentene kanskje ber om videoopptak fordi de føler det gjør det lettere for de å repetere. Og her kan det ligge ulike årsaker under. Noen studenter tenker kanskje at det vil være raskere å se eller lytte til videoopptakene, kanskje spille de av med litt raskere hastighet, og da få med seg det viktigste, og da tenker jeg at de kanskje har et poeng. Det andre er at hvis vi har seminar eller diskusjonsgrupper, og hvor dette er noe av det sentrale i emnet, da spiller videoopptak mindre rolle, fordi det er det å være til stede, der og da, når det skjer, som er det viktige. Og det hjelper ikke så mye å se videoopptak av dette fordi det er nettopp dette å kunne interagere med hverandre og bygge kunnskap som står sentralt. Så kanskje løsningen er å skille mellom ulike funksjoner; videoopptak som ren faglig formidling tror jeg kan godt fungere godt, mens når det gjelder å skape og bygge dialog så tror jeg det viktige er å være til stede der og da. At verdien ligger i å engasjere seg og jobbe sammen.
Et annet aspekt når det gjelder dialogrike samlinger hvor både underviser og studenter deltar, er dette med personvern. Så skap trygghet ved å være tydelig på og forklare de ulike elementenes funksjon, og vis skille mellom hva som skal skje her og nå, og hva som skal skje asynkront; «Denne timen nå skal vi ha sammen her og nå, og det er viktig at dere er til stede fordi det er her og nå saker og ting skjer. Og i tillegg skal vi ha ting som skal skje asynkront. Video dere skal se har fokus på formidling, og disse kan dere se flere ganger». Så prat med studentene, forklar, lytt og ha dialog.
6. Studentene mine kan ha dårlig bredbåndskapasitet… Hvordan kan jeg tilrettelegge for dette?
Her også tenker jeg at vi ofte faller litt tilbake til antakelser, og at vi antar at studentene har god bredbåndskapasitet fordi det har vi kanskje selv hjemme. Det er heller kanskje ikke alle som har mulighet for fast bredbånd på hybelen sin. Bredbånd er dyrt, så dette må vi ha forståelse for. Og her finnes det flere muligheter. Alt som er asynkront gjør det ofte mye lettere for studentene. Da kan de for eksempel dra til universitetet og laste ned video eller det de trenger. Vi som undervisere trenger heller ikke lage video i absolutt beste kvalitet, men at vi komprimerer videoklippene. Videre kan vi også tenke igjennom når er det nødvendig med video, kanskje det holder med lydklipp og presentasjonen i tillegg? Da sparer vi mye data, og kan også tilby samme kvalitet. Denne problemstillingen gjelder også internasjonale studenter. De har kanskje ikke den båndbredden som kreves for å streame video hele tiden. Så her vil det være viktig å minimere krav og datavolum så godt vi kan.
I høst tilbys ansatte ved NTNU flere kurs i Office365, flere direkte rettet mot undervisning. Det er fremdeles ledige plasser i Trondheim, Gjøvig og Ålesund – meld dere på!
Onsdag 15. mars var Læringsstøttesenterets rådgiver Silje Belsvik Taftø Keynote Speaker på BIBSYS-konferansens andre dag, med foredraget «Men kva har du lært? – Læring i teknologitette rom». Her kan du lese presentasjonen.
